Vi kan lese i Forsvarets forum 4. september at PST jakter vaskemaskiner på veg til Russland via tredjeland.
Ifølge sikkerhetstjenesten ser russerne at det er flere varer som har militære bruksområder. Dermed kan et bredere spekter av norske selskaper bli utsatt for ulovlig anskaffelsesvirksomhet.
– Det sies at bedrifter i Russland bruker chipper og sensorer fra vaskemaskiner og tørketromler og putter dem inn i kjøretøy. Det fungerer, og er det det du har – så er det det du bruker, sier politioverbetjent Dag Røhjell, rådgiver ved Kontraetterretningsseksjonen i PST.
PST er bekymret for at norske bedrifter kan havne i et strafferettslig ansvar hvis de ikke følger regelverket godt nok.
Hvorfor bryr PST seg om vaskemaskiner og tørketromler ender i Russland?
PST har fått i oppdrag av UD å jakte på mulige brudd på sanksjoner mot Russland. Blant disse bruddene kan være at firmaer eller enkeltpersoner samarbeider med land og bedrifter som omgår sanksjonene. For eksempel ved å selge vaskemaskiner til et ikke listeført land som kan selge vaskemaskinene videre til Russland.
Men, gjør det noe?
Regjeringen
Sanksjoner som svar på Russlands militære aggresjon mot Ukraina – veileder for næringslivet
Som en reaksjon på Russlands folkerettsstridige angrep på Ukraina, har EU innført omfattende sanksjoner som Norge har sluttet opp om.
Målet med de historisk omfattende sanksjonene er å redusere Russlands evne til å finansiere den folkerettsstridige krigen i Ukraina. Sanksjonene blir stadig strengere og mulighetene for å drive handel med Russland er sterkt innsnevret.
Utenriksdepartementet har ansvaret for å gjennomføre sanksjonsregimer regjeringen slutter opp om, og utformer for eksempel forskriften som vil gjøre at sanksjonene kan tre i kraft i Norge. Ansvaret for eksportkontroll, som er relevant i denne sammenheng, ligger også i Utenriksdepartementet. I praksis vil en rekke departement og etater som Finanstilsynet, Tolletaten, PST, grensepoliti med flere spille en rolle i håndhevingen av regelverket.
Hvilke generelle krav stilles til norske selskaper til etterlevelse av sanksjonsregelverket?
Sanksjonsregelverket gjelder i prinsippet for enhver fysisk og juridisk person i Norge eller som er underlagt norsk jurisdiksjon. Det følger av sanksjonsloven at den som overtrer bestemmelsene i sanksjonsregelverket, kan straffes med bøter eller fengsel. Både forsettlige og uaktsomme overtredelser er straffbare. Det vil si at enhver plikter – som et minimum – å utøve behørig aktsomhet i etterlevelsen av sanksjonsregelverket.
Det er nå økt risiko for at eksportforbud omgås via stater som ikke har sluttet seg til tiltakene fra EU og partnerstatene. Hva gjør EU-kommisjonen og Norge for å sikre at sanksjonene ikke omgås på denne måten?
Det er i første rekke nasjonale håndhevingsmyndigheter som må sørge for at disse bestemmelsene håndheves, og alle tips eller opplysninger om mulige omgåelser bør bringes videre til enten Utenriksdepartementet eller politimyndigheter.
I tillegg har Kommisjonen nylig lansert et varslingsverktøy for EU-sanksjoner, som skal legge til rette for rapportering av mulige brudd på sanksjoner, inkludert omgåelser. Verktøyet finnes på nettsiden Sanctions (restrictive measures)
Hva har dette med PST og jakten på vaskemaskiner?
Vaskemaskiner og EU
Krigen mot Russland handler om å svekke Russland. Da tas alle midler i bruk. Ikke bare militære, men også en rekke sanksjoner. 11 sanksjonspakker er innført for å strupe Russlands økonomi og derfor krigføringen i Ukraina.
EU vil så gjerne at sanksjonene mot Russland skal virke. I september i 2022 sto EUs Ursula von der Leyen frydefylt ikledd de ukrainske fargene og fortalte oss alle at nå hadde sanksjonene begynt å virke. Russland var nå nødt til å demontere vaskemaskiner, tørketromler, kjøleskap for å ta ut chipsene fordi russiske våpen hadde gått tom for Semiconductor. Norge følger som vi vet, EUs sanksjoner slavisk.
Elektriske brystpumper
Et annet merkelig eksempel europeiske tjenestemenn hadde registrert var data som indikerte at EUs eksport av elektriske brystpumper til Armenia nesten tredoblet seg i første halvdel av 2022 til tross for en nedgang på 4,3 % i den armenske fødselsraten. Etterspørselen etter brystpumperhttps://www.forbes.com/sites/erictegler/2023/01/20/is-russia-really-buying-home-appliances-to-harvest-computer-chips-for-ukraine-bound-weapons-systems/ i Kasakhstan skal ha økt med 633 % i første halvdel av 2022, mens den nasjonale fødselsraten falt 8,4 % i samme periode.
One eyebrow-raising example pointed to by European officials was data indicating that that EU exports of electric breast pumps to Armenia nearly tripled in the first half of 2022 despite a 4.3% drop in the Armenian birth rate. Demand for breast pumps in Kazakhstan reportedly shot up 633% in the first half of 2022 while its national birth rate fell 8.4% during the same period.
Har Russland vært nødt til å demontere vaskemaskiner og brystpumper for å lage våpen?
Realiteten på bakken sier noe annet.
Det ikke akkurat Russland som har gått tom for våpen. Det er det NATO og USA som har. De er avhengig av råstoffer fra Russland og Kina i produksjonen av ammunisjon og artilleri.
Congress and Pentagon seek to shore up strategic mineral stockpile dominated by China
Lykke til med høstjakta!
