Latin-Amerika nekter å falle inn på linje med det kollektive Vesten

25. juli 2023

lula møter eu — Brasils Lula på felles pressekonferanse med EUs Ursula von der Leyen.

naked capitalism, 21. juli 2023.

Nok et forsøk fra det kollektive Vesten på å isolere Russland fra resten av verden, eller «jungelen», som EUs sjefsdiplomat Josep Borrell kaller den, har mislykkes spektakulært.

Volodymyr Zelensky er vant til å være stjernegjest, enten personlig eller på skjermen, på omtrent alle vestlige internasjonale toppmøter, selv om glansen hans ser ut til å falme. Men på toppmøtet som fant sted i Brüssel tidligere denne uken mellom EU og Fellesskapet av latinamerikanske og karibiske stater (CELAC), var Ukrainas president ingen steder å se. Dette til tross for anstrengelsene fra den spanske statsministeren Pedro Sanchez, som er nåværende innehaver av EU-rådets roterende presidentskap, for å få navnet hans på gjestelisten.

Som et minimum ville Zelenskys deltakelse ha krevd tilslutning fra regjeringene i Latin-Amerikas tre største økonomier, Brasil, Mexico og Argentina, som alle har inntatt en stort sett nøytral holdning til krigen i Ukraina. Derfor kom det ikke som noen overraskelse at EUs iherdige forsøk, ikke bare i løpet av de to dagene toppmøtet varte, men i de foregående ukene, på å inkludere et avsnitt i slutterklæringen som fordømmer Russlands invasjon av Ukraina, heller ikke førte frem. Forsøket møtte motstand fra en rekke CELAC-medlemmer, inkludert Brasil, Bolivia, Honduras, Venezuela, Cuba og Nicaragua.

Nok en fiasko fra det kollektive vesten

Nok en gang har et forsøk fra det kollektive Vesten på å isolere Russland fra resten av verden, den såkalte «jungelen», som EUs sjefsdiplomat Josep Borrell kaller den, mislyktes. Fra AP:

EU og latinamerikanske ledere avsluttet tirsdag et toppmøte som skulle være en kjærlighetserklæring etter åtte års adskillelse, men som i stedet endte med forverring fordi det ikke enstemmig ble støtte for selv en intetsigende uttalelse om Russlands invasjon av Ukraina.

Europas glødende støtte til Ukraina kolliderte med den fjernere eller nøytrale tilnærmingen som var gjennomgripende i det 33-nasjoners fellesskapet av latinamerikanske og karibiske stater. Det som burde ha vært en ren detalj i et skjellsettende toppmøte som feiret økonomiske bånd og friske investeringer, ble det omfattende temaet.

Til slutt nevnte det tungt utvannede avsnittet (#15) ikke Russland, men uttrykte bare «dyp bekymring» for, i motsetning til «fordømmelse» av, den «pågående krigen …, som fortsetter å forårsake enorme menneskelige lidelser og forverrer eksisterende sårbarheter i verdensøkonomien, begrenser veksten, øker inflasjonen, forstyrrer forsyningskjedene, øker usikkerheten innen energi og mat og øker risikoen for finansiell ustabilitet.» Og selv da nektet Nicaragua, en nær alliert av Russland, å bli med de 59 andre nasjonene, inkludert Cuba og Venezuela, i å signere erklæringen.

I sin avsluttende uttalelse på Folkets toppmøte, et parallelt arrangement som finner sted i Brüssel, kom Gustavo Petro, presidenten i Colombia, som skal være vertskap for det neste EU-CELAC-toppmøtet i 2025, med flengende kritikk, av EUs besettelse om krigen i Ukraina, som han beskrev som «et fjernt anliggende» for Latin-Amerika og Karibia:

«EU har i utgangspunktet lagt vekt på et tema som var av grunnleggende interesse for dem selv, men som er fjernt for oss: krigen i Ukraina. [De ønsket] å peke på byggingen av en blokk i verden, Latin-Amerika og EU, som samler seg rundt Zelensky og åpenbar støtte for en politisk, økonomisk og militær strategi. Det var dets prioritet.»

Brasils president Luiz Inácio Lula da Silva kritiserte også EUs holdning til konflikten og beklaget at «ressurser som er essensielle for økonomien og sosiale programmer» kanaliseres for å opprettholde krigen i Ukraina. Han antydet også at både EUs og USAs sanksjoner mot Russland er i strid med folkeretten:

«Brasil støtter alle initiativene som er foreslått av de ulike landene og regionene, som krever våpenhvile, slutt på fiendtlighetene og en fremforhandlet fred. Å bruke sanksjoner og blokader uten støtte fra folkeretten er noe som bare tjener til å straffe de mest sårbare segmentene av befolkningen.»

Ingen tegn til fred

Ved begynnelsen av inneværende år, i sin første måned tilbake i embetet, la Lula frem sin regjerings kjerneposisjoner om NATO-Russland proxyen i en telefonsamtale med Macron:

Brasil erkjenner at Vladimir Putins Russland krenket ukrainsk territorium, og at dette er ulovlig.
Men NATOs oppførsel de siste årene har ikke bidratt til å garantere et tillitsforhold til Kreml.
Brasil forsvarer etableringen av forhandlinger med Russland slik at en våpenhvile kan oppnås.
Brasil vil bidra til å skape fred, men vil ikke på noen måte bidra til militære operasjoner.
Brasils krig er mot en helt annen fiende: fattigdom.

I sin tale på toppmøtet understreket Honduras president Xiomari Castro mulighetene som tilbys av den nylig fremvoksende multipolare verden. Castro er kona til Manuel Zelaya, som ble fjernet i et Washington-sponset militærkupp i 2009, som satte i gang ikke bare et tiår med brutal politisk undertrykking i landet, men også, som Castro skisserte, «en kontinentdekkende forfølgelse av våre ledere, Lula Da Silva, Rafael Correa, Dilma Rousseff, Cristina Kirchner, Evo Morales, blant andre.»

Som leserne kanskje husker, etablerte Castros regjering i mars offisielt diplomatiske forbindelser med Folkerepublikken Kina, etter formelt å ha brutt båndene med Taiwan. I likhet med Lula beklaget også Castro mangelen på fremgang for fred i Ukraina:

Krigen i Ukraina må ta slutt. EU-CELAC, vi må finne en måte å oppnå fred på, vi kan ikke leve med marerittet om at helvete kan slippes løs på oss alle hver dag. Billioner av dollar i våpen sendes til krig, men vi er ikke i stand til å bidra til en helhetlig utvikling av menneskeheten med målene for bærekraftig utvikling, foreslått av FN.

Unntaket Boric

Det var noen få avvikende stemmer blant de besøkende delegatene, spesielt Chiles president Gabriel Boric, som er det eneste statsoverhodet i Latin-Amerika som har invitert Zelensky til å tale til nasjonens parlament. I sin tale på toppmøtet kom Boric med flengende kritikk av sine meddelegater for å nekte å fordømme Russlands invasjon av Ukraina eller erkjenne at krigen var «mot» Ukraina, ikke bare «i» Ukraina:

«På dette stedet har situasjonen i Ukraina vært oppe til diskusjon. Jeg synes det er viktig at vi fra Latin-Amerika sier klart og tydelig: Det som skjer i Ukraina er en uakseptabel imperialistisk aggresjonskrig der folkeretten brytes. Jeg forstår at felleserklæringen er blokkert i dag fordi noen ikke vil si at krigen er mot Ukraina. Kjære kolleger, i dag er det Ukraina, men i morgen kan det være hvem som helst av oss».

Selvfølgelig var Borics ord musikk i ørene til EU-lederne, men fremkalte en diskret tilsidesetting fra Lulas side. Under sin avskjedstale onsdag tilskrev Brasils tre ganger valgte president, Borics utålmodige iver til ungdom og uerfarenhet. «Jeg var en gang i et slikt stort hastverk som Boric,» sa han, og husket at da han ble invitert til G7-toppmøtet i løpet av sitt første år i embetet, ville han også at alt skulle avgjøres der og da.

Om temaet Ukraina sa Lula: «Vi vet alle hva Europa tenker, vi vet hva som skjer mellom Ukraina og Russland, og vi vet hva Latin-Amerika tenker.» Lula beskrev toppmøtets slutterklæring som «ekstremt rettferdig og fornuftig», og gjentok at Brasil ønsker fred, og derfor snakker han ikke bare med andre land i regionen, men også med Kina og Indonesia, med sikte på å bygge en koalisjon av land «i stand til å overbevise Russland og Ukraina om at fred er den beste veien fremover».

Folk «begynner å bli lei av krigen», sa Lula. Interessant nok beskrev han også toppmøtet mellom EU og CELAC i sin helhet som «ekstremt vellykket». Fra den engelskspråklige utgaven av El País:

«Av alle møtene jeg har deltatt i med EU, har dette vært det mest vellykkede av alle», sier politikeren. Lula er klar på årsaken: «Jeg har sjelden sett så mye politisk og økonomisk interesse fra EU-landene for Latin-Amerika.»

Takknemligheten til presidenten i Brasil, den viktigste politiske og økonomiske aktøren i regionen, etterlater ingen tvil om utfallet av toppmøtet. Brasilianeren er heller ikke naiv om hva som tok Europa fra en veldig nylig apati, til en stor interesse for regionen: «Muligens på grunn av tvisten mellom USA og Kina, muligens på grunn av Kinas investeringer i Afrika og Latin-Amerika, muligens på grunn av den nye Silkeveien [det kinesiske investeringsprogrammet], muligens på grunn av krigen [i Ukraina].» Uansett anerkjenner Lula det konkrete resultatet: «EU viste stor interesse for å investere ved å kunngjøre en investering på € 45 milliarder [$ 50,2 milliarder].»

Holder seg nøytral til Ukraina

EU-lederne er trolig noe mindre begeistret, på grunn av at latinamerikanske land nekter å stille seg på linje med Ukraina. Bare ett land i regionen bruker faktisk sanksjonene mot Russland, ifølge den spanske avisen La Vanguardia. Det landet er Costa Rica.

Tre land stemte for Russland i FN-resolusjonene om Ukraina-konflikten: Cuba, Nicaragua og Venezuela. Bolivia og El Salvador har avstått fra å stemme i enkelte FN-avstemninger. De fleste andre regjeringer i regionen har forsøkt å opprettholde en stort sett nøytral holdning til konflikten, og fordømte først krigen mens de nektet å godkjenne sanksjoner mot Russland. De inkluderer regionens fire største økonomier, Brasil, Mexico, Argentina og Colombia, som tidligere i år kategorisk avviste USAs og EUs forespørsler om å sende våpen til Ukraina.

Det er mange grunner til at de fleste regjeringer i regionen er fast bestemt på å opprettholde nøytralitet i konflikten. De inkluderer de som er skissert i en artikkel av Krishen Mehta, «5 grunner til at mye av det globale sør ikke automatisk støtter Vesten i Ukraina,» krysspostet på dette nettstedet tilbake i februar:

Det globale sør tror ikke at Vesten forstår eller viser empati med deres problemer.
Historie betyr noe: Hvem sto hvor under kolonialismen og etter uavhengigheten? Nick Corbishley: Dette var et stort stridstema på toppmøtet mellom EU og CELAC. For eksempel har den spanske regjeringen meldt seg frivillig som megler mellom Europa og Latin-Amerika, men for mange latinamerikanske land var Spania deres koloniale herre i hundrevis av år, og skaffet seg stor rikdom ved å plyndre deres ressurser og utnytte deres land og folk. Den europeiske slavehandelen tvangstransporterte også millioner av afrikanere til slaveri i Latin-Amerika og Karibia. Så er det selvfølgelig USAs nyere rolle, som har sponset eller organisert dusinvis av harde og myke kupp og militære intervensjoner i løpet av det siste århundret eller så.
Krigen i Ukraina blir av det globale sør sett på som hovedsakelig om Europas fremtid, snarere enn hele verdens fremtid. Nick Corbishley: Dette er akkurat hva Colobias president, Gustavo Petro sa.
Verdensøkonomien er ikke lenger USA-dominert eller vestlig-ledet, og det globale sør har andre alternativer. Nick Corbishley: Dette gjelder spesielt for Latin-Amerika. Brasil er selvfølgelig en av grunnleggerne av BRICS-gruppen og landets tidligere president Dilma Rousseff er den nye sjefen for BRICS Bank. Regionens handel med Kina er mer enn 26 doblet så langt i dette århundret. Faktisk, som Reuters rapporterte i juni i fjor, hvis du tar Mexicos enorme handelsbalanse med USA ut av ligningen, har Kina allerede gått forbi USA som Latin-Amerikas største handelspartner. Og selv Mexico begynner å se en kraftig økning i kinesisk handel og investeringer.
Den «regelbaserte internasjonale orden» mangler troverdighet og er i tilbakegang. Nick Corbishley: Faktisk er fremveksten av CELAC i seg selv uten tvil et symptom på denne nedgangen. Den ble grunnlagt 3. desember 2011, i Caracas av «Pink Tide»-lederne med det implisitte målet å utdype latinamerikansk integrasjon, samtidig som USAs innflytelse på politikken og økonomien i regionen reduseres. Mexicos president Andrés Manuel López Obrador – AMLO, plukket opp stafettpinnen på 2021-toppmøtet, og uttrykte håp om at CELAC til slutt ville erstatte den Washington-baserte Organisasjonen av amerikanske stater (OAS) som hoved-institusjon for intraregionale relasjoner. Et år senere ledet AMLO en boikott av OAS flaggskip, arrangert annet hvert år, Summit of the Americas, som respons på Washingtons beslutning om å ekskludere de «antidemokratiske» regjeringene fra Cuba, Nicaragua og Venezuela fra gjestelisten.

Det er andre grunner til at Latin-Amerika som helhet ikke faller inn på linje med det kollektive Vesten om Ukraina. For eksempel har Mexico en lang, om enn avbrutt, nøytralitetshistorie som går helt tilbake til begynnelsen av 1930-tallet. Mexicos grunnlov inneholder til og med en liste over utenrikspolitiske prinsipper, som forpliktelsen til ikke-intervensjon i andre lands indre anliggender, fredelig løsning av konflikter og fremming av kollektiv sikkerhet gjennom aktiv deltakelse i internasjonale organisasjoner. President AMLO er fast bestemt på å respektere disse prinsippene.

Det er også sterke økonomiske hensyn som spiller inn. Som tidligere omtalt her, produserer Russland mange typer av den gjødselen som de store landbruksindustriene i Brasil, Mexico og Argentina er avhengige av. Latin-Amerika var allerede rammet av en stor matkrise før Russlands invasjon av Ukraina, i stor grad, men ikke bare på grunn av de økonomiske konsekvensene av Covid-19-pandemien og den resulterende krisen i forsyningskjedene.

En annen vurdering er velviljen Russland klarte å utvikle under pandemien. Moskvas vaksinediplomati, som Beijings, bidro til å utvide sin rolle og innflytelse i regionen, mens Pfizer presset regjeringer til venstre, høyre og sentrum.

Til slutt har frykt også spilt en rolle. To av regionens land, Venezuela og Cuba, har allerede fått sine økonomier slaktet av USAs sanksjoner og blokader. I likhet med sine kolleger i mange andre deler av verden ble regjeringene i Latin-Amerika med rette skremt av presedensen USA og EU forsøkte å sette ved å forsøke å forvise Russland, en av verdens største råvareprodusenter og eksportører, fra hele det globale finanssystemet. Hvis knepet hadde fungert, visste de at de kunne være de neste i køen. Heldigvis fungerte ikke knepet.

Dette innlegget ble publisert i naked capitalism: