oss 100 kroner!
Anne Kalvig spør i Klassekampen (2. desember) om Norges kvinnelobby ikke vet hva en kvinne er, siden kvinnelobbyen skriver på sin nettside at transkvinner er kvinner. Ane Stø unnskylder utsagn på NKLs nettsider med at siden har vært utsatt for hacking. Samtidig anklager hun Anne Kalvig for å ha kritisert dette og lager en karikatur av henne som selvopptatt og PR-kåt. Hvorfor?
Anne Kalvig har rett i at kvinnebevegelsen i Norge opptrer svakt i forhold til foreningen FRIs angrep på sentrale kvinnepolitiske saker.
Er det så vanskelig å si hva en kvinne er? Det er da åpenbart. Hvorfor skal det å være en kvinne defineres? Hvorfor forårsaker det stramme miner og pinlig taushet i 8. mars-møter når noen sier høyt det alle vet; at bare kvinner kan føde barn og være mødre og bare kvinner kan være lesbiske. Hvorfor er ordet kvinne plutselig blitt belastet. Et ord som må unngås og modifiseres ved en forstavelse, enten det nedsettende cis eller trans.
Ane Stø skriver at Ottar kjemper for kvinners saker, mot prostitusjon og vold mot kvinner. Det er riktig. Den beste appellen på årets 8 mars-markering i Oslo mot opphevelse av sexkjøpsloven, ble holdt av Ottar.
Allikevel, på 8. mars-parolemøte samme år, var det på håret at ikke legalisering av surrogati ble vedtatt som hovedparole etter forslag fra forening FRI/ Frikonglomeratet. Det ble derimot parolen «transkvinner er kvinner.»
Skal kvinnebevegelsen kjempe for «skeives rettigheter»? Nei, det skal den ikke. Ikke når disse rettighetene har som forutsetning og mål, tilgang og utnyttelse av kvinners kropp, for eksempel ved surrogati.
«Retten til å være den du er og elske den du vil» innebærer i konkret politikk å fjerne hallik, og sex-kjøpsloven og gjøre surrogati lovlig. FRI jobber også målrettet for polygami, det vil si at barn skal kunne ha fler enn to juridiske foreldre.
For å tilfredsstille de «skeive rettighetene» skal kvinner gjøres lovlig tilgjengelig som fødemaskiner og sexleketøy. Unnfangelse og fødsel bli et varebytte i en juridisk og bioteknologisk transaksjon. Det er konsekvensen av det grenseløse kjønns-og seksualitetsmangfoldet.
Hvert år mobiliserer Foreningen Fri til 8. mars med paroleforslag, som alle er et angrep på kvinnebevegelsens kjernesaker. Det vet Ane Stø og Helle Borgen.
På wikipedia er Norges kvinnelobby representert med en logo med pride-flaggets farger. Der kan vi lese at Norges kvinnelobby baserer seg på en interseksjonell tilnærming. Interseksjonell feminisme defineres på wikipedia som synonymt med inkluderende feminisme, det vil si en feminisme som inkluderer LHBTQ+ rettigheter. Representerer dette kvinnelobbyens definisjon av feminisme eller er det hacking? Om det første er tilfelle betyr det at norsk kvinnebevegelse ikke skjønner at den skeive bevegelsen frontet av foreningen FRI, er en fiende av kvinnebevegelsen, ikke en del av den.
Gro Finne, billedkunstner og tidligere medlem av Kvinnefronten.
En annen versjon av dette innlegget ble publisert som leserinnlegg i avisa Klassekampen.
