oss 100 kroner!
I ei tid da 150.000 husstander sier de er «ille ute» økonomisk er det verdt å merke seg at styremedlemmene i Freyr får flere millioner kroner hver i styrehonorarer i år også. Det har generalforsamlingen i selskapet nå vedtatt. Samtidig er det kun kort tid til regjeringen kommer med en ny tiltakspakke for batteriselskapene i Norge, og i den pakka ligger det milliarder.
Tirsdag var det generalforsamling i det norske batteriselskapet Freyr.
Den foregikk ikke på kontoret i Oslo eller i Mo i Rana, hvor Freyr – kanskje – skal bygge en stor fabrikk.
Generalforsamlingen ble isteden avholdt i Luxembourg. Det er der selskapet formelt sett er hjemmehørende.
Under halvparten av Freyrs aksjonærer var representert på generalforsamlingen. Det var likevel nok til å få vedtatt nye store styrehonorarer og opsjonspakker.
Det vakte oppsikt tidligere i år da årsrapporten til Freyr for 2022 kom ut. Den viste en samlet godtgjørelse til styret på over 60 millioner kroner i fjor.
I Luxembourg ble det også vedtatt et nytt, stort incentivprogram. Det gjør at arbeidende styreleder og resten av toppledelsen kan få tildelt mange nye aksjer og opsjoner.
Regjeringen har lovet Freyr lånegarantier på 4 milliarder kroner dersom det blir noe av batterifabrikken i Mo i Rana. Og konsernsjefen regner med at det er flere milliarder å hente fra statskassa.
– Jeg har god dialog med regjeringen og vet at de har god dialog med Freyr. Jeg føler meg trygg på at regjeringen vil komme med virkemidler slik at det blir bygd fullverdige verdikjeder for battericelleproduksjon i Norge også, sier Jensen.
Norge skal gi milliard-støtte til ulønnsomme prosjekter – slik at enda flere ulønnsomme fabrikker kan bygges.
– Hvis Norge matcher utenlandske subsidier, er vi i en situasjon der vi subsidierer havvind for å sende kraft til en subsidiert grønn industri, skrev NHH-professor Lars Sørgard i et oppsiktsvekkende leserinnlegg i DN nylig der han kritiserer regjeringen.
Det er Nettavisen som gjengir innlegget.
Sørgard er mest kjent som lederen av Energikommisjonen. Han er bekymret for at politikerne nå skal åpne et subsidiesluk for å bygge prosjekter som skal gjøre Norge fattigere.
Han mener subsidiene av Norges første havvindprosjekt, som egentlig skulle være lønnsomt, kan bli 50 milliarder kroner. Det er mer enn Norge bruker årlig på bistand. Regjeringen har nettopp vedgått en gigantisk kostnadssprekk. Det skal bygges likevel.
Sørgaard er en av stadig flere som nå kritiserer subsidieutviklingen i Norge. «Uansvarlig og useriøs bruk av skattebetalernes penger», mener DN.
Da Regjeringen i fjor bestemte seg for å styrke Norges klimamål til å kutte «minst 55 prosent» innen 2030, var det uten en plan eller utredning av om det var mulig eller hvor mye det ville koste.
På spørsmål fra Nettavisen den gang om nøyaktig hvor kuttene skulle tas, svarte regjeringen at det skulle tas over alt, uten å peke på noe konkret: «Det viktigste virkemiddelet er økt CO₂-avgift, som gjør at næringslivet omstiller seg der hvor det lønner seg mest, først. Det finner næringslivet best ut av selv», var svaret fra klimadepartementet.
Siden den gang har klimasatsing etter klimasatsing gått i vasken. Men Miljødirektoratet sier at en enda høyere CO2-avgift ikke er nok.
Det store spørsmålet i Norge har lenge vært: «Hva skal vi leve av etter oljen?»
Det spørsmålet går som hånd i hanske med klimamålene Norge har vedtatt. For regjeringen ønsker at klimasatsing skal være er den nye oljen.
CO₂-fangst og lagring. Havvind. Batterier. Hydrogen.
Kommentar: Ei regjering som gir bort arvesølvet og ødelegger Norge
Professor Lars Sørgard setter fingeren i øyet på problemet vi har i Norge i dag. Regjeringa er så forhekset av ønsket om å «nå klilmamålene» at den er villig til å gjøre hva som helst, bare det kan kalles «grønt». Alt det Norge liksom skal satse på etter regjeringas mening er gigantiske underskuddsprosjekter. Å subsidiere alt dette er å kaste gode penger etter dårlige penger. Dette vil gjøre Norge fattigere,
Det vil gjøre deg, og ikke minst dine barn og barnebarn fattigere.
Hadde regjeringa vært oppriktig opptatt av klima, så ville den ha kunnet fastslå at Norge allerede har en av verdens aller mest miljøvennlige energiforsyninger. Det er ingen grunn til å gjennomføre noe «grønt skifte» i Norge.
Subsidierer de rike
Det regjeringa gjør er å lage suppestasjoner for de rike der de med henvisning til «klimamålene» kan få overført titalls av milliarder kroner til totalt meningsløse og ulønnsomme prosjekter. Og fordi de er ulønnsomme, vil vi aldri kunne leve av dem. For regjeringa er ikke det noe problem. Det er bare å tømme ytterligere milliarder ut av statskassa i enda flere subsidier.
Og statskassa der er oss alle. Det er vi og kommende generasjoner som skal få betale kostnadene med å ha den dårligste regjeringa vi noensinne har hatt. Milliardærene må skoggerle på vei til banken, vel vitende om at for å få mer er det bare å lage enda en utredning som krever «mer satsing på alternativ energi».
Og ett skal være sagt: Illusjonen om «det grønne skiftet» er noe av det smarteste milliardærene har funnet på for å plyndre godtroende borgere for enorme verdier mens nasjonene sjøl styrter ned i fattigdom.
