Wall Street Journal melder at Kiev frykter å ikke ville kunne betale sine statsansatte i november hvis USA slutter å sende penger. Vi omtalte artikkelen i går, men her ser vi på den i større detalj.
Den ukrainske regjeringen kan oppleve pengemangel og havne i en situasjon der de ikke er i stand til å utbetale lønninger dersom Kongressen i USA ikke makter å godkjenne videre pengestøtte til den ukrainske økonomien. Dette meldte Wall Street Journal (WSJ) tirsdag 3. oktober.
Med bakgrunn i kontakt med ukrainske og amerikanske tjenestepersoner, kommenterer WSJ at en plutselig stans i den amerikanske bistanden kan øke misnøyen i Ukraina og legge ytterligere press på landets president Volodymyr Zelenskyj.
Nedskjæringer over hele linja
Den hardt pressede ukrainske regjeringen vil trolig måtte bestemme seg for hvilke tjenester og hvilke lønninger det må skjæres ned på for å kunne holde det gående. Ifølge Wall Street Journal betaler USA og andre giverland lønningene til omkring 150 000 embetsmenn i Ukraina. I tillegg betaler de lønningene til over en halv million lærere, professorer og skolearbeidere. Også utgifter til helsetjenester dekkes av utenlandsk pengestøtte.
Les: Norge gir to milliarder kroner til drift av den ukrainske staten
En amerikansk tjenestemann fortalte nyhetsmediet at US Agency for International Development (det amerikanske byrået for internasjonal utvikling) i oktober skal behandle en pengeoverføring i 1,15 milliarder dollar gjennom Verdensbanken. Det forutsetter at Kiev kan bevise at den forrige overføringen ble brukt på riktig måte.
Pengebingen tømmes
Ukraina har trolig midlene som skal til for å holde det gående ut oktober. Deretter kan det bli langt mer krevende hvis den utenlandske bistanden skulle tørke ut. Ut ukrainsk tjenesteperson WSJ har vært i kontakt med fortalte at regjeringen har noen reserver i bakhånd til bruk i november og desember. Dersom kontantstrømmen skulle avta etter dette, kan situasjonen bli svært alvorlig.
Artikkelen i WSJ ble publisert i etterkant av den amerikanske Kongressens vedtak om en 45-dagers lov om statlig finansiering. Vedtaket som ble fattet ved utgangen av september utelot all statlig bistand til Ukraina. Dette ble gjennomført på tross av Biden-administrasjonens ønsker om at kontantrømmen til det krigsherjede landet forblir uavbrutt.
Blant republikanske lovgivere øker motstanden i stadig sterkere grad mot overføringer av amerikanske skattebetaleres dollar til regjeringen i Kiev. De insisterer i stedet på at Washington bruker disse pengene på å løse vedvarende problemer innenlands.
Ifølge BBC understreket den kontroversielle kongresskvinnen Marjorie Taylor-Green den voksende republikanske motviljen mot finasieringen av Ukrainas krigføring med replikken «Ukraina er ikke den 51. delstaten i USA».
På ukrainsk side får disse nyhetene en blandet mottagelse. Fra landets parlamentsmedlem Oleksij Hontsjarenko hører BBC at den suspenderte finansieringen skaper vesentlig bekymring for ukrainske myndigheter: Resultatet av «avstemningen i den amerikanske kongressen er urovekkende. USA sa at de ville være med Ukraina så lenge det trengs, og se nå hvordan støtte til Ukraina er ekskludert fra stop-gap-avtalen. Dette er urovekkende, ikke bare for Ukraina, men også for Europa også».
Hva med Norge? Når både Washington og Brussel nøler, vil Norge fortsatt øse ut milliarder som før?
Duket for forhandlinger?
Siden Russlands invasjon i Ukraina i februar 2022 har Kiev mottatt mer enn 185 milliarder dollar i militær, humanitær og statlig bistand fra USA og EU. Likevel har Zelenskyj-administrasjonen bedt om mer støtte. Ifølge den ukrainske finansministeren Serhii Martsjenko forventes det ytterligere 42 milliarder dollar fra internasjonale givere neste år.
Politico bemerket nylig at den internasjonale støtten til Ukraina kan komme til å avta. Både i USA og i EU har man innsett at de begynner å gå tomme for våpen det er mulig å sende. Også NRK melder om at krigføringen tømmer vestlige våpenlagre.
CNN: Ousting of US House speaker darkens outlook for Ukraine aid as funds dry up
Det er ikke bare i USA at bistand til Ukrainas krigføring faller ut av budsjettene. Slovakias nye statsminister Robert Fico har lovet å stanse bistanden til Ukraina, mens Ukrainas vedvarende diplomatiske krangel med Polen ikke ser ut til å få noen snarlig utgang. Alt dette er tegn til at Kiev snart må vurdere å gå i forhandlinger med Moskva. Men Russland er lite interessert i forhandlinger nå.