Hvorfor er det så vanskelig å bruke 30 millioner på de fattige når det er så enkelt å bruke 1,5 milliarder til strømstøtte i Ukraina?
Vi må innrømme at vi har stjålet overskriften av Rødts stortingsrepresentant Mímir Kristjánsson, bortsett fra at hans ingress lød: Hvorfor er det så vanskelig å bruke 30 millioner på de fattige når det er så enkelt å bruke 80 millioner på bullshit?
Men Kristjánsson har i likhet med resten av stortingsgruppa til Rødt bundet seg til at støtte til Ukraina skal prioriteres over alt annet de neste fem årene med årlige overføringer på minst 15 milliarder kroner. Derfor kan han ikke protestere når statsminister Jonas Gahr Støre har vært i Kiev og øst ut 1,5 milliarder norske skattekroner for «å sikre forsyning av strøm og gass før vinteren» i Ukraina. VG skriver om dette her.
Mímir Kristjánsson er ikke villig til å innrømme at en så voldsom prioritering av våpenindustrien og Europas mest korrupte land går på bekostning av arbeiderklassen og folket i Norge. Men enhver som vet noe som helst om poltikk og samfunnsøkonomi vet at en slik argumentasjon er, for å låne hans parlamentariske uttrykk, bullshit. Milliardflommen til krig og oligarker rammer ikke minst arbeiderklassen og de fattige i Norge fordi det blir mindre til alt de trenger.
Støre var æresgjest på den offisielle markeringen av uavhengighetsdagen i Kiev.
– Dere kjemper for universelle verdier og for frihet, sa Støre i sin appell.
– Nasjonaldagen er spesiell i Norge og i alle land, men i 2023 er den ingen steder mer spesiell enn her, sa han.
Og han avsluttet talen med:
– Slava Ukraini.
Wikipedia skriver om denne parolen: «In the 1930s, it became widespread as a slogan of the far-right Organization of Ukrainian Nationalists (OUN).»
Det har gått fort for norske politikere å ta den ukrainske fascismen inn i varmen.
Norge har gjort det til en spesialitet å øde titalls på titalls milliarder norske skattekroner over til NATOs aktuelle kriger. I Syria er det brukt 18 milliarder. Men Ukrainastøtten slår alle rekorder og gjøre at den norske pengestrømmen langt overgår bevilgningene fra NATO-land med ti ganger så stor befolkning som vår.
Og det skjer med venstresidas entusiastiske støtte.
