oss 100 kroner!
Krigen i Ukraina kunne ha vært over for lenge siden, men USA har flere ganger satt foten ned for en forhandlingsløsning. Konsekvensen er hundretusenvis av drepte og millioner av fordrevne.
Det er 18 måneder siden Russlands invasjon i Ukraina. Mye er blitt sagt og skrevet om årsaken til invasjonen. Mens Vesten legger all skyld for krigen på Russland, har få vært klar over at den kunne ha vært avsluttet etter kort tid. Nå vet vi at USA tre ganger satte foten ned for en forhandlingsløsning som Ukraina var klare til å signere.
En tidlig forhandlingsløsning ville ha avsluttet krigen før tapene av menneskeliv ble så massive, før ødeleggelsene av Ukrainas infrastruktur ble så omfattende, og før den økte risikoen for ukontrollert eskalering ble akutt.
USA stoppet tre forhandlingsforsøk
I de første ukene etter invasjonen 24. februar 2022, deltok Russland og Ukraina i tre separate og betydningsfulle forsøk på å forhandle frem en fredelig løsning, dette ifølge en fersk artikkel i tidsskriftet The American Conservative.
Alle tre forhandlingsrundene inneholdt et tilbud fra Ukrainas side om ikke å bli med i NATO. Alle tre forhandlingsforsøkene ble stoppet av USA.
Første forsøk
27. februar, bare tre dager etter invasjonen, kunngjorde Russland og Ukraina at de ville holde samtaler i Belarus. Den ukrainske delegasjonen gikk inn med en vilje til å forhandle nøytralitet. Zelensky sa: «Vi ble enige om at den ukrainske delegasjonen ville møte den russiske delegasjonen uten forutbestemte betingelser.»
3. mars 2022 møttes partene igjen på grensen mellom Belarus og Ukraina. Men selv om Ukraina var villig til å diskutere nøytralitet og «slutten på denne invasjonen», var ikke USA det. USA sa nei til Belarus-samtalene.
Andre forsøk
Den 6. mars 2022 rapporterte israelske medier at daværende statsminister Naftali Bennett hadde avlagt et overraskelsesbesøk i Moskva for å møte Putin i et forsøk på mekling. Etter å ha møtt Putin snakket Bennet to ganger med Zelensky. Han snakket også med Frankrikes president Emmanuel Macron og fløy til Tyskland for samtaler med Tysklands kansler Olaf Scholz.
Ifølge Bennett «initierte Zelensky forespørselen om å kontakte Putin». Bennett sa at «Zelensky ringte meg og ba meg kontakte Putin». Bennett fortalte deretter USA at han «hadde tillit fra begge sider». Selv om USA fortalte Bennett at «det ikke var noen sjanse for suksess»», sa Putin til ham at «vi kan nå en våpenhvile». For å nå den våpenhvilen sier Bennet at Putin ga «store innrømmelser». Da Bennett spurte Putin om han kom til å drepe Zelensky, svarte Putin: «Jeg vil ikke drepe Zelensky». Putin «ga også avkall på Russlands krav om avmilitarisering av Ukraina».
Zelensky ga også en «enorm innrømmelse». I følge Bennet klaget Putin over Vestens brutte løfte om NATO-ekspansjon og ba Bennet om å gi beskjeden videre til Zelensky: «Si meg at du ikke blir med i NATO, og jeg vil ikke invadere». Bennett sier at «Zelensky ga opp å bli med i NATO».
Etter å ha gitt løftet om ikke å bli med i NATO, ønsket Zelensky sikkerhetsgarantier. Bennett foreslo å forlate NATO-lignende garantier til fordel for at Ukraina skulle ta i bruk «den israelske modellen» og opprette en sterk, uavhengig hær som kan forsvare seg selv. Den løsningen ble akseptert av både Putin og Zelensky.
Bennett sa at «det var en god sjanse for å nå en våpenhvile». Men mønsteret med amerikansk obstruksjon som først ble synlig i Belarus fortsatte. Et ukrainsk samtykke om ikke å bli med i NATO og gå for en fredsløsning, ble stoppet av USA.
Tredje forsøk
Det tredje forsøket på å finne en tidlig løsning fant sted i Istanbul i mars/april 2022. De tyrkiske samtalene var de mest fruktbare samtalene av alle, og resulterte i et «foreløpig avtalt» oppgjør.
Under Istanbul-samtalene tilbød Zelensky et løfte om ikke å bli med i NATO. Den 29. mars sa ukrainske forhandlere at Kiev var klar til å akseptere nøytralitet hvis vestlige stater som USA, Frankrike og Storbritannia ga bindende sikkerhetsgarantier. Putin bekreftet senere at «vi oppnådde en avtale i Istanbul». Den foreløpige avtalen var ikke bare muntlig, forhandlingene hadde kommet så langt som til et signert dokument.
Avtalen, som hadde tittelen «Traktaten om permanent nøytralitet og sikkerhetsgarantier for Ukraina», sa at Ukraina ville skrive «permanent nøytralitet» inn i sin grunnlov. Russland, USA, Storbritannia, Kina og Frankrike ble alle oppført som garantister for Ukrainas fremtidige nøytralitet og sikkerhet. Russland hadde angivelig gitt avkall på kravet om full avmilitarisering av Ukraina, selv om det fortsatt var et gap mellom Russlands og Ukrainas forslag om tak på størrelsen på Ukrainas væpnede styrker.
Men for tredje gang ga USA en kald skulder til en forhandlingsløsning, og ville ikke akseptere Istanbul-avtalen. Det fikk Tyrkias utenriksminister Mevlut Cavusoglu til å reagere. «Det er land i NATO som ønsker at krigen skal fortsette … De vil at Russland skal bli svakere», sa han til CNN Turk.
Storbritannia var et annet av NATOs medlemsland som ønsket at krigen skulle fortsette. Den 9. april hastet Storbritannias statsminister Boris Johnson til Kiev for å tøyle Zelensky, og insisterte på at Russlands president Vladimir Putin «burde presses, ikke forhandles med», selv om Ukraina var klar til å signere en avtale med Russland.
Dermed stengte USA og NATO muligheten til en tidlig avslutning på krigen, og valgte å la den fortsette på Ukrainas bekostning.
Svimlende tapstall
I forrige uke refererte The New York Times offisielle, amerikanske kilder som hevdet at 500.000 soldater er drept eller såret. Avisen kaller tallene «svimlende», men er trolig for lave, siden de ukrainske tapstallene sannsynligvis er langt høyere enn de NYT oppgir.
Wall Street Journal rapporterte nylig at mellom 20.000 og 50.000 ukrainske soldater har amputert en eller flere kroppsdeler siden krigen startet, et antall som verden ikke har sett maken til siden 1. verdenskrig. Også disse tallene er trolig for lave fordi statistikken ikke er helt oppdatert.
Også vestlige medier rapporterer nå at den lenge annonserte motoffensiven er en fiasko. «Det første offeret i den ukrainske motoffensiven var ønsketenkning», skriver The Guardian. Dette til tross for at de samme mediene i månedsvis har prøvd å innbille oss at Ukraina kan vinne en militær seier bare de får nok og mer avanserte våpen.
Fiaskoen kommer ikke overraskende på de som klarer å se bak NATO-propagandaen. Lekkasjer fra Pentagon fortalte allerede i april at «ethvert militært fremstøt fra Ukrainas side kunne bli katastrofalt». I tillegg til akutt mangel på ammunisjon (noe NATO-landene ikke klarer å levere nok av), har russerne tre ganger så mange soldater. De russiske styrkene har nå hatt lang tid på å befeste sine posisjoner. Derfor må den ukrainske fremrykkingen nødvendigvis medføre enorme tapstall.
«En triumferende sommer»
Imens oppsummerer en kommentator i Washington Post at «for USA og NATO, har disse 18 månedene med krig vært en strategisk nedtur, til relativt lave kostnader (annet enn for ukrainerne)». Ifølge kommentatoren har dette likevel «når alt kommer til alt vært en triumferende sommer for alliansen». Smak på kynismen her … «relativt lave kostnader» … «en triumferende sommer» …
For hva har ikke NATO oppnådd? Jo, «Vestens mest hensynsløse motstander har blitt rystet. NATO har blitt mye sterkere med tilveksten av Sverige og Finland. Tyskland er avvent fra avhengigheten av russisk energi og, på mange måter, gjenoppdaget sine verdier.»
500.000 drepte og sårede? Det er verdt det. Send mer våpen!
David Reynolds, som har skrevet kommentaren, er assisterende redaktør i Washington Post, den avisen i USA som står nærmest makten. Vi kan derfor regne med at hans stemme er i samsvar med hvordan det amerikanske maktapparatet tenker.
Myrderiene må ta slutt
Vi hører stadig at Russland ikke vil forhandle. Sannheten er en annen. Det er USA som har holdt krigen gående i 18 måneder, med aktiv støtte fra sine europeiske allierte. Amerikansk etterretning vet at Ukrainas pågående «offensiv» vil mislykkes, men ukrainske liv ofres på den mest kyniske måte.
Er det noen i den norske, politiske tåkeheimen som fremdeles ikke skjønner at Ukraina-krigen er en stedfortrederkrig? At ukrainerne kynisk brukes og ofres? At krigen pågår fordi den tjener et geopolitisk formål for USA, og at målet er å svekke Russland mest mulig?
Alle som bryr seg om menneskene bak soldatuniformene, eller om sivilbefolkningen i krigssonen, må stille seg bak et krav om øyeblikkelig våpenhvile og forhandlinger. Budskapet må ropes ut til alle de politisk uvitende Stortingsrepresentantene, og sendes oppover til den NATO-infiltrerte regjeringen vår. De NATO-lojale redaksjonene, som er propagandasentraler for krigen, må ikke få fred.
Myrderiene må ta slutt!
Kilder:
“Why Peace Talks, But No Peace?”, theamericanconservative.com 16.08.23, “Troop Deaths and Injuries in Ukraine War Near 500,000, U.S. Officials say”, The New York Times 18.08.23, “In Ukraine, Amputations Already Evoke Scale of World War I”, The Wall Street Journal 01.08.23, “Ukrainian counteroffensive’s slow going offers reality check but could yet pay off”, theguardian.com 02.08.23, “The West feels gloomy about Ukraine. Here’s why it shouldn’t”, The Washington Post 18.07.23, “U.S. intelligence says Ukraine will fail to meet offensive’s key goal”, The Washington Post 17.08.23
Denne artikkelen ble først publisert av Spartakus.
