Kinas silkeveibelte utvides til Afghanistan

0

Taliban kan ha oppnådd en diplomatisk seier i en avtale om å utvide Kina-Pakistan økonomiske korridor til Afghanistan. Det var Pakistan som inviterte Kina og Afghanistan til et endagsmøte i Islamabad, og resultatet ble et gjennombrudd for integrering av Afghanistan i infrastrukturprogrammene for Sentral-Asia:

«De tre sidene bekreftet sin beslutning om å fullt ut utnytte Afghanistans potensial som et knutepunkt for regional tilkobling,» heter det i en felles uttalelse som ble utgitt i mai etter et møte med tjenestemenn som representerte de tre landene i Islamabad. Landene gjentok sin forpliktelse «for å fremme det trilaterale samarbeidet under Belt and Road-initiativet, og for i fellesskap å utvide Kina-Pakistan økonomiske korridor til Afghanistan.»

I uttalelsen heter det blant annet:

Ministrene understreket nødvendigheten av å skape økonomisk aktivitet i Afghanistan, og understreket viktigheten av å utforske realistiske veier for å gjenopplive den afghanske økonomien. For dette formålet ble ministrene enige om å vurdere ytterligere støtte til gjenoppbyggingen av Afghanistan og å utforske trilaterale investeringsmuligheter rettet mot industrialisering og jobbskaping.

De tre sidene uttrykte solidaritet med folket i Afghanistan og understreket viktigheten av vedvarende og presserende humanitær støtte til folket i Afghanistan, inkludert nødvendigheten av å bygge bro over finansieringsgap for humanitære operasjoner. Ministrene understreket at humanitær støtte til befolkningen i Afghanistan må forbli frikoblet fra politiske hensyn.

De tre sidene bekreftet sin beslutning om å fullt ut utnytte Afghanistans potensial som et knutepunkt for regional tilkobling. Bekrefter deres forpliktelse til å fremme det trilaterale samarbeidet under Belt and Road Initiative (BRI), og å i fellesskap utvide Kina-Pakistan økonomiske korridor til Afghanistan. Understreket at viktigheten av eksisterende prosjekter inkludert CASA-1000, TAPI, trans-afghanske jernbaner etc. som vil forbedre regional tilkobling samt sikre økonomisk løft og velstand for befolkningen i denne regionen.

Hva betyr den økonomiske korridoren for Afghanistan?

Magasinet The Diplomat har sett på hva China-Pakistan Economic Corridor (CPEC) kan bety for Afghanistan. Deres medarbeider Mercy A. Kuo han intervjuet eksperten Claudia Chia fra Institute of South Asia Studies at the National University of Singapore som sier:

Uttalelser som vurderer Afghanistans inntreden i CPEC har blitt publisert ved flere anledninger av Pakistan og Kina, og Afghanistan er et formelt medlem av BRI. Imidlertid har ingen reell fremgang blitt gjort før Afghanistans nylige beslutning. Den vellykkede signeringen av den 25-årige Amu Darya-oljekontrakten verdt 540 millioner dollar mellom Xinjiang Central Asia Petroleum and Gas (CAPEIC) og den Taliban-ledede administrasjonen i januar 2023 var en enorm seier som sannsynligvis fremskyndet prosessen.

Å bli med i CPEC er et klokt trekk for Taliban for å vise sin forpliktelse til den afghanske befolkningen med å gjenoppbygge den afghanske økonomien. Ettersom Afghanistan er en innlandsstat, vil utviklingen av flere transittruter gjennom Pakistan og Kina være viktig for handel og eksport. Hvorvidt denne utviklingen innebærer at Taliban vil gjøre fremskritt med hensyn til kinesiske bekymringer som å begrense uiguriske militante aktiviteter og forbedre sikkerheten for kinesisk personell gjenstår å se.

Chia mener at de tre partene har realistiske perspektiver på denne avtalen. Ingen av dem venter veldig raske resultater. For Afghanistan betyr det mer handel og dermed økonomi og arbeidsplasser. For Kina kan det gi store muligheter på lang sikt, men på kort sikt handler det mer om å stabilisere situasjonen i nabolandet.

For Pakistan kan inkluderingen av Afghanistan i CPEC forbedre transittrutene, spesielt gjennom Gwadar havn og den transafghanske Mazar Sharif-Kabul-Peshawar-korridoren. Det gir også noe nyttig innflytelse for pakistanske myndigheter til å forhandle fred langs grensa mellom Pakistan og Afghanistan og for å overtale de afghanske Taliban til å dempe støtten til de pakistanske Taliban.

Kinesiske medier følger opp med artikler om økonomisk utvikling i Afghanistan, slik som her i Global Times:

Farmers harvest grapes in Kandahar Province, Afghanistan


Vestlig arroganse og blindhet

Når hører du eller leser du i norske medier positive nyheter fra Afghanistan eller andre fattige land? Det kan ikke være ofte. Enten er det fullstendig taust, eller så handler det om undertrykking, nød og elendighet. Dette er en fortsettelse av kolonitidas holdninger. Selv ikke «progressive» medier unngår denne fella.

Men i Norge bør man gå forsiktig i dørene. Vi har deltatt i krigen i Afghanistan i 20 år. Vi var en del av okkupasjonen. Vi var med på å sikre den «amerikanske narkostaten» Afghanistan.

Og Norge var blant taperne da Taliban kastet ut okkupantene.

Taliban-krigere rykket inn i Kabul søndag 15. august 2021 og krevde betingelsesløs overgivelse av sentralregjeringa, sa tjenestemenn, mens afghanere og utlendinger flyktet hals over hode. Dette gikk fram av nyhetsmeldinger fra AP og andre nyhetsbyråer. Dette betyr slutten på tjue år med vestlig okkupasjon og krig.

Afghanistan: USA støtter terror og stjeler statseiendom

USA har stjålet verdier for milliarder av dollar fra Afghanistan. Ta ikke våre ord for det. Den systemlojale avisa Washington Post skriver: The United States is stealing Afghanistan’s money.

Artikkelforfatteren peker på at Biden-administrasjonen gjennom en executive order har beslaglagt/stjålet 40 prosent av Afghanistans utenlandsreserver. For et hvert land ville dette være ille, for et fattig land er det katastrofalt.

Vår oppgave er ikke å skjønnmale verken Taliban eller Kinas strategier. Men det må være lov å si at det er en verden av forskjell mellom å drive okkupasjon og krig for en narkostat for så å stjele landets ressurser på den ene sida og det å investere i økonomisk utvikling og infrastruktur på den andre sida.

Forrige artikkelAmerikanske klasebomber har ankommet Ukraina
Neste artikkelBedragerienes nødvendighet for en bedre verden med gode mennesker