CO2-kompensasjonens glade snyltere

I Dagsnytt 18 den 28. september vi fikk tidens utlevering av hva norsk energipolitikk og dessverre miljøpolitikk nå er redusert til, skriver Eivind Salen på Facebook. De som stilte var konsernsjef Svein Tore Holsether i Yara, næringsminister Jan Christian Vestre i Arbeiderpartiet og stortingsmedlem (i energi- og miljøkomiteen) Mathilde Tybring-Gjedde i Høyre.

https://tv.nrk.no/se?v=NNFA56092823&t=1029s

Glem energi og miljø. I Stortinget dreier det seg om CO2-kompensasjon. Det er CO2-kompensasjonskomiteen som i realiteten eksisterer på Stortinget. Det som heter Energi- og miljøkomiteen, hadde vist bedre frem hva de driver med, om de het Energi- og miljø- og CO2-kompensasjonskomiteen.

Energipolitikken er ikke lenger å sørge for sikker og stabil energiforsyning til samfunnet, miljøpolitikken er ikke lenger å bevare naturen og verne miljøet. De to er sauset sammen i oppgaven å sørge for størst mulig overføringer fra fellesskapet til medlemmene i den interesseorganisasjonen Åslaug Haga, tidligere leder i Senterpartiet, leder, og til norske industribedrifter.

Systemet virker slik, at når CO2-avgiften er høy, så blir CO2-kompensasjonen større. Og da er det fint for disse gruppene at Norge har de høyeste CO2-avgiftene i verden?

Kvoteprisen som legges til grunn for beregning av CO₂-kompensasjon for støtteåret 2022, som utbetales etterskuddsvis i 2023, er 548,18 kroner per EUA.

8EUA er kvoter fra EUs kvotemarked som Norge er en del av.9

Kvoteprisen som legges til grunn for beregning av CO₂-kompensasjon for støtteåret 2023, ble klar ved utgangen av 2022. Denne er på 844,28 kroner per EUA.

Kvoteprisene som er brukt i beregningene er hentet fra ICE og er levert til Miljødirektoratet av Refinitiv. Valutakursene som er brukt er fra Norges Bank.

CO2-kompensasjon i 2021

Kilde: Miljødirektoratet

Regjeringen gir milliarder til nye satsinger i Grønt industriløft

Det har gått over ett år siden regjeringen la frem «Grønt industriløft». Syv satsingsområder for norsk industri ble utpekt: Havvind, hydrogen, batterier, maritim industri, CO₂-håndtering, og skog og bioøkonomi. Siden har solenergi og prosessindustri kommet om bord.

Regjeringen har anslått at 60 milliarder kroner må til for å sette fart på utviklingen. 20 milliarder kroner har så langt gått til ulike satsinger, blant annet innen batteri og havvind.

Nå gir regjeringen 15 milliarder kroner til grønn omstilling gjennom egenkapital, garantier, lån og tilskudd. ​

Pakka ser slik ut:

• 3 mrd. i ny kapitaltilførsel til Nysnø (1,85 mrd.), Siva (1 mrd.) og Investinor (150 mill.)
• 10 mrd. i økt garantiramme under Eksfin
• 1 mrd. i økt låneramme under Innovasjon Norge
• 1 mrd. kroner over fem år i tilskudd til teknologiutvikling innenfor batteriprosjekter av felleseuropeisk interesse (Innovasjon Norge).

Da er det bare for de store kapitalgruppene å grønnmale prosjektene sine og stille seg i suppekø, milliardærenes egen tappestasjon fra statskassa.

Så får folk flest stramme inn livreime og prøve å finne ut hvordan de skal betale økte boliglån, ville matpriser og skyhøye strømregninger. Eller stille seg i matkøer som er fattigslige i forhold til rikfolket suppestasjon.

oss 100 kroner!

oss 200 kroner!

oss 500 kroner!

oss 1000 kroner!