oss 100 kroner!
Den lenge annonserte ukrainske motoffensiven har startet. Nye ukrainske enheter som man aldri tidligere har sett har kommet til fronten.
Angrepet ble satt i gang av Ukraina av politiske årsaker under press fra landets ‘vestlige’ sponsorer. Militært er det usannsynlig at det blir vellykket, men det vil tære på det som er igjen av Ukrainas militære kapasitet.
Angrepene ble gjennomført langs hele fronten. I nord mot Belgograd, mot øst og, med flest styrker, mot sør. Det var så langt liten eller ingen suksess i noen av angrepene.
Den daglige rapporten fra det russiske forsvarsdepartementet viser som ukrainske tap i løpet av de siste 24 timene: 910 soldater, 16 stridsvogner, 33 pansrede kampkjøretøyer/infanteri og rundt 30 lastebiler.
Så langt har bare de fremste posisjonene til russiske tropper blitt angrepet. Det er to til tre godt organiserte forsvarslinjer bak disse. Russerne kan falle tilbake når det trengs og la artilleriet og luftvåpenet ødelegge sine angripende fiender.
Som jeg skrev tidligere om eventuelle angrep i retning av Tokmak og Melitopol:
Sett fra et strategisk synspunkt er de valgte angrepsmålene de riktige. Det er imidlertid også der det russiske militæret har forberedt sine sterkeste forsvarslinjer.
Kilde:@Inkvisiit, Scribblemaps
I militære bøker er dette kjent som «lagdelt forsvar» med tre linjer med godt forberedte posisjoner ti kilometer fra hverandre. Hver linje består av tankhindringer, minebelter, forberedte anti-tank posisjoner for å overvåke og motvirke potensielle gjennombruddsforsøk og godt forberedt artilleristøtte bak neste forsvarslinje.
Å knekke en slik nøtt uten luftstøtte og uten betydelig artillerifordel er nesten umulig.
Det kan fortsatt komme større angrep i andre retninger. Men hvor mange kan det være?
Som en tidligere svensk offiser, Mikael Valtersson, bemerker:
4. juni UkrAF har skalert opp offensive operasjoner på sørfronten, men tapene er for høye for langvarig suksess. Tidligere operasjoner var hovedsakelig rekognosering i kraft med kampgrupper på avdelings- og kompanistørrelse. I går så det ut til at de ukrainske styrkene var kampgrupper av bataljonsstørrelse. Ifølge russisk MoD var 8 UkrAF-bataljoner involvert i offensive operasjoner SE for Mala Tokmachka (1), ved Vremivka-utspringet (2) og øst for Vuhledar mot Velikonovoselovka (3). Kampene var intense, men de fleste steder ble ukrainske styrker slått tilbake, hovedsakelig av intense russiske artilleri- og luftangrep. Noen steder lyktes UkrAF å erobre et par hundre meter….[Hvis de russiske tallene stemmer], ser utsiktene for en ukrainsk motoffensiv veldig svake ut. Dette er selv om vi ikke tar hensyn til den pågående intense russiske luft- og artillerioffensiven mot UkrAF-troppekonsentrasjoner, ammunisjon og drivstoffdepoter.
Med tap på over 1000 KIA og WIA betyr det at en ukrainsk brigade på 4000 mann mister minst 25 prosent av sin mannskap.Det er på randen av å gjøre en brigade ubrukelig.To dagers kamp med slike tap ville ødelegge en brigades kampevne.24 dager med slike tap ville i realiteten ødelegge hele knyttneven på 12 brigader UkrAF har samlet for motoffensiven.Med tap på rundt 12 brigader, 25 000 KIA/WIA, 250 stridsvogner og 1000 IFVs/APCs ville alle de strategiske reservene UkrAF har bygget i løpet av de siste 6 månedene være borte.I bytte kunne den ukrainske siden ha avansert kanskje 10 km noen steder eller mer generelt 2-3 km langs kanskje halve sørfronten.
Igjen, HVIS de russiske påstandene er sanne, må RuAF føle seg lettet og UkrAF svært bekymret over resultatene av kampene på sørfronten 4. juni.
Jeg har en sterk mistanke om at det russiske militæret vil la de ukrainske angrepene gå sin gang for deretter å sette i gang egne angrep i større skala mot et svekket ukrainsk forsvar.
Denne artikkelen ble publisert på bloggen til Moon of Alabama:
Ukraine Launches Its Counterattack
Se også kommentaren til den tidligere USA-soldaten Brian Berletic:
