oss 100 kroner!
Det er galt å «industrialisere» dyrene våre. Samt å påtvinge dem livsbetingelser i strid med deres grunnleggende biologi.
Klimamelk: Nylig fikk jeg spørsmålet: Hva synes du om klimamelk? Jeg svarte med begeistring at dette må være veldig bra. Jeg tenkte at noen har tatt til vettet og begynt å selge helmelk fra kyr som lever på beite i pakt med naturen. Der dyrene bidrar til det økologiske kretsløpet av næringsstoffer og klimagasser.
Jeg ble opprørt og forbannet da det gikk opp for meg at «klimamelk» blir markedsført med orwelsk nytale: Løgn er sannhet og sannhet løgn.
Klimamelk blir markedsført under falskt flagg.
Klimamelk er det stikk motsatte av hva jeg først trodde
Klimamelk er avfettet melk fra kyr som er blitt tuklet med i den hensikt å redusere den naturlige produksjonen av metan i vomma. Metan er et sluttprodukt som dannes når mikrobene i vomma fermenterer og bryter ned gras til spaltningsprodukter som dyret kan gjøre nytte av. Dette er den mest unike egenskapen for alle drøvtyggere.
Når denne prosessen går som den skal i et friskt dyr på beite, er metan ett av de uunngåelige sluttproduktene som kua ikke kan utnytte, men kvitter seg med når den raper (hjorter). Metan er en pålitelig indikator på at vomma er fullstendig fri for oksygen (strikt anaerob). Og at fermenteringsprosessen foregår slik den skal og har foregått hos drøvtyggere i hele evolusjonshistorien.
Det «grønne» skiftets villfarelser
Fortellingen om det «grønne» skiftet trumfer økologisk sunn fornuft og logikk. Utslipp av klimagasser (CO2 og metan) må stanses uansett hvor gassen kommer fra, og om de skriver seg fra naturens kretsløp. Gass fra ku-vomma blir satt i samme bås som klimagassutslippene fra industri, bilkjøring, krig og annen menneskelig virksomhet som har økt dramatisk de siste generasjoner.
Kua har derimot vært med oss til alle dager, og drøvtyggerne har spilt en sentral rolle for økologisk balanse på jorden. I den anti-økologiske epoken vi er inne i, er folk kommet så langt på avveie at de godtar at kua får fôrtilskudd som forstyrrer fermenteringen i vomma. For produsenten av miljømelk er det nok et spørsmål om kommersiell opportunisme. Det gjelder å bli oppfattet som «grønn» og «miljøbevisst».
Konsekvenser av å tukle med den naturlige fermenteringsprosessen i vomma
Vomma er et stort fermenteringskammer/gjæringstank hvor gras/grovfôr blir bearbeidet og omdannet til nedbrytningsprodukter som kua nyttiggjør seg. Det er bare drøvtyggerne som er utstyrt med denne livsviktige mikrobiologiske prosessen. Selve grunnlaget for at mennesker trenger drøvtyggerne for mat. Vi må ikke tro at vi uten konsekvenser for dyrets helse og sammensetning av melken kan tukle med en så unik prosess.
Det er galt å «industrialisere» produksjonsdyrene våre. Samt å påtvinge dem livsbetingelser i strid med deres grunnleggende biologi. Det kan saktens innvendes at kyr som får fôrtilskudd som reduserer metanutslipp fra vomma utnytter fôret og melker like godt som andre kyr. Men en fôrtilsetning som forstyrrer fundamentale mikrobiologiske prosesser i tarmen, vil nødvendigvis ha negative virkninger på andre fysiologiske prosesser og på sammensetningen av melk og kjøtt. Det vet vi mye om fra humanmedisinen.
Hemming av metan-produksjon i ku-vomma med nitro-oksy-propanol
Dannelsen av metan skjer bare når vom-innholdet er helt fritt for oksygen, strikt anaerobt. Og de mikrobiologiske prosessene foregår som i et friskt dyr. I tillegg til metan, blir det dannet organiske syrer og andre næringsstoffer som blir sugd opp og som dyret utnytter. Dannelsen av metan, hydrogengass og CO2 er biokjemisk sett uunngåelige konsekvenser av den naturlige, mikrobiologiske bearbeidingen av ufordøyelig gras til fordøyelig næring.
Det er ikke noe problem å påvirke dette mikrobiologiske økosystemet slik at det ikke lenger produserer metan. Det kan for eksempel gjøres med nitrat. Nitrat «forgifter» denne prosessen ved å favorisere bakterier som blir 10-20 ganger mer energieffektive enn de livsnødvendige strikt anaerobe i vomma. Bakterier som produserer metan blir dermed utkonkurrert, og vomma slutter å fungere som den skal. Dette økologiske sammenbruddet kan være dødelig for drøvtyggere. Bønder vet at sauene ikke må slippes på beite like etter nitratgjødsling. Nitrat er altså ikke giftig i seg selv.
Vommas bakterier er ingen god indikator på helse
Fôrtilskuddet i miljømelken –nitro-oksy-propanol – hemmer den naturlige metanproduksjonen i ku-vomma på samme måte som nitrat. Dette fôrtilskuddet spaltes sakte i vomma og frigjør nitrat som blir brukt av bakteriene som utkonkurrerer de metanproduserende bakteriene. Nitrat forbrukes av bakterier etter hvert som det frigjøres.
I humanmedisinen kalles en slik forstyrrelse for dysbiose.
Noen hevder at bakterieinnholdet i vomma er like høyt hos dyr som har fått nitro-oksy-propanol som hos normale dyr. Det er ingen god indikator på at alt står vel til i vomma. Det betyr bare at forholdet mellom artene har forskjøvet seg, og at de metanproduserende artene er utkonkurrert. I humanmedisinen kalles en slik forstyrrelse for dysbiose.
Biogass og tarmmikrobiomet
I biogassanlegg er produksjonen av metan hovedsaken. Jeg er nokså sikker på at nitro-oksy-propanol, i likhet med nitrat, vil «forgifte» biogassanlegg ved at metanproduserende bakteriene blir utkonkurrert. Jeg har selv gjennomført studier (upubliserte) som har vist at alle livsviktige anaerobe bakterier i tykktarminnholdet hos mennesker blir utryddet av nitrat. Virkningen er lett å forklare, nærmest å regne som en mikrobiologisk og biokjemisk grunnlov. Heldigvis fraktes ikke nitrat som vi får i oss fra maten helt fram til tykktarmen før mesteparten blir sugd opp.
Konklusjon om miljømelk
Klimamelk blir markedsført under falskt flagg. Produktet er neppe å foretrekke framfor melk fra kyr som fungerer i pakt med naturen. Jeg håper ikke at miljømelk vil ønskes av andre enn dem som tror på den miljøpolitiske villfarelsen at ku-rap er en trussel for mot klimaet.
Men villfarelsen gir kommersielle muligheter for opportunister.
Mer om klimamelk og melk
Fôret til “miljømelk”: – Ikke for dyra, ikke for økologi
Se hva vi fant på Meny i Oslo: A2-melk!
Melkeprisene: – De gjør meg forbanna
Raa har doktorgrad i organisk kjemi fra Universitetet i Utrecht. Raa er medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi og Norges Tekniske Vitenskapsakademi. I 2010 ble Raa utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden for forskning og utvikling innen den biomarine sektor.
Denne artikkelen ble først publisert av hemali.
