Nylige kommentarer fra en velstående australsk eiendomsutvikler ved navn Tim Gurner går viralt på sosiale medier akkurat nå på grunn av den uvanlige åpenheten han diskuterer de iboende interessekonfliktene mellom arbeiderklassen og arbeidsgivere på. Han sier arbeidere som har blitt late og arrogante under Covid trenger å oppleve økonomisk smerte i form av arbeidsledighet for å tøyle dem og sette dem på plass.
Gurner, som med en nettoformue på 912 millioner dollar er rangert av Australian Financial Review som den 154. rikeste personen i Australia, uttalte dette på Australian Financial Review Property Summit tirsdag.
«Du vet, tradies [australsk slang for håndverkere] har definitivt redusert produktiviteten,» sa Gurner. «De har fått mye betalt for å ikke gjøre for mye de siste årene. Og vi er nødt til å innse at det er blitt slik. Jeg tror problemet vi har hatt er at vi har folk som bestemte seg for at de egentlig ikke ville jobbe så mye lenger etter Covid.»
Gurner fortsatte:
«Vi må minne folk på at de jobber for arbeidsgiveren, ikke omvendt. Vi må se arbeidsledigheten øke, arbeidsledigheten må opp i 40–50 prosent. Etter mitt syn må vi se smerte i økonomien. Jeg mener, det har vært en systematisk endring der ansatte føler at arbeidsgiveren er ekstremt heldig som har dem i motsetning til omvendt.»
«Så det er en dynamikk som må endres. Vi må drepe den holdningen, og det må komme gjennom å skade økonomien, som er det hele den globale verden prøver å gjøre. Regjeringene rundt om i verden prøver å øke arbeidsledigheten, for å få det til en slags normalitet, og vi ser det. Jeg tror alle arbeidsgivere ser det nå.»
«Jeg mener, det er definitivt massive permitteringer og folk snakker kanskje ikke om det, men man permitterer definitivt folk og vi begynner å se mindre arroganse i arbeidsmarkedet, og det må fortsette, fordi det vil fosse ut over hele kostnadsbalansen.»
Det er ikke ofte du ser et medlem av den herskende klassen avsløre sin fiendtlige, slavemester-holdning til arbeiderklassen så transparent. Kanskje ble Gurner litt for uforsiktig med å vise seg frem foran sine rike venner på et forum som, som det meste som skjer i Australia, aldri vekker særlig internasjonal oppmerksomhet. Men det ville heller ikke være første gang Gurner skapte overskrifter ved offentlig å uttrykke sin forakt for vanlige arbeidsfolk. I 2017 skapte han et meme (en idé eller formulering som sprer seg viralt, o.a.) for å legge skylden på de økonomiske kampene til millennials på ideen om at de bruker for mye av pengene sine på avokadotoast.
(Millenniumsgenerasjonen (fra engelsk: millennials) er et begrep som brukes om generasjonen født fra starten av 1980-årene til midten av 1990-årene, det vil si den den generasjonen som var barn og ungdommer på slutten av 1990-årene og begynnelsen av 2000-tallet, rundt årtusenskiftet.)
Enten han hadde til hensikt at uttalelsene hans skulle få oppmerksomhet eller ikke, har Gurner gått viralt igjen, og motstandere av den status quo han trives med har vært raske til å utnytte kommentarene hans.
«Jeg liker å undervise i venstreorientert teori like mye som hvem som helst annen, men jeg kan sjelden gjøre det bedre for å forklare sammenhengen mellom kapital og sosialpolitisk dominans enn ved å bare peke på hva gutta i hovedstaden gjør og sier,» heter det i en populær tweet av Georgetown professor Olúfẹ́mi O. Táíwò.
«Når marxister sier at kapitalismen, for å fungere, bokstavelig talt trenger arbeidsledighet og hjemløshet for å holde lønningene nede for å sikre tilfredsstillende lønnsomhet og opprettholde en sosial kontroll over arbeiderklassen, ikke hør på oss, hør på kapitalistene,» heter det i en annen populær deling av Gurner-videoen.
Gurners uttalelser er uvanlige i sin ærlighet og i sin innrømmelse av at arbeidsledighet er et våpen fra den herskende klassen for å tvinge arbeidere til å jobbe hardere for mindre lønn, men hans fremstøt for å redusere sysselsettingen er også helt i tråd med hva innflytelsesrike økonomer som Larry Summers, Ben Bernanke og Olivier Blanchard har sagt de siste månedene. Arbeidere som tjener mer penger blir sett på av den herskende klassen som et sært problem som må fikses via økonomisk smerte i stedet for en god ting som bør feires og normaliseres.
Det er viktig å huske disse ærlige innrømmelsene når de skjer, fordi de skjer ikke så ofte. Normalt bruker kapitalistklassen sin tid på å fortelle arbeiderne at de er en viktig del av teamet, og at vi alle er familie her, og hei, ha en pizzabit på vår regning nå og da. Men faktum er at alt de virkelig bryr seg om er deres evne til å suge av overskuddsverdien som genereres av arbeidet ditt, og de vil komme sammen med bemerkelsesverdig klassesolidaritet for å presse staten til å skade deg økonomisk for å sikre at de kan skumme den størst mulige andelen av denne verdien.
Dette er helt uholdbart. Vi kan ikke fortsette å tolerere systemer som nødvendigvis må misbruke arbeidstakere med økonomisk smerte for å fortsette å øke fortjenesten for hver kvartalsrapport. Vi må overskride disse konkurransebaserte modellene der folk blir manipulert av økonomisk smerte til å tråkke hverandre på hodet i et rotterace for å vise den herskende klassen at de kan generere mer profitt til arbeidsgiveren enn naboen kan. Vi må bevege oss inn i samarbeidsbaserte systemer der vi alle jobber sammen til beste for alle og for å blomstre biosfæren vår. Våre nåværende status quo-systemer kveler oss til døde.
Slike endringer kommer ikke til å skje før folk begynner å bruke kraften til tallene sine for å tvinge dem til å skje. Og Tim Gurner kom med et utmerket argument som skisserte hvorfor dette burde skje før heller enn senere.
Husk: en klassekrig pågår allerede. Den avgjørelsen er allerede tatt for oss. Det eneste vi har å avgjøre er om vi skal kjempe tilbake eller ikke.
Denne artikkelen ble først publisert på bloggen til Caitlin Johnstone: