Lovforslaget ble vedtatt timer før fristen ved midnatt på lørdag, og avverget en nedstengning av staten, og vil finansiere staten på nåværende utgiftsnivåer frem til midten av november.
Anti-War, 30. september 2023
Oppdatering: Før midnatt signerte president Joe Biden den midlertidige finansieringsloven.
En delvis «nedstengning» av den føderale staten, som syntes uunngåelig midt under kamper om utgifter i begge kamrene i Kongressen, ble avverget etter at Representantenes hus og Senatet lørdag kveld vedtok en stop-gap-finansieringslov uten noen Ukraina-bistand. Lovforslaget ble vedtatt før fristen ved midnatt, og vil finansiere regjeringen frem til 17. november, på utgiftsnivå med 2023.
Som et resultat av økende republikansk motstand mot massive utgifter til Det hvite hus sin stedfortrederkrig med Russland, ble bistand til Kiev droppet fra ledelsen i Representantenes hus sin fortsatte resolusjon, sammen med utgiftskuttene til ulike offentlige etater og ytterligere midler til grense-sikkerhet, ønsket av republikanerne.
For å sikre vedtak av lovforslaget trengte Speaker of the House, Kevin McCarthy (R-CA), støtte fra den andre siden på grunn av at GOP-motstand mot en kortsiktig finansieringslov utelukket Speakerens knappe flertall.
«Vi skal være de voksne i rommet. Og vi kommer til å holde regjeringen åpen», sa McCarthy.
Under et møte bak lukkede dører på Capitol, oppfordret mange republikanere i Representantenes hus sine partifeller til å finne en måte å forhindre «nedleggelsen» med tanke på noen skremmende gjenvalg neste år, rapporterte Associated Press.
Utgiftspakken ble godkjent i Representantenes hus med 335 mot 91 stemmer, med 90 republikanere og bare én demokrat imot. Så i en avstemning på 88-9, vedtok også Senatet lovforslaget. Den fortsatte resolusjonen inkluderer ytterligere 16 milliarder dollar til naturkatastrofer, med en egen avstemning om Ukraina-hjelp forventet snart.
Ifølge representanten Matt Gaetz (R-FL), som stemte mot finansierings-forslaget lørdag kveld, var denne avtalen om krigen del av en hemmelig avtale, inngått uten GOP-medlemmenes viten før lørdagens avstemming, mellom McCarthy og demokratene.
«Jøss. McCarthy inngikk en Ukraina-avtale med demokratene og fortalte det ikke til republikanerne i Representantenes hus før etter at hans resolusjon var vedtatt. Mer svik», skrev Gaetz på X, tidligere Twitter. Gaetz har også varslet at han vil sende inn et forslag om en avstemning for McCarthys avgang.
Før avstemmingen lovet Senatets minoritetsleder Mitch McConnell, en ivrig tilhenger av stedfortrederkrigen mot Kreml, at «jeg har sagt meg villig til å fortsette å kjempe for mer økonomisk og sikkerhetsbistand til Ukraina.»
Senator Michael F. Bennet (D-CO) forklarte at han kort holdt opp saksbehandlingen fordi han insisterte på at senatets ledere skulle utstede en uttalelse «som understreker at vi skal tilbringe de neste 45 dagene med å jobbe sammen for å vedta en robust Ukrainahjelpepakke». Senatets ledelse, fra begge partier, kom deretter med nettopp en slik uttalelse.
Senator Mike Rounds (R-SD) forsikret at Senatet ville stemme over en annen Ukraina-hjelpepakke «i svært kort rekkefølge», som del av en større finansieringspakke for Pentagon eller som et frittstående lovforslag. Han sa også at han er trygg på at Representantenes hus vil få de stemmene som er nødvendige for Kievs fortsatte støtte i krigen mot Russland.
Det hvite hus har bedt om ytterligere 24 milliarder dollar til våpen og annen hjelp til Ukraina. USA har allerede lovet $ 113 milliarder til krigen i Ukraina, hovedsakelig i militærbistand, med rundt $ 100 milliarder i våpen og militært utstyr som har blitt overført til Ukraina av USA og landets allierte. Forsvars-minister Lloyd Austin, sammen med hauker i den lovgivende forsamlingen, har gjentatte ganger erklært at den amerikanske politikken er ment å «svekke» Moskva og lamme landets militære.
Men lørdagens avstemning kom samtidig som Kievs etterlengtede motoffensiv har mislyktes fullstendig, der ukrainske styrker har tatt massive tap i personell og utstyr, uten å oppnå noen betydelige gevinster. Anslag tyder på at Ukrainas tap skjøt i været midt i den mislykkede kampanjen, med titusenvis av soldater som ble drept de siste månedene.
Utover strategiske nederlag har stedfortrederkrigens popularitet blitt sterkt redusert blant amerikanske velgere. I august avslørte en CNN-meningsmåling at de fleste amerikanere er imot ytterligere bistand til Ukraina, med 55% av alle respondenter og 71% av republikanerne som sa at kongressen ikke burde godkjenne flere utgifter.
Samtidig avviser Joe Biden-administrasjonen oppfordringer om å forhandle om våpenhvile og ønsker heller å eskalere krigen. USA bistår Kievs utallige droneangrep på Krim og det russiske fastlandet, inkludert Moskva, ved å besørge den nødvendige målrettings-etterretningen.
Samtidig pøser Washington klasebomber inn i Ukraina, som er forbudt av de fleste land og beryktet for å drepe sivile, samtidig som de sender Abrams-stridsvogner bevæpnet med giftig ammunisjon med utarmet uran, knyttet til kreft og fødselsskader.
Det hvite hus forbereder seg på snart å forsyne Kiev med langtrekkende ballistiske missiler, som krysser Russlands «røde linje». Pentagon forventes å sende Ukraina klasebombevarianten av Army Tactical Missile System (ATACMS), som har en rekkevidde på nesten 200 miles.
Tidligere i år avslørte Discord Leaks at Ukrainas president Volodymyr Zelensky ønsker å bruke «langdistanseraketter for å treffe mål innenfor Russlands grenser».
Connor Freeman er assisterende redaktør og skribent ved Libertarian Institute, som primært dekker utenrikspolitikk. Han er medvert på podcasten Conflicts of Interest. Hans skriving har blitt publisert i medier som Antiwar.com, Counterpunch og Ron Paul Institute for Peace and Prosperity. Han har også dukket opp på Liberty Weekly, Around the Empire og Parallax Views. Du kan følge ham på Twitter @FreemansMind96.
Først publisert av Anti-War.
Congress Passes Stop-Gap Spending Bill, McCarthy Makes Deal For Separate Vote on Ukraine Aid
Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad
Se talen til Rand Paul i Kongressen: