Seier i amerikansk domstol mot sensur på nettet

0
Tinghuset til US District Court-Western District Louisiana i Shreveport.

En dommer i Louisiana har forhindret FBI og andre offentlige etater fra å be selskaper innen sosiale medier om å undertrykke ytringsfriheten, rapporterer Joe Lauria.

Av Joe Lauria.

Spesielt for Consortium News, 4. juli 2023.

En amerikansk føderal dommer utstedte tirsdag en midlertidig forføyning mot en rekke offentlige etater, dette hindrer dem i å snakke med selskaper innen sosiale medier med det formål å oppfordre, oppmuntre, presse eller på noen måte fremkalle fjerning, sletting, undertrykkelse eller reduksjon av innhold som inneholder beskyttet ytringsfrihet.

Dommer Terry Doughty fra US District Court for Western District of Louisiana avgjorde at byråene ikke kunne identifisere spesifikke innlegg på sosiale medier som skulle tas ned eller be om rapporter om det sosiale medieselskapets innsats for å gjøre det.

Unntak kan imidlertid bare gjøres når det gjelder kriminalitet, nasjonale sikkerhetstrusler eller utenlandske eller innenlandske forsøk på å påvirke valg. Det synes å overlate avgjørelsen av nasjonal sikkerhet og utenlandsk innflytelse til de offentlige etatene selv, uten det åpenbare behovet for en etterforskning eller bevis.

Kjennelsen ble gjort i tilfelle av et søksmål anlagt av statsadvokatene i Louisiana og Missouri. Det er ventet at Biden-administrasjonen vil anke avgjørelsen.

Rapportering av Twitter Files de siste månedene avslørte at FBI og Department of Homeland Security, blant andre byråer, rutinemessig kontaktet Twitter for å be om at spesifikke tweets ble fjernet.

USAs høyesterett avgjorde at det er ulovlig for regjeringen å be et privat selskap om å undertrykke ytringsfriheten.

Kjennelsen i Louisiana navngir spesifikke tjenestemenn i forskjellige byråer som er forhindret fra å kontakte sosialmediefirmaer med det formål å få innhold fjernet.

Blant personene som er navngitt i påbudet er Karine Jean-Pierre, pressesekretær i Det hvite hus; Alejandro Mayorkas, direktør for Homeland Security; samt ulike tjenestemenn i utenriksdepartementet; Census Bureau og Centers for Disease Control and Prevention (CDC).

Misfornøyd NYT

Inngang til The New York Times. (Niall Kennedy, Flickr, CC BY-NC 2.0)

New York Times var ikke fornøyd med dommerens avgjørelse. I det som presenteres som en nyhetssak maler Times saksanliggendet i partiske termer, og rapporterer feilaktig at republikanerne alene er bekymret for samarbeid mellom stat og sosiale medier, og hva det betyr for ytringsfriheten.

Avisa skriver:

«Republikanerne anklager regjeringen for upassende samarbeid med sosiale medier som Facebook, Twitter og YouTube for å sensurere kritikere og sier plattformene uforholdsmessig tar ned høyrelent innhold. Demokratene sier at plattformene ikke har klart å få bukt med feilinformasjon og hatefulle ytringer på tilstrekkelig vis, noe som har ført til farlige utfall, inkludert vold.»

Det ledende avsnittet i Times-artikkelen advarer mot at rettskjennelsen «kan begrense bestrebelsene for å bekjempe falske og villedende narrativer om koronavirus-pandemien og andre saksanliggender».

Avisa advarer om at «domstolene blir i økende grad tvunget til å veie inn i saken, med potensial til å snu opp ned på tiår med juridiske normer som har styrt ytringer på nettet.»

Det har aldri vært en juridisk norm for staten å presse sosiale medieselskaper, som ikke har eksistert i flere tiår, for å ta ned brukerinnhold.

Times inntar en skrikende klar linje fra Det demokratiske partiet, og klager over at «Det republikanske flertallet i Representantenes hus har tatt opp saken og kvalt universiteter og tankesmier som har studert saken, med tyngende forespørsler om informasjon og stevninger

Dokumentet sår tvil om klare brudd på det første endringstillegget som blir igangsatt av offentlige etater, og sier:

«Siden oppkjøpet av Twitter i fjor, har Elon Musk fremmet et lignende argument, og frigitt interne selskapsdokumenter til utvalgte journalister som antyder det de hevdet var samrøre mellom selskaper og myndigheter. Selv om det fortsatt er langt fra bevist, endte noen av dokumentene Mr. Musk avslørte opp i søksmålets argumenter.»

Hver reporter i The New York Times ble «valgt» av avisas ledelse. Og det er liten tvil om at Twitter Files definitivt har bevist at amerikanske regjeringsaktører fikk private aktører til å sensurere folks ytringsfrihet fordi regjeringen ikke lovlig kan gjøre det alene.


Opprinnelig publisert av Consortium News:

US Court Victory Against Online Censorship

Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad


Joe Lauria er sjefredaktør for Consortium News og tidligere FN-korrespondent for Wall Street Journal, Boston Globe og en rekke andre aviser, inkludert The Montreal Gazette og The Star of Johannesburg. Han var en undersøkende reporter for Sunday Times of London, en finansiell reporter for Bloomberg News og begynte sitt profesjonelle arbeid som en 19 år gammel stringer for The New York Times. Han er forfatter av to bøker, A Political Odyssey, med senator Mike Gravel, forord av Daniel Ellsberg; og How I Lost By Hillary Clinton, forord av Julian Assange. Han kan nås på joelauria@consortiumnews.com og følges på Twitter @unjoe

Forrige artikkelVåpenindustri, tenketanker og betalte fortellinger om Ukraina
Neste artikkelHvordan US Department of Homeland Security ble globalt tankepoliti
Joe Lauria
Joe Lauria er sjefredaktør for Consortium News og tidligere FN-korrespondent for Wall Street Journal, Boston Globe og en rekke andre aviser, inkludert The Montreal Gazette og The Star of Johannesburg. Han var en undersøkende reporter for Sunday Times of London, en finansiell reporter for Bloomberg News og begynte sitt profesjonelle arbeid som en 19 år gammel stringer for The New York Times.