oss 100 kroner!
Av redaksjonen.
På samme tid som Adam Smith i 1770-årene populariserte loven om tilbud og etterspørsel, ble Amerikas forente stater til. Loven har lenge stått som et mantra innen amerikanernes forretningsideologi, og i våre dager får USA merke lovens nådeløshet på en ny måte.
Bankinstitusjoner og private investorer følger den samme tendensen: USAs statsgjeld er et upopulært investeringsobjekt. Har den rett og slett gått ut på dato. Ikke ennå, men tallenes ubarmhjertige tale er klar. For ti år siden eide utenlandske investorer omkring 43 % av den utestående amerikanske statsgjelden. I våre dager er denne andelen nede i rundt 30 %. Dette er ikke nødvendigvis en heldig utvikling for Washington.
Utlendingene ser nemlig ut til å ha mistet lysten på amerikansk statsgjeld. Tidligere var land som Storbritannia, Japan og Kina med på å drive opp etterspørselen, men nå er interessen langt kjøligere. Dette kan betraktes som en del av en global trend.
Tilbudet i taket
Samtidig som etterspørselen svekkes, har tilbudet skutt i været. Det amerikanske finansdepartementet har utstedt netto gjeld i størrelsesorden 2,2 billioner dollar i år. Dette er ny rekord, om man ser bort fra pandemiåret 2020.
Nå i høst ble en statlig auksjon over 30-års obligasjoner møtt med et skuldertrekk. Markedene lot seg skremme av dette, i frykt for flere forstyrrelser i balansen mellom tilbud og etterspørsel. Det er særlig banker og utlendinger – to grupper av ivrige stamkunder i dette markedet – som svikter.
Forsøk på kurskorrigering
Svikten i etterspørselen har fremprovosert en liten kursendring fra USAs finansdepartement. De utsteder i økende grad mer kortsiktige obligasjoner, ettersom det er større etterspørsel etter disse.
Samtidig har utenlandske investorer solgt seg kraftig ned i de lange obligasjonene. De seneste 12 månedenes utenlandske investeringer i den amerikanske statsgjelden beløper seg til rundt 300 millioner dollar, mens tallet for den foregående perioden var på 400 milliarder, korrigert for valutaendringer.
Et større bilde
Det er ikke bare den amerikanske statsgjelden som er blitt mindre populær. Det samme gjelder dollaren, selve symbolet på amerikansk lykke, velstand og internasjonal innflytelse. Dollarens globale hegemoni er i ferd med å undergraves, og i spissen for den villede svekkelsen av USAs globale økonomiske makt står en håndfull stater.
Dette er de såkalte BRICS-landene, en løs, men stadig mer sammensveiset allianse av land. Foreløpig omfatter BRICS Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika, men gruppen har nylig invitert ytterligere et halvt dusin land til å delta. Om alle de inviterte viser seg å dukke opp på festen, blir dette et kruttsterkt handelsforbund. Uansett påvirker BRICS-landenes valg også flere av deres øvrige handelspartnere, og med tiden vil de også påvirke USA.
Yuan-opptur og lokale initiativer
Kina har overtalt flere av utviklingslandene til å gjennomføre bilaterale transaksjoner i den kinesiske valutaen yuan, og ikke i dollar. Hvis BRICS-landene helt slutter å benytte dollar ved innbyrdes handel, vil dette påvirke de globale finanssystemene og forskyve maktbalansen. Som en følge av dette, vil dollaren bli satt under kraftig press.
Kineserne oppmuntrer dessuten sine handelspartnere til å styrke lokal valuta og kutte båndene til dollaren. Russland, India, Pakistan og Saudi Arabia er blant landene som i økende grad gjennomfører handelstransaksjoner i lokal valuta.
Egypt og Etiopia er inviter inn i BRICS-varmen, og også i Afrika er det flere land som signaliserer at de vil satse hardere på lokal valuta. Land som Kenya og Nigeria følger utviklingen med argusøyne og kan komme til å kaste seg på avdollariseringstoget nå som BRICS-lokomotivet får opp dampen.
Seigpining
BRICS-landene går ikke inn for en plutselig avskaffelse av dollaren. Det de satser på, er en langsom forvitring, ved i økende grad å gjennomføre handel med et stadig større antall land i andre valutaer enn den sagnomsuste dollaren. Det er ikke et frontalangrep vi er vitne til, men en langsom undergraving av fundamentet for dollarens verdenshegemoni.
For 12 år siden skrev forskning.no at dollarens dominans sto for fall, men at ingen valuta sto klar til å ta over. For det første ser det nå til at det kan være summen av en rekke lokale valutaer som kan ta over, og for det andre kan det også dukke opp en reell utfordrer. BRICS-landene har skissert opprettelsen av en helt ny oppgjørsvaluta. Man ser allerede at den globale maktbalansen er i ferd med å forskyves, og med opprettelsen av en slik valuta kan endringen av det økonomiske verdensbildet virkelig skyte fart.
