oss 100 kroner!
Det gjelder i Norge, og det gjelder i Europa. Alle land som er koblet sammen i denne dysfunksjonelle energipolitikken, der politiske vedtak utfordrer naturens lover (og taper). I morgen er vannkraftbastionen Sør-Norge med fjellheimen og regnværet i Telemark, Agder, Rogaland og Vestlandet sør for Sognefjorden dyrest i Europa.
Dette skriver Eivind Salen i Motvind Norge på Facebook.
England og Storbritannia er riktignok dyrere, men de har aldri satset noe særlig på elektrisk kraft og dessuten har de sendt ut industriproduksjonen sin. De vil så godt som alltid være dyrere. Det er giftig av norske Statnett å anbefale norske politikere å koble oss på det landet der. Hva Statnett har som motiv, ser vi når de nå mulig meldte seg inn i interesseorganisasjonen for alle som vil tjene penger på kraftproduksjon i Norge, med tilgang på arealer, naturressurser og subsidier det medfører.
Subsidiert, selvsagt – fellesskapet betaler
Salen viser til at den samme politikken i Tyskland fører til at landet bygger solcelleanlegg over dyrkbar jord. Jorda kunne gjort god nytte av fotosyntesen, mens solkrafta i Tyskland er heller så som så. For å holde på med dette trenger den tyske solbransjen 6,3 milliarder euro i subsidier.
Salen skriver:
Samlet er finansieringsbehovet for den fornybare energien i 2024 i Tyskland på 10,6 milliarder euro. Det er 125,3 milliarder norske kroner. Til sammenligning legger det norske statsbudsjettet opp til 57 milliarder kroner til høyere utdanning, forskning og fagskoler.
Salen legger ved et par illustrasjoner som illustrerer denne dysfunksjonelle politikken, blant annet denne:
Nylig krevde landsmøtet i Fellesforbundet at Norge går ut av Acer og EUs energiunion.
Dette skriver Fri Fagbevegelse, som fortsetter:
Strøm skal være et konkurransefortrinn for norsk industri, krever et samlet Fellesforbund.
– Dette er et oppgjør med den markedsbaserte kraftpolitikken. Det er en svært tydelig marsjordre til ledelsen, sier Atle Tranøy. Han har i en årrekke vært en viktig tillitsvalgt i industrien.
I tillegg vedtok forbundet at:
- Strøm skal være en strategisk samfunnsressurs under demokratisk kontroll.
- Prisdannelsen i kraftsystemet må settes med basis i produksjonskostnadene, ikke slik dagens børsdrevne marked fungerer, der prisen styres av høyeste budgiver i Europa.
- Strøm er en strategisk innsatsfaktor for industrien og et grunnleggende gode for husholdningene.
Men klarer fagbevegelsen å reise den kampen som skal til for å gjennomføre denne politikken?
