oss 100 kroner!
Funnene i denne studien indikerer at fullvaksinasjon til å begynne med beskyttet mot dødelighet, men deretter medførte særlig booster-vaksinasjon konsistent høyere dødelighet.
Kortversjon på norsk oversatt fra preprint på engelsk som inneholder referanser og detaljert informasjon om data og analyser.
Sammendrag. Denne studien oppdaterer tidligere forskning som viste at totaldødeligheten gjennom 2022 i 31 europeiske land økte over tid dess høyre COVID-19 vaksinasjonsgrad i 2021. Den oppdaterte versjonen viser at ett prosentpoengs økning i fullvaksinasjonsgrad i 2021 initialt reduserte totaldødeligheten fra januar til mars 2022 med –0,423 prosent (95% konfidensintervall –0,577; –0,270), men de 14 påfølgende måneder medførte ett prosentpoengs økning i booster-vaksinasjonsgrad økt dødelighet med 0,366 prosent (95% konfidensintervall 0,250; 0,482).
Funnene indikerer at fullvaksinasjon initialt beskyttet mot dødelighet, men deretter medførte særlig booster-vaksinasjon konsistent høyere dødelighet. Funnene var robuste også etter å kontrollere for alternative forklaringer. Andre studier har argumentert for at hetebølger medførte økt dødelighet sommeren 2022 og at energipriser medførte økt dødelighet vinteren 2022-2023. Imidlertid viser denne oppdaterte versjonen at booster-vaksinasjon medførte konsistent høyere dødelighet også i måneder hvor verken hetebølger eller energipriser var sannsynlige forklaringer.
Nøkkelord. COVID-19; fullvaksinasjon; booster-vaksinasjon; totaldødelighet; overdødelighet
Introduksjon
Denne artikkelen oppdaterer tidligere forskning av Aarstad og Kvitastein som viste at totaldødeligheten gjennom 2022 i 31 europeiske land økte over tid dess høyre COVID-19 vaksinasjonsgrad i 2021. Oppdateringens bidrag er som følger:
For det første inkluderer den åtte flere månedlige observasjoner om totaldødelighet på nasjonalnivå, fra januar 2022 til mai 2023. Dvs., den utvider observasjonstiden fra ni til 17 måneder.
For det andre inkluderer oppdateringen booster-vaksinasjonsgrad ved utgangen av 2021 som en ekstra forklaringsvariabel på dødelighet de følgende måneder. Booster-vaksinasjon i denne studien innebærer at tre doser har blitt administrert mens fullvaksinasjon innebærer at to doser har blitt administrert. Vi analyserer totalbefolkningens prosentuelle opptak av hhv. fullvaksinasjon og boostervaksinasjon på nasjonalt nivå ved utgangen av 2021.
For det tredje studerer oppdateringen i mer detalj enn Aarstad og Kvitasteins artikkel hvordan sammenhengen mellom vaksinasjonsgrad ved utgangen av 2021 og senere dødelighet har endret seg over tid. De viste at sammenhengen økte fra januar 2022 til september 2022, og som ikke utelukker at den var negativ initialt, dvs. vaksinasjon kan ha hatt en midlertidig preventiv effekt. Deretter kan sammenhengen ha snudd og blitt positiv som innebærer at vaksinasjon i et lengre perspektiv har hatt en motsatt skadelig effekt på dødelighet. For å belyse dette i detalj, analyserer oppdateringen sammenhengen mellom vaksinasjonsgrad ved utgangen av 2021 og dødelighet for hver av de 17 påfølgende måneder.
For det fjerde vektlegger oppdateringen spesielt sammenhengen mellom COVID-19 vaksinasjon og dødelighet i april og mai, 2022 og 2023, samt september og oktober, 2022. Motivet for å spesielt vektlegge disse månedene er en studie som hevder at hetebølger økte dødelighet mellom juni og august, sommeren 2022, og en annen studie som hevder at økte energipriser medførte økt dødelighet påfølgende vinter mellom november 2022 og mars 2023. Ved å analysere april og mai, 2022 og 2023, pluss september og oktober, 2023 – vår- og høstmåneder som verken var spesielt eksponert for hetebølger eller negative effekter av høye energipriser – bidrar oppdateringen til å ekskludere alternative forklaringer på dødelighet som de to nevnte studiene argumenterer for.
Empiriske funn
De 31 landene i studien inkluderer EU-medlemsstater pluss Norge, Island, Sveits og Liechtenstein. Analyser er vektet for de ulike lands befolkningsstørrelse ved begynnelsen av 2021.
Den blå linjen i Figur 1 viser overdødelighet i nesten hele perioden vi studerer, unntatt februar 2023 hvor det var en svak underdødelighet (jeg diskuterer senere den røde og grønne linjen). Graf A i Figur 2 viser at fullvaksinasjonsgrad på nasjonalt nivå mellom januar og mars 2022 reduserte totaldødeligheten på nasjonalt nivå. Spesifikt viste de statistiske analysene at ett prosentpoengs økning i fullvaksinasjonsgrad reduserte totaldødeligheten mellom januar og mars 2022 med –0,423 prosent (95% konfidensintervall –0,577; –0,270).
Figur 1.
Figur 2.
Den røde linjen i Figur 1 viser sammenhengen mellom fullvaksinasjon og dødelighet for hver av de 17 månedene, og den grønne linja viser tilsvarende sammenhengen mellom boostervaksinasjon og dødelighet. Linjene viser negative sammenhenger fra januar til mars, 2022, som sammenfaller med resultater jeg har rapportert over. Fra april 2022 observerer vi motsvarende positive sammenhenger som videre samsvarer med resultater jeg har rapportert over. I tillegg viser den røde og grønne linjen at sammenhengene hadde en økende trend, i det minste gjennom første halvdelen av 2022. Dette sammenfaller med Aarstad og Kvitastein som også viste at sammenhengen mellom vaksinasjonsgrad og overdødelighet økte over tid.
Omtrent mellom mai og juli 2022 var den positive sammenhengen mellom fullvaksinasjon og dødelighet sterkere enn mellom booster-vaksinasjon og dødelighet, men fra september 2022 var den positive sammenhengen mellom booster-vaksinasjon og dødelighet sterkere enn mellom fullvaksinasjon og dødelighet, med unntak av februar, 2023. Resultatene indikerer at booster-vaksinasjon over tid synes å ha en sterkere effekt på dødelighet enn fullvaksinasjon, og samsvarer med andre statistiske analyser i fullversjonen. Til sist finner jeg det relevant å påpeke at særlig fra april 2022 er det et sterkt samsvar mellom endring i sammenhengen mellom booster vaksinasjon og dødelighet (grønn linje) og endring i dødelighet (blå linje) (korrelasjonskoeffisienten er 0,851). Dette indikerer at måneder med økende dødelighet i høyeste grad forekommer i land med høy booster-vaksinasjonsgrad.
Figur 2 viser også at sammenhengen mellom booster-vaksinasjon og dødelighet var positiv i april og mai, 2022 og 2023, samt i september og oktober, 2023. Analyser i fullversjonen viser i tillegg at sammenhengene var signifikant positive alle disse månedene, unntatt september 2023 hvor den var grensesignifikant. I tillegg viser en regresjonsanalyse i fullversjonen som inkluderer alle disse seks månedene at booster-vaksinasjon har en sterk positive sammenheng med dødelighet. Fra disse funnene konkluderer jeg at booster-vaksinasjon konsistent førte til økt dødelighet også i måneder hvor verken hete eller høye energipriser, i tråd med hva andre studier har foreslått, var sannsynlige forklaringer.
Oppsummering
Denne studien oppdaterer tidligere forskning som viste at totaldødeligheten gjennom 2022 i 31 europeiske land økte over tid dess høyre COVID-19 vaksinasjonsgrad i 2021. Oppdateringen finner at økning i fullvaksinasjonsgrad i 2021 initialt reduserte totaldødeligheten fra januar til mars 2022, men de 14 påfølgende måneder medførte økning i booster-vaksinasjonsgrad økt dødelighet. Funnene indikerer at fullvaksinasjon initialt beskyttet mot dødelighet, men deretter medførte særlig booster-vaksinasjon konsistent høyere dødelighet. Andre studier har argumentert for at hetebølger medførte økt dødelighet sommeren 2022 og at energipriser medførte økt dødelighet vinteren 2022-2023. Imidlertid viser denne oppdaterte versjonen at booster-vaksinasjon medførte konsistent høyere dødelighet også i måneder hvor verken hetebølger eller energipriser var sannsynlige forklaringer.
Heldigvis har den europeiske overdødeligheten blitt redusert fra toppen i desember, 2022. Siden den vektede gjennomsnittlige overdødeligheten i de 31 landene jeg har studert var positiv i 2020, 2021 og 2022, er det imidlertid være nærliggende å anta at den ville være markert negativ i 2023, men som altså ikke er tilfellet. I stedet er dødeligheten på nasjonalt nivå høyere dess høyere booster-vaksinasjonsgraden var, og sammenhengen forblir positiv tom. når tidsasymmetrien mellom tidsfastsettelsen av den uavhengige og den avhengige variabelen har økt. Mao., dess flere måneder mellom fastsettelsen av den uavhengige og den avhengige variabelen det er en signifikant sammenheng mellom dem, dess mer sannsynlig er det en genuin kausal sammenheng.
En begrensning i studien er at den kun analyserer data på nasjonalt nivå. Som oppfølgingsstudier foreslår jeg derfor analyser av data på personnivå, f.eks. å studere ulike typer vaksiner, tidsfastsettelsen og antall doser distribuert til kvinner og menn i ulike aldersgrupper som mulige forklaringer på dødelighet i et langtidsperspektiv. Tilsvarende foreslår jeg å bruke langtidssykdom som en alternativ effektvariabel.
Jarle Aarstad er professor ved Høgskulen på Vestlandet, Bergen. Opprinnelig publisert på artikkelforfatterens Substack.
