Vesten har presset Ukraina inn i en håpløs motoffensiv basert på falske vurderinger og ville forventninger.
Dette skriver kommentatoren med signaturen Moon of Alabama.
Vi gjengir her sentrale deler av hans analyse.
Russiske tropper ble hevdet å være svake, utrente og uforberedte på et ukrainsk angrep. På den andre siden ble det hevdet at de nymobiliserte ukrainske mennene som mottok ‘vestlige’ våpen og trening ville ha den nødvendige mengde og kvalitet for å overvinne russisk forsvar.
Ukrainske tropper, så vel som publikum, ble bedt om å tro på dette tullet.
Enhver rasjonell og nøytral militær vurdering viste et langt mer realistisk bilde. En der Russland alltid ville beseire den planlagte motoffensiven.
På slutten av 2022 hadde den ukrainske hæren vært utslitt og allerede blitt ødelagt to ganger. Russerne hadde først ødelagt store deler av det originale utstyret til den ukrainske hæren og deretter sovjettidens utstyr som ble brakt til Ukraina fra tidligere Warszawapakt-nasjoner.
Enda viktigere var at de hadde drept eller såret mange av de erfarne underoffiserene (sersjanter osv.) som kommanderer og er kjernen i enhver militæravdeling. De nylig mobiliserte ukrainske styrkene hadde ikke kunnskapen eller opplæringen som var nødvendig for å erstatte dem.
Satellittbilder hadde i månedsvis vist at de russiske troppene bygde omfattende forsvarsstrukturer som skyttergravslinjer og anti-tank barrierer. Bygging av forsvarsstrukturer øker forresten fortsatt.
Våren 2023 var den ukrainske hæren mye svakere enn da krigen startet. Det russiske militæret hadde vokst og var sterkere. Den hadde også godt forberedte stillinger. ‘Vestlige’ politikere, den propagandaforheksede offentligheten og militære kommandoer klarte ikke å gjenkjenne disse fakta.
Scott Ritter: NATO visste at de sendte den ukrainske hæren inn den sikre død
Den tidligere våpeninspektøren og erfarne militæranalytikeren Scott Ritter skriver i RT.com (offisiell russisk kanal):
NATO hadde simulert den ukrainske motoffensiven:
Logikken tilsier at enhver ansvarlig bruk av KORA-simuleringssystemet ville ha spådd feilen i 47. brigades angrep.
Ifølge The Washington Post planla offiserene i 47. brigade
«angrepene sine og lot så [KORA]-programmet vise dem resultatene – hvordan deres russiske fiender kan reagere, hvor de kunne få et gjennombrudd og hvor de ville lide tap.» KORA-simuleringen tillot de ukrainske offiserene å koordinere sine handlinger
«for å teste hvordan de ville samarbeide på slagmarken.»
Gitt at den ukrainske styrkestrukturen var utilstrekkelig til å utføre den oppdragskritiske oppgaven med undertrykkelse, var det ingen sjanse for de ukrainske styrkene til å oppfylle de faktiske angrepskravene til en gjennombruddsoperasjon – ødeleggelsen av fiendtlige styrkene på motsatt side av hinderbarrieren. Ukrainerne kom imidlertid fra sin KORA-erfaring med tillit til at de hadde lagd en vinnerplan som var i stand til å overvinne det russiske forsvaret i og rundt Orekhov.
Når man undersøker strukturen til en KORA-basert simulering, blir det klart at systemet er helt avhengig av de ulike inputene som definerer simuleringen som helhet.
(KORA – Armed Forces Synthetic War Game and Crisis Response System er et ledende tysk simuleringssystem for offiserer og staber.)
De trodde nok at ukrainerne faktisk kunne vinne. Men når man bruker feil estimater for kampkreftene til hver side som input til en simulering, vil utgangen alltid være søppel.
Resultatene i den virkelige verden foreligger nå. Den ukrainske motoffensiven har mislykkes.
Helgeutgaven av det tyske forretningsavisen skriver overskrifter: «Dette er ikke en motoffensiv. Det er en blodig kollisjonstest.»
Det er nå på tide å erkjenne at de ‘vestlige’ militære vurderingene og dens forventninger var helt feil slik CNN skrev:
I sine tidlige faser
har Ukrainas motoffensiv mindre suksess og russiske styrker viser mer kompetanse enn vestlige vurderinger forventet, sier to vestlige tjenestemenn og en høytstående amerikansk militærtjenestemann til CNN.
Motoffensiven «oppfyller ikke forventningene på noen front,» sa en av tjenestemennene.
Ifølge de vestlige vurderingene har russiske forsvarslinjer vist seg godt befestet, noe som gjør det vanskelig for ukrainske styrker å bryte gjennom dem. I tillegg har russiske styrker hatt suksess med å slå ned ukrainsk rustning med missilangrep og miner og har utplassert luftmakt mer effektivt.
Ukrainske styrker viser seg «sårbare» for minefelt og russiske styrker er «kompetente» i sitt forsvar, sa en av de vestlige tjenestemennene.
Til og med det nykonservative Institute for the Study of War ble tvunget til å tygge i seg de bitre pillene og erkjenne kompetansen til de russiske styrkene:
Det russiske forsvarsdepartementet (MoD) reagerte på det ukrainske angrepet med en ukarakteristisk grad av sammenheng og berømmet elementer fra det sørlige militærdistriktet for å avvise angrepet og gjenvinne tapte stillinger.
Alle som mener at sammenheng er ukarakteristisk for russerne bør gå tilbake og lese seg opp om Operasjon Bagration som viste hva et godt forberedt russisk militære faktisk kan gjøre.
ISW skriver også:
Russiske styrker ser ut til å ha utført sin formelle taktiske defensive doktrine som svar på de ukrainske angrepene …
Vel, hva forventet ISW-‘ekspertene’? At russerne ville bruke manualene sine som toalettpapir og stikke av når skytingen begynner?
I sin fullstendige dumhet trodde nok de neokonservative virkelig det.
Vurderingene som ble gjort, anerkjente ikke den tvilsomme kvaliteten til nyoppståtte ukrainske styrker. De anerkjente ikke endringene og veksten i de militære strukturene på russisk side. De klarte ikke å anerkjenne kvaliteten på de russiske festningsverkene og militære kapasiteter og de dype røttene til deres doktrine.
Resultatene er konsekvensen av å ignorere virkeligheten, av å se det man ønsker å se.
Politikken i denne krigen krevde at den ‘vestlige’ siden skulle vinne. NATOs militære var kategorisk på det. I stedet for å fortelle politikerne hva et realistisk utfall ville være, leverte det håpefulle vurderinger som trosset virkeligheten.
Som en konsekvens led det ukrainske militæret mange unødvendige tap og mistet initiativet.
En nøktern analyse
Den analysen vi har gjengitt ovenfor er nøktern. Den bygger på fakta og styrkeforhold som også NATOs kommando må ha kjent til, og som vi har sett at erfarne amerikanske militære har vært fullt klar over, slik som oberst Douglas Macgregor.
Men politikerne håpet på og ville ha full seier og fikk levert «analyser» som sa at det ville være mulig for Ukraina å «frigjøre hver eneste tomme ukrainsk jord», enda all militær matematikk skulle tilsi det motsatte. For bare slike urealistiske vurderinger ville gjøre det politisk mulig å pøse 150 milliarder dollar (og titalls milliarder kroner) over til våpenindustrien.
Denne giftige blandingen av inkompetanse, propaganda og fornekting av virkeligheten har kostet titusenvis på titusenvis av ukrainske soldater livet, og vil fortsette å gjøre det så lenge ingen på toppen innser at løpet er kjørt. Enøyde og manipulerende medier har en stor del av skylden for dette.