oss 100 kroner!
Den svenske energigiganten Vattenfall har kunngjort at arbeidet med et av Storbritannias største havvindanlegg er stanset. Selskapet mener det ikke er økonomisk forsvarlig å fortsette. Dette er et slag i ansiktet for den britiske regjeringens satsing på grønn energi.
Det berørte prosjektet kalles Norfolk Boreas, og som navnet antyder, skulle det anlegges utenfor kysten av Norfolk i England. Denne havvindparken skulle bli en av de største i Storbritannia.
Det statseide svenske selskapet Vattenfall inngikk opprinnelig en avtale om å levere energi til fastpris over en periode på 15 år, men nå er betingelsene i markedet forverret, uttaler selskapet.
Dyrt og krevende
Anna Borg, administrerende direktør i Vattenfall siden 2020, uttaler at «havvind er avgjørende for å gi billig, sikker og ren elektrisitet, og det er et grunnleggende element i Vattenfalls strategi for en fossilfri tilværelse». Hun forteller at «for tiden er forholdene ekstremt utfordrende for hele denne bransjen, der det er knapphet i forsyningskjeden, prisvekst og økende kapitalkostnader».
Vattenfall oppgir at produksjonskostnadene er økt med 40 % på grunn av den globale økningen av gasspriser. Det er blitt dyrere å bygge selve vindturbinene, i tillegg til at de økende kostnadene rammer alle leddene av forsyningskjeden.
Prestisjeprosjektet Norfolk Boreas hadde en kostnadsramme på flere titalls milliarder norske kroner, og var ment å forsyne halvannen million britiske husholdninger med strøm. Det er ikke bare dette prosjektet som rammes. De økte kostnadene vil legge «betydelig press på alle nye havvindprosjekter», sier Borg.
Les: Havvind er ikke bærekraftig
Et skummelt løfte
Vattenfall vant i fjor anbudet fra den britiske regjeringen om bygging av prosjektet Norfolk Boreas. Selskapet lovte å kunne levere strøm til rekordlave 37,35 britiske pund per megawattime. Anna Borg uttalte at «det er åpenbart for alle at situasjonen har endret seg dramatisk siden i fjor». Dermed må prisen «økes kraftig» for at prosjektet skal bære seg økonomisk. Utsikter til svekket lønnsomhet rammer flere tilsvarende prosjekter.
Beslutningen om å stanse prosjektet vil ifølge Vattenfall gi den et inntekststap på 5,5 milliarder svenske kroner. Selskapet understreker at de bygger sine beslutninger på lønnsomhet, og at de fremdeles har tro på at havvind vil bli avgjørende for energisikkerheten og oppnåelsen av de europeiske klimamålene.
Det er ikke bare Vattenfall som sliter med å holde løftene. Den britiske regjeringens mål om å øke havvindkapasiteten til 50 gigawatt innen 2030 står i fare. For øyeblikket ligger leveransene på totalt 14 gigawatt. To andre prosjekter i Norfolk-sonen som står i fare, er Vanguard East og Vanguard West. Disse prosjektene ventes å kunne levere 4,2 gigawatt.
Jess Ralston hos uavhengige Energy and Climate Intelligence Unit i Storbritannia påpeker at den britiske regjeringen er nødt til å tilpasse rammene for prissettingen på strøm til de rådende økonomiske forholdene. Ved å ta hensyn til de økte kostnadene vil de kanskje likevel sikre en bærekraftig vekst innenfor vindkraft.
En utrygg Ferd?
Svenske Vattenfall har også gjort innhugg i det norske havvindmarkedet. I 2022 etablerte de sammen med Seagust et felles selskap for å konkurrere om de kommende norske lisensene for utbygging av havvind, heter det fra Ferd. Seagust er et norsk havvind-selskap etablert av Ferd og Arendals Fossekompani i 2021.
Norske myndigheter har en ambisjon om å bygge ut opptil 4,5 gigawatt fra både flytende og vindfaste vindturbiner, og innen 2040 skal det etter planen tildeles områder for en havvindproduksjon på 30 000 megawatt.
Her ønsker Vattenfall å være med på leken. Helene Biström, leder av forretningsområdet vind i Vattenfall, uttaler at «Partnerskapet med Seagust gir oss en stor mulighet til å kunne levere fornybar energi til industri og forbrukere. Dette følger vår visjon om et fossilfritt samfunn i løpet av en generasjon».
Det nye selskapet kalles Seagust+Vattenfall, og ønsker å innta en ledende posisjon innen europeisk utvikling av havvind. Det nye selskapet planlegger å by på lisenser på både Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II i Nordsjøen. Søknadsfristen er 1. september i år – for prekvalifisering til begge prosjektene.
Står prosjektene i fare for å rammes av de samme problemene som man opplever i Norfolk-sonen? Heller ikke i Norge er vi immune mot internasjonale økonomiske strømninger, noe vi for alvor fikk merke med vinterens energipriser. Inflasjon, renteøkninger og problemer med forsyningskjeden kan by på de samme vanskelighetene for Vattenfall og deres konkurrenter i det norske utviklingsområdet for havvind som de allerede har erfart i det britiske.
Skrekktall for flytende havvind: – Kan koste 250 milliarder
Norges nye industrieventyr skal ifølge regjeringen være flytende havvind, en teknologi som fortsatt ikke er moden. Derfor har regjeringen bestemt seg for å subsidiere utbygging utenfor Utsira.
Ingen har så langt ønsket å gi noen anslag på hvor mye det vil koste, men bransjenettstedet Europower har nå fått tilgang til nye tall fra DNV, som skal publiseres i en rapport til høsten. Her anslår DNV hvor mye det vil koste å bygge flytende havvind i 2030. Dette skriver Nettavisen.
250 milliarder for full utbygging
Nettavisen fortsetter:
Ifølge Europower varierer anslagene på kostnadene kraftig, men det mest sannsynlige anslaget er at anlegget vil kreve en strømpris gjennom hele sin levetid på 1,50 kroner per kWh pluss moms. I verste fall kan det bli 2,11 kroner.
Området utenfor Utsira er ment å bli delt opp i tre vindparker, med en kapasitet på 500 MW hver. Europower har regnet seg fram til at hver av disse vil koste over 83 milliarder kroner.
«Regjeringen har lyst ut tre felt på Utsira Nord. Dersom alle tre feltene blir bygget ut, totalt 1500 MW, blir totalkostnaden på rundt 250 milliarder kroner», skriver Europower.
Norge skal gi milliard-støtte til ulønnsomme prosjekter – slik at enda flere ulønnsomme fabrikker kan bygges.
NHH-professor Lars Sørgard skrev nylig et oppsiktsvekkende leserinnlegg i DN der han kritiserer regjeringen.
Det er Nettavisen som gjengir innlegget.
Sørgard er mest kjent som lederen av Energikommisjonen. Han er bekymret for at politikerne nå skal åpne et subsidiesluk for å bygge prosjekter som skal gjøre Norge fattigere.
