Som en innledning til den oppsiktsvekkende artikkelen nedenfor i den israelske avisen ‘Haaretz’, turde det være greit å vite:
‘Haaretz’ er en av de ledende israelske avisene og har et rykte for uavhengig og kritisk journalistikk. Den er kjent for å publisere artikler og meningsytringer som er kritiske til Israels politikk og holdninger i enkelte spørsmål, spesielt når det gjelder saker som angår konflikten mellom Israel og Palestina.
Selv om ‘Haaretz’ ikke er den mest utbredte israelske avisen og derfor kanskje ikke like ‘mainstream’ som en rekke andre, har den en betydelig leserbase og en viktig rolle i israelsk medie- og offentligrelatert debatt. Avisen er kjent for å gi spalteplass til et bredt spekter av synspunkter og er ikke nødvendigvis ensidig i sin dekning.
Som medieorganisasjon har ‘Haaretz’ spilt en viktig rolle i å belyse og debattere komplekse spørsmål som angår Israel og Midtøsten, og det gir ofte en plattform for journalister og kommentatorer med ulike perspektiver. Dette gir leserne muligheten til å få innsikt i ulike synspunkter og delta i en bredere diskusjon om israelske politikk og samfunnsspørsmål.
Så til artikkelen (oversatt av Terje Sørensen):
For å beholde verdens støtte spiller Israel opp humanitær hjelp til Gaza
Amir Tibon og Jonathan Lis, Haaretz, 1. november 2023
Den betydelige endringen de siste dagene i Israels offentlige holdning til det å bringe mat, vann og medisinsk utstyr inn i Gazastripen, stammer fra en forståelse av at kritikken av operasjonen bare vil vokse. Målet nå: Å skille mellom innførsel av humanitær hjelp og drivstoff.
Israel har de siste dagene lagt vekt på sitt engasjement i å la humanitær hjelp komme inn på Gazastripen, for å beholde internasjonal støtte og legitimitet for sin militære operasjon mot Hamas.
Dette står i kontrast til erklæringene fra statsminister Benjamin Netanyahus kontor i de første dagene av kampene, som sier at bistand ikke har noe med Israel å gjøre og bringes inn på Gazastripen uten Israels involvering. Minister for strategiske anliggender, Ron Dermer, statsministerens fortrolige, anslo søndag i intervjuer for amerikanske medier at frekvensen av forsyninger som kommer inn på Gazastripen vil øke til 100 lastebiler om dagen.
Mellom mandag og tirsdag publiserte generalmajor Ghassan Alian, koordinator for regjeringsaktiviteter i territoriene (COGAT), to innlegg på sosialmedieplattformen X (tidligere Twitter), der antallet humanitære hjelpebiler som kom inn på Gazastripen ble fremhevet. Innleggene var på engelsk og utformet for å understreke for internasjonale observatører det store omfanget av bistand, slik Israel ser det, inn på Gazastripen i krigstid.
Ett innlegg fremhevet det faktum at 80 lastebiler kom inn den dagen, og et annet spesifiserte økningen i antall lastebiler som kom inn i løpet av helgen.
I løpet av de første tre ukene av krigen var det ingen slike innlegg på COGATs konto, men bare materiale fra Israels forsvarsstyrker og utenriksdepartement om grusomheten i Hamas-angrepet. Utenriksdepartementets offisielle redegjørelse postet også tidlig i uken, handlet om 108 lastebiler med mat, vann og medisinsk utstyr.
Generelt har den israelske offentlige holdningen til levering av humanitær hjelp endret seg vesentlig ettersom kampene har vedvart. Den 8. oktober, én dag etter det morderiske angrepet på Gazas grensesamfunn, beordret sikkerhetskabinettet «en stans i forsyningen av strøm, drivstoff og varer» til stripen.
Diplomatiske kilder forklarte da at dette er en langsiktig beslutning som har til hensikt å øke presset på Hamas, som en del av kampens tåke, og å forsøke å presse organisasjonen til å løslate gislene.
Men på denne fronten legger den amerikanske administrasjonen konstant press på Netanyahu og det politiske sjiktet, og etter president Bidens besøk tillot Israel åpningen av Rafah-overgangen (på Gaza-Egypt-grensen) for å bringe inn en begrenset mengde forsyninger. Men høytstående israelske personer har de siste dagene gjort det klart at Israel ikke vil gi noen hjelp selv, men heller overlate den oppgaven til giverlandene.
Denne beslutningen hadde et eneste unntak: Denne uken besluttet sikkerhetskabinettet å tillate tilførsel av vann fra Israel inn i enklaven gjennom et eksisterende rør, etter at det viste seg at lastebilvann via containere gjennom Rafah-overgangen ikke vil oppfylle områdets behov for rent vann. En politisk kilde gjorde det klart at Israel nå jobber med å overføre ansvaret for vannforsyningen til et tredjeland også.
Den israelske beslutningen om nå å offentliggjøre omfanget av nødhjelp inn til Gazastripen uttrykker en forståelse blant Netanyahus nære krets om at de kommende dagene forventes å bringe intensivert internasjonal kritikk av Israel. Dette etter hvert som operasjonen på Gazastripen utdypes og den forverrede nøden til Gazas sivile, hvorav hundretusener har forlatt sine hjem nord på Gazastripen og dratt til midlertidige leirer sør i landet.
Spørsmålet om bistand har ført til tvister i sikkerhetskabinettet de siste dagene. I motsetning til krigskabinettet – som bare inkluderer Netanyahu, forsvarsminister Yoav Gallant, minister Dermer og minister Benny Gantz og Gadi Eisenkot – inkluderer det regulære kabinettet også ytrehøyreministrene Itamar Ben-Gvir (Otzma Yehudit) og Bezalel Smotrich (religiøs sionisme) og andre ministre fra Likud. Det bredere forumet kritiserte utvidelsen av bistanden til Gaza, og Netanyahu og Dermer måtte forsvare beslutningene, og forklare den store betydningen USA tilskriver saken.
Israels hovedmål nå er å skille mat, vann, medisinsk utstyr og andre humanitære behov fra etterspørselen etter å slippe drivstoff inn på Gazastripen. Israel anslår at hvis det blir gjort, vil dette kravet bli utnyttet av Hamas til å mate generatorene som betjener organisasjonens nett av underjordiske tunneler. – Det er bedre for oss å gå med på alle amerikanske krav om bistand, så lenge vi kan holde stand i spørsmålet om drivstoff, sier en sikkerhetskilde i diskusjonene om saken til ‘Haaretz’.
Den originale artikkelen i Haaretz:
Israel Plays Up Humanitarian Aid to Gaza to Retain World Support
Oversatt av Terje Sørensen, pensjonert advokat
