I en nylig tale til israelere sa Netanyahu: «Du må huske hva Amalek gjorde mot deg».
Amalek er en gammeltestamentlig skikkelse, jødenes hovedfiende. Fra første Samuelsbok 15:3:
«Gå og slå Amalek [og Jerim], og ødelegg alt han har; og gi ham ingen nåde, men drep både mann og hustru, både gutt og spebarn, både okse og sau, både kamel og esel.»
En avhoppa leder for en fundamentalistisk jødisk skole – en Yeshiva – forklarer her (video).
Netanyahu er ikke jødisk fundamentalist. Men han bruker dette i en tale til hele den jødiske befolkninga. For han veit at dette slår også blant sekulære, urbane og moderne personer i Det Utvalgte Folk. Mer om det nedenfor.
Den tidligere sefardiske sjefsrabbineren i Israel, en av de mest respekterte rabbinerne i forrige generasjon, sa det slik:
«Ikke-jøder blei født bare for å tjene oss. Utenom dette har de ikke noen plass i verden, de er her bare for å tjene Israels folk ( …. ) De er tjenerne hans – det er derfor de får et langt liv, for å arbeide flittig for jøden sin. Hva trenger en ikke-jøder til? – De vil arbeide, de vil pløye, de vil høste. Mens vi (jødene) vil sitte som en godseier og ete. Derfor blei ikke-jødene skapt.»
Dette uttalte Ovadia Yosef. Som døde i 2013 og blei fulgt til grava av 850.000 mennesker. Han var øverste religiøse autoritet i Israel 10 år tilbake. Se Wikipedia.
La oss nå forestille oss noe tilsvarende i Norge. At for eksempel biskop og dr. theol. Olav Fykse Tveit, preses i Bispemøtet, skulle ha uttalt: «For oss kristne ariere er andre å betrakte som husdyr og slaver. Ellers har de ingen plass i verden. Vi kan rolig lene oss tilbake mens de gjør arbeidet for oss.»
På denne bakgrunn: Det er for mye ønsketenkning blant ikke-religiøse vestlige Palestina-sympatisører. De vil så gjerne tro at jødisk etnosjåvinisme bare er utbredt i de sterkt religiøse miljøer. Men overmenneskementaliteten – og dens tvilling: empatimangelen med «de andre» – finnes overalt, fordi den er så sterkt innsosialisert og fordi den gjennomsyrer kulturen og historien på utallige måter.
Nå er det et økende antall jøder som erkjenner dette, og de fortjener all støtte. Men de er fortsatt en liten minoritet. Der ligger det grunnleggende problemet.
Det trengs muligens flere generasjoners samtale og sjølransaking blant jøder for å få løst dette. Men det hadde hjulpet med ytre politisk og økonomisk press slik verden gjorde overfor Sør-Afrikas apartheid-regime.
