En kort oversikt over veien fra et samfunnsmessig regulert strømmarked til en vare for børsspekulanter. Oversikten er redigert etter et innlegg på Facebook av Siri Hermo.
Energiloven ble endret i 90/91, da ble strøm/energi vare.
I 1992 ble EØS-avtalen undertegnet, og strømmen/energien ble endel av de fire friheter, samt fri etableringsrett, og innført i EØS avtalen. -ALT som føres inn i EØS-avtalen tilhører EU-jussen. – Som energipakkene…
I 1994 kom Energy Charter Treaty (ECT). Denne forpliktet regjeringa til å tilrettelegge for fri transport av strøm over landegrensene.
Dette la grunnlaget for framtidig bygging av kraftlinjer ut av landet. ECT-avtalen styrer også om landet prøver seg med priskontroll eller regulering av strømproduksjon, for staten må ifølge avtalen betale produsentene det de taper på ikke å ha frihandel med strøm. Interessen for prisregulering fra statens side faller dermed bort.
I 2003 gikk Nordpool over fra å selge kraft i norske kroner, til å selge i euro, en forberedelse til å knytte seg til et europeisk marked…?
I 2009 kom ENTSO-e avtalen. Den sørger for teknisk samkjøring av strømtransporten fra Norge til andre EU-land.
I 2010 solgte Nordpool den finansielle kraftbørsen til Nastaq-børsen i New York.
Så kom kablene på plass fra 2013…
Oslo børs ble solgt i 2018, til det samme firmaet Euronext, som i desember 2019 fikk kjøpe 66% av aksjene i kraftbørsselskapet Nordpool (Nordpool var opprinnelig etablert som et statlig selskap)
Hovedeier i Nordpool er altså Euronext, Europas største børsselskap. Dette selskapet er igjen eid av amerikanske Intercontinental Exchange, som også eier de største amerikanske børsene.
Og hvem eier tilfeldigvis Intercontinental Exchange?
Sannelig er det ikke de vanlige mistenkte! Hvem kunne ha trodd noe slikt?
Nå vil ikke vi et eneste øyeblikk påstå at norske politikere er betalte agenter for amerikanske finansgiganter. Vi tror de gir bort det norske arvesølvet av personlig overbevisning.