oss 100 kroner!
Oppvekst i Norge 5
Dr. philos Knut Erik Aagaard skrev en serie artikler i dagspressa fra midten av 1990-tallet og framover. Vi har valgt å presentere dem i en serie hver søndag i en del uker framover. Artiklene har emneknaggen @Oppvekst. – Red.
Dagbladet 26.05.1998
Volden i det norske samfunnet skal være femdoblet siden 1965. Den åpne, grove vold er alltid et isfjellsfenomen, for den består ikke av isolerte, tragiske enkeltskjebner, uheldige sammentreff av omstendigheter eller utenlandsk påvirkning, og særlig ikke når den øker i takt med andre store samfunnsbevegelser. Volden er strengt nasjonal.
Den synlige del av et isfjell er ikke så interessant. Den åpne, grove vold angår, relativt sett, så få mennesker. Men det er all grunn til å tro, som en utgangshypotese, at også alle andre miljøbetingede negative kulturtrekk er femdoblet i den samme periode, av rent statistiske grunner.
Vi kan ta for oss antall nevroser, rusmiddelskadde, barnemishandlere, koneplagere, skilsmisser, barnevernssaker, mobbeofre, skattesnytere, råkjørere og trikkesnikere og tenke oss at også de er femdoblet siden 1965.
Om vi tar et gjennomsnitt for 1965 av almendannelse, skolekunnskaper, høflighet, boklesning, gudstro, samfunnsmoral, medmenneskelighet, samt antall timer barn tilbrakte under betryggende oppvekstforhold, og dividerer dette tallet på fem, kommer vi etter all sannsynlighet frem til dagens nivå. Deler vi på ti, får vi nivået for år 2030, medmindre farten øker, og det gjør den.
Jeg rydder avisene for mars 1998: Johnny Olsen i skyteepisode. Fire 17-åringer overmanner to politimenn og låser dem inne på cellen. Rektor anmelder elev for vold mot sjetteklassing (engangstilfelle). 17-åring knivstukket i parkeringshus. 12-åring raner gammel dame på Torshov. Elev banket opp rektor. Slapp straff. 21-åring stakk politimann i magen i Horten. Klatret naken opp i lysmast. Desperat mann skyter vilt rundt seg på Konnerud. Mann truer med å skyte politiet på Klepp. Mann vifter med AG3 i Helgesens gate. To bevæpnede menn forskanser seg. Jenter på 13-14 beskytes med luftgevær. Skuddrama på pub i Oslo. 20-årig kvinne knivstukket i halsen. To væpnede bensinstasjonsran. Skudd i Kirkegata i natt. To kvinner (sic) på 17 og 18 truet med kniv, stjal kjole. 17-åring tilstår å ha tent på skolen sin. Den brant ned. Knivstukket i skolegården på Bjøråsen (enkeltstående tilfelle, slett ikke vanlig, sier politiet). Vektløfter går amok med øks. 15-åring tatt med skarpladd våpen. 5 unge tiltales for 8 barneran. Livstruende skadd etter knivstikking. 15-åring skadd i gjengbråk på Hauketo. Taxisjåfør knivstukket av 20-åring. Dessuten rapporterer mine tre aviser i tillegg om 15 groteske drap samme mars 1998.
Selv brakk jeg benet i mars 1965, det året det var så bratt. Jeg kan ikke huske at det sto noe i avisene om denslags den måneden. Noe må ha skjedd i mellomtiden. Noe veldig positivt, om det skal rettferdiggjøre de ledsagende kulturutviklingstrekk.
Enkelte fremskritt skiller seg ut som mulige parametre. Abort, utdanning og arbeid for alle ga kvinnefrigjøring og likestilling. Likestillingen muliggjorde svimlende skilsmissetall og fremtvang offentlig tilsyn for førskolebarn og skolefritidsordninger fra 0800 til 1700, tilsyn og ordninger uten nasjonale mål og metoder.
Grunnopplæringen ble forlenget, først med undomsskolen, deretter med videregående. Dermed ble det umulig for skoletrette å arbeide, gjøre nytte og innta en forpliktende holdning til samfunnet. Skoleverket utstyrte seg med en Mønsterplan fra 1967, som ved suksessive reformer overlot til den enkelte lærer å skrive læreplanen, litt uavhengig av de nasjonale opplæringsmål. Departementspedagogene, eller abdikasjonspedagogene, som vi kaller dem etter at de erklærte at en lærer ikke kan lære bort noe, synes – utover å skrelle kulturarven av barna – å ha som mål å hindre at de lærer noe som helst.
Skoleloven av 1976 hjemler og anbefaler integrering av alle funksjonshemmede barn, også de med svære atferdsvansker. Man kan spørre seg om læreren har utdannelse, læreplaner, økonomi og virkemidler til å håndtere en klasse for alle, enn si krefter.
I løpet av åttiårene ble kringkastingsmonopolet opphevet. Vi fikk et såkalt mangfold i eteren, der et fellestrekk likevel synes å være vold, rock og fravær av refleksjon. De frie medier er i dag mer ensrettende og vesentlig mindre oppbyggelige enn Fostervolls monolitt.
I den samme perioden gikk byborgerne over fra å være leieboere til å bli selveiere, hvilket med alle implikasjoner nødvendiggjorde vesentlig høyere familieinntekter. Nå er vi alle prisgitt renten. Vi lever på stupet.
