oss 100 kroner!
(en guide til utlendinger) av Roland Boer. Bokanmeldelse.
Av Bertil Carlman.
I slutten av april fikk jeg en e-post fra en person jeg ikke kjente fra før. Denne personen skrev at han «oppdaget» meg gjennom blant annet steigan.no og lindelof.nu. Han ønsket å besøke meg for samtaler om saker som han trodde vi begge var interessert i. Han hadde bodd en tid på Vestlandet og en tid i Kina. Han illustrerte sin interesse for Kina med en referanse til blant annet Wenhua-Zongheng ved Tricontinental, som jeg da hadde studert ganske nøye. Under besøket så vi begge et kort intervju med Roland Boer, som han, men jeg ikke visste om. Senere har jeg sett på en lengre en intervju som Ben Norton har gjort med ham. Forstå Kinas økonomiske system: Sosialisme med kinesiske kjennetegn.
Roland Boer: Socialism with Chinese Characteristics A Guide for Foreigners
Naturligvis var jeg nysgjerrig. Nå har jeg kjøpt boken og begynt å lese i den. R.B:s forord begynner med et sitat av Mao Zedong: «Noen utlendinger sier at vår ideologiske reform er hjernevasking. Slik jeg ser det, har de rett i det de sier. Det er å vaske hjerner, det er hva det er! Hjernen min har blitt vasket for å bli det den er nå. Etter å ha blitt med i revolusjonen ble den sakte vasket, den ble vasket i flere tiår. Alt jeg fikk før var borgerlig utdannelse, og til og med litt føydal utdannelse.»
R.B. fortsätter «Mao snakket med kinesiske studenter som studerte i Moskva i 1957, men hans ord resonerer den dag i dag. I det minste for meg har den grundige studien av kinesisk marxisme, av sosialisme med kinesiske kjennetegn, krevd en vask av hjernen min, en vask som har tatt et dusin år eller mer. Hvorfor? Da jeg først kom til Kina, trodde jeg at jeg var åpen, trodde jeg ikke adopterte rammene og forutsetningene som jeg hadde blitt oppdratt og utdannet med. Hvor feil jeg tok. Som andre utlendinger hadde jeg utviklet en mening om Kina som var ganske unøyaktig. Dette gjelder spesielt for det lille antallet land som utgjør «Vesten» (som inneholder ca 14% av verdens befolkning). Jeg har funnet ut at de som har vokst opp i sosialistiske land – i fortid og nåtid – finner det mye lettere å forstå sosialisme med kinesiske kjennetegn. Dette gjelder også for de mange som kommer fra utviklingsland, for det er også et levende minne om opplevelsen av koloniale ødeleggelser i hendene på «Vesten». Så hvis du er som meg, etter å ha blitt oppdratt og utdannet i et av de få vestlige landene, kan det godt hende du må delta i en prosess med å vaske hjernen din for å forstå sosialisme med kinesiske kjennetegn, eller marxisme med kinesiske kjennetegn.»
(Umiddelbart tenkte jeg på ‘toppdiplomaten’ Joseph Borell i EU og hans snakk om ‘hagen’ og ‘jungelen’. EUs utenrikssjef Josep Borrell kaller Europa «en hage» og resten av verden «en jungel». Jeg tror ikke denne diplomatens hjerne ville bli hjulpet av selv en tung vask.)
Tilbake til R.B:s tekst i forordet: «En annen måte å si det på er ‘tankens frigjøring’, et begrep som ble et sentralt trekk under Deng Xiaopings periode og var medvirkende til lanseringen av ‘Reform and Opening-Up’, der frigjøring av tanken betydde frigjøring fra gamle dogmer og antagelser om hva sosialisme skulle være og spesielt hva kapitalismen var. For å gjøre det helt klart: Dette er ikke en liberal ‘ytringsfrihet’ som bare forsterker vestlige liberale rammer. I stedet er tankens frigjøring sentral for marxismens korrekte teoretiske linje: Marxismen er ikke et dogme, men en veiledning, en analysemetode og et rammeverk – i Kina – for å bygge sosialisme.»
Nå har jeg skrevet ned en tredjedel av forordet, og det kan være nok, for det gjør vel at du, sammen med intervjuene, føler deg veldig fristet til å lese boken?
Jeg burde nok også lest mer av Deng Xiaopings skrifter, siden jeg åpenbart nylig har hatt fordommer om hans betydning for Kinas utvikling, på samme måte som fordommene uttrykt av professor Michel Chossudovsky i januar i fjor («Det er ikke sosialisme»: Kina er en kapitalistisk billig arbeidskraftøkonomi, basert på svært lave lønninger). Men professoren, som Roland Boer og jeg, kommer fra «Vesten». Det gjør også F. William Engdahl, som også hevder å være økonom. En artikkel av ham, som er oversatt på derimot.no, (Landet har som USA stor gjeld. Kina kan ikke være et globalt økonomisk lokomotiv), ser også ut til å tvile på Kina som sosialistisk stat. Hva slags økonomi har disse to lært? Er det økonomien i Chicago-skolen? Økonomien hvis hovedtolk er Milton Friedman? Et sitat fra ham sier mye om Chicago-skolen: «Den essensielle forestillingen om et kapitalistisk samfunn … er frivillig samarbeid, frivillig utveksling. Den essensielle oppfatningen av et sosialistisk samfunn er vold.» I alle fall er det ikke den økonomien som Michael Hudson lærer (her på steigan.no er det mange referanser til ham.) Men selvfølgelig er den kinesiske økonomien ikke uten problemer. I en artikkel som dukket opp på GT nylig Kina innvier nye finansielle regulator for å takle risiko, er det skrevet nettopp at det er problemer som nå må løses.
Dermed er det mange av oss i Vesten som, kanskje av mangel på hjernevask, har tvilt på det marxistiske innholdet i det kinesiske statsstyret i en årrekke. R. Boer skriver i kapittel ti mye som illustrerer opptaket. Han begynner med et sitat av Xi Jinping: «Bare brukeren vet om skoene passer eller ikke». Så fortsetter han: «… det tok noen deler av verden ganske lang tid å innse at Xi Jinping og KKP tar marxismen på alvor, og dermed at Kina ikke følger en kapitalistisk vei; for det andre finner man den grunnleggende manglende evnen til vestlige observatører til å forstå betydningen av en kommunistisk leders tanker. De to problemene er relaterte, men forskjellige. Når det gjelder tidsforsinkelsen, var det først med Xi Jinpings store tale på KKPs nittende kongress på slutten av 2017 – at ‘Xi Jinpings tenkning’ ble etablert – at observatører i noen vestlige land kom til den forsinkede erkjennelsen av at Kina åpenbart ikke følger en vei mot vestlig borgerlig liberalisering. Inntil da var det ikke uvanlig å høre at Kina hadde gitt opp marxismen og erstattet den med nasjonalisme, at Kina var langt fremme på den ‘kapitalistiske veien’, faktisk at Kina snart ville adoptere kapitalistisk demokrati.» …. «Den første delen [av talen] fokuserer på Marx’ biografi … Den andre delen introduserer de grunnleggende premissene før det fører til situasjonen i Kina. Den tredje og siste delen er den lengste og mest betydningsfulle, for den utvikler ni emner knyttet til marxismens betydning for Kina. Hvert av disse ni emnene begynner med å sitere tekster fra både Marx og Engels, som deretter brukes til å forklare utviklingen av kinesisk marxisme. Spesielt er det en tolkning som finner sted etter 70 år med sosialisme ved makten. Som Lenin og Mao sa gjentatte ganger, er det relativt lett å få makt gjennom en kommunistisk revolusjon, men oppgaven med å bygge sosialisme, enn si kommunismen, er uendelig mer kompleks. Dette er Xis perspektiv.» …. «Etter et avsnitt om Kinas lengre historie i lys av marxismen … Xi kommer til sitt hovedtema: hvorfor Marx og Engels bør studeres i dag. Her finner vi grunnen til at teksten i denne talen opprinnelig ble publisert i en rekke magasiner for partibygging, fordi Xi oppfordrer alle partimedlemmer, og faktisk alle mennesker, til å studere Marx igjen i den nye tid. Man kan spørre: burde ikke medlemmene av kommunistpartiet alltid studere Marx og Engels, for ikke å snakke om den marxistiske tradisjonen? Selvfølgelig, men hvis du spør et gammelt partimedlem i Kina, vil han fortelle deg at det var en tid tidlig på 2000-tallet og før Xis periode da dette ikke alltid var tilfelle. Faktisk var det ikke uvanlig for selv senior partiledere å ha bare en rudimentær kunnskap om marxismen. Jeg kan legge til her at jeg har møtt en eller to partimedlemmer for mer enn et tiår siden som sa at «marxismen er søppel». Fullt klar over hva som var i ferd med å bli en vanskelig situasjon, har et av kjennetegnene til Xi Jinping og det kollektive lederskapet vært å demonstrere behovet for å styrke alles kunnskap om marxismen, ikke bare gjennom formell utdanning, men også gjennom hele livet.»
I den senare delen av detta citat ur boken finns kanske förklaringen till att redaktör Steigan i ett mail skrev ”I 1998 hadde jeg et halvdagsmøte med ledelsen for KKPs partiskole. Det gikk opp for meg at ingen av dem hadde noe grep om marxismen, og de var også ute av stand til å forklare forskjellen på sosialisme og kapitalisme. Vent ikke briljante analyser derfra.”
Til slutt bør det kanskje også påpekes at boken, i likhet med Bibelen, er lett å finne fram i og er full av referanser. Men i stedet for evangeliet ifølge Matteus, Johannes, Lukas og Markus som i Det Nye Testamente, har det elleve kapitler som igjen er nøye inndelt. Hvert kapittel avsluttes med en uttalelse og referanser. Den engelske teksten er ganske lett å lese. Et solid forskningsarbeid!
Boken inneholder også teksten «Om forfatteren». Der heter det:
Roland Boer er professor ved School of Marxism Studies, Dalian University of Technology, i Kina. Hans forskningsfelt er (komparativ) marxistisk filosofi, og han er den første ikke-kinesiske statsborger ansatt ved en skole for studiet av marxisme i Kina. Blant mange publikasjoner har han nylig utgitt en bok om Stalin (våren 2017) og vil snart ha utgitt en bok med tittelen ‘Friedrich Engels og grunnlaget for sosialistisk styring’.»
Kanskje jeg også bør påpeke at boken er dyr. Det kostet meg 1 774 Skr. Det er mye penger for en gaffeltruckfører, hjelpepleier eller betongarbeider. Spesielt nå når de ser hvordan deres evne til å opprettholde levestandarden, hvordan den evnen synker. Men hvis du, som meg, klarer deg så bra (ennå!) på pensjon, og også er uvanlig interessert i hva som skjer i Kina, og den stadig viktigere rollen Kina har i den nå fremvoksende nye verdensordenen, så er boken verdt pengene.
