NATO i Wonderland – maskene faller

0
Fra videodebatt etter NATOs toppmøte i Vilnius.
Av Harald Reppesgaard.

Onsdag den 12. juli avsluttet NATO toppmøtet i Vilnius, Litauen. Med en storslått festmiddag med Zelensky som gjest og et patetisk familiebilde av deltakerne, takket de av for denne gangen. NRK sendte oss en uvesentlige og innholdsløse sjablonger i en prat  med generalsekretær Stoltenberg om situasjonen for NATO og Ukraina som ikke ga noen svar på realitetene i krigen og en framtidig sikkerhetssituasjon for Europa. Frasen om at Ukraina tilhører «NATO-familien» ble gjentatt med et mimikkløst ansikt og at en vil ta en snarvei for et medlemskap så snart Ukraina «vant» krigen med gjenerobring av de tapte områdene i øst. Vi fikk ikke vite noe om de enorme tapene av menneskeliv, den nærmest totale mangel på artilleri og ammunisjon og landets økonomiske havari. Alle fakta om at krigen kan være ved veis ende i løpet av få måneder. Ukrainas offensiv kollapset før den begynte for 7 uker siden.  Krigen er tapt og Ukraina vil aldri bli NATO-medlem. Det ante nok prominensen i Vilnius men de ga Zelensky klapp på skulderen og glansbilder som anerkjennelse og beroligelse. NATOs toppledere begynner tydeligvis å bli lei det ustoppelige kravet om mer våpen og penger uten militært gjennombrudd for Ukraina. Han slapp ikke engang inn i de sirklene som debatterte Ukrainas nåtid og framtid. Presidenten i Ukraina boblet av raseri til New York Times dagen etter..

Allikevel utenfor det gode selskap?

Den eventyrverden som toppmøtets deltakere og Zelensky ble lullet inn i er tragisk fordi den virkelige verden nå banker dramatisk og hardt på døra til medlemslandene. Dersom den ikke åpnes for en hurtig og erkjennende realitetsorientering vil dør, karm, ja hele veggen av barrieren av selvbedrag og fornektelser treffe dem midt i ansiktet. Vilnius-møtet har liten betydning annet som et indremedisinsk sedativ for alliansen for at den ikke skal rakne. Eventyret skal fortsatt berolige og bedra lederne og gjengis i NATO-media i verden for å dekke til en kapital dommedag som kommer nærmere hver dag.

Friheten er landets eneste papiravis som kontinuerlig bringer fram andre forståelser av virkeligheten enn de vi tvangsfores med. Steigan.no er en solid, analytisk aktør med nye og avslørende narrativer om hva som foregår i NATO og i Ukraina. Vi er takknemlig for steigan.nos innsats. Sannheten er at Wonderland-bedraget er blitt et helvete for alliansen og bare pynter på tragediene på krigsskueplassene i Øst-Ukraina.

President Biden kunngjorde mandag den 11. juli at USA går tom for våpen og ammunisjon. Det kriminaliserte klasevåpenet er det han tilbyr. Disse uetiske bombene er det siste i arsenalet. Selv britene er negative til dette. Den norske regjeringen kaller det nå et akseptabelt forsvarsvåpen som regjeringen selv fordømte sammen med 110 andre land i FN.

General Zaluzhny, øverste militære kommandør i Ukraina, innser at slaget er tapt og ber presidenten om å avbryte den havarerte offensiven mot russerne. Han spår at Ukraina kan holde ut i 200 dager. Men Zelensky lever i sin psykologiske boble godt beskyttet av NATOs propagandaapparat mot en ubehagelig sannhet. Han er døv og blind selv ovenfor sin egen militære fagsjef.

I en kronikk i Dagens Næringslivden 12. juli skriver professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo og ved Forsvarets høgskole, Janne Haaland Matlary, noe helt annet enn det hovedstrømsmedia forteller oss. «Tiden renner ut for Ukraina», er kronikkens overskrift.

«USA vil stoppe enhver eskalering av krigen. For det er jo USA som da blir aktøren i krigen, som må gå inn. Og det er valg i USA snart. Å trekke landet inn i en krig er det siste som vinner valget. Å ta tilbake alt okkupert territorium er sannsynligvis helt urealistisk nå, spesielt Krim. Dersom frontlinjen ikke kan brytes ned i sommer, skjer det ikke i vinter heller. Jo lenger krigen varer, desto verre for Ukraina på alle måter – økonomien ødelegges, vestens donorvilje svekkes, USA blir mindre engasjert og befolkningen orker ikke mer. De unge drar. Angrep på sivile i byer som Lviv, ved grensen til Polen, viser russisk vilje til å bruke alle midler. Dette fører til raseri og motstandsvilje, men hvor lenge kan man holde ut? Hun er så frittalende at hun spør det fler og fler tenker: «Kan et alternativ være at Ukraina forhandler og avstår territorium og derved får avtalte grenser som gjør at landet kan se vestover? Og derved tiltrekke seg kapital til gjenoppbygning? Det haster med å få normalitet; krigen er unntakstilstand for alt produktivt.»

Les: Janne Haaland Matlary: Ingen militær framgang for Ukraina

Den 12. juli gjennomførte nettstedet Alex Reporterfy Media (ARM) en samtale om NATO, alliansens framtid og utviklingen i Ukraina, direktesendt på plattformene Rumble, Duran og Telegram. Deltakerne var de anerkjente kommentatorene og analytikerne Alex Christoforus, Alxander Mercouris og Cyrus Janssen. Den som følger nøye med på «Military summary channel» som daglig tar for seg videobilder og rapporter fra begge sider, vil kunne kontrollere deltakernes informasjoner. Ikke en av dem var nå i tvil om Ukrainas fatale situasjon militærstrategisk, om våpen- og ammunisjonsmangelen og den ødelagte infrastrukturen. De mener at hele offensiven har vært et gedigent skuespill for NATO og Vestens media og publikum. Vel 10 kvadratkilometers framrykking på et stykke ubemannet gråsoneområde feires som et «vendepunkt» og stort «framskritt». I mens rykker russiske mannskaper stødig framover dekket av et enormt artilleri som Ukraina ikke kan matche på noen måte. Med et bunnskrapt lager med artilleriammunisjon og et tap på 8 til 10 ukrainske soldater på hver russer, uten flyvåpen og ineffektive Himars og Patriot luftvernraketter og haugevis av jernskrap fra Leopard 2 og Bradly panservogner i terrenget, har general Zaluzhny, og deltakerne i ARM rett. De konkluderte med at det uunngåelige nederlaget for Ukraina er også nederlaget for NATO som militærorganisasjon. Enhver vil så spørre seg: Hvor er NATOs og USAs evne og kapasitet til å forvare oss i en storkrig? Kan NATO sikre noe land mot krig? Må vi tenke nytt og ikke-militært på å sikre fred og trygghet? 

Politikken utformes ikke lenger av politikerne, men av ikke-valgte interesseorganer og kommersielle krefter. Byråkratiet i Brüssel og tenketanker pønsker ut den økonomiske og sosiale politikken. Politikerne bøyer hodet og tier.

Alexis Mercouris spår at Ukraina kan holde ut i ca. 100 dager så tvinges de til forhandlingsbordet. Biden og republikanerne er i valgkampmodus og deltakelse i en krig er  ødeleggende for en sittende presidents valgkamp. Vi tror han har rett.

Teppet går opp for siste akt i tragedien. Maskene faller og Wonderlands ansikt åpenbares som et uhyggelig spill for NATOs og USAs verdensherredømme. Ikke annet. Leder av samtalen i ARM, Chonquin, kalte NATO en «terroristorganisasjon». Også EU vil gå i oppløsning. NATO splittes. «NATO will not be forever”, var Alex Christoforus´siste replikk.

Forrige artikkelProsessert og ultraprosessert mat
Neste artikkelHvordan statlige propagandaspesialister samarbeider med nazister i Ukraina