Pentagonkontor for «håndtering av virkelighetsoppfatning»

0
Av Kit Klarenberg.

9. juni 2023.

Ken Klippenstein, en undersøkende journalist i The Intercept, har avslørt hvordan Pentagon i det stille lanserte en ny intern avdeling, kalt «Influence and Perception Management Office» (IPMO), i mars.


Kontorets eksistens er ikke strengt hemmelig, selv om det ikke har vært noen offisiell kunngjøring om lanseringen, eller en forklaring fra forsvarsdepartementets (DoD) embetsrepresentanter om IPMOs årsak eller måte å operere på. Budsjettet forblir også et mysterium, men er angivelig på «flere millioner».

Pentagons finansielle dokumenter fra 2022, gir en lukket og stort sett ugjennomtrengelig beskrivelse av IPMO. Kontoret, sies det, «vil tjene som seniorrådgiver» for viseforsvarsminister for etterretning og sikkerhet, Ronald S. Moultrie, om «strategiske og operasjonelle saker for håndtering av påvirkning og oppfatning (avsløre og skjule)»:

«Det vil utvikle bred tematisk påvirkningsveiledning fokusert på viktige motstandere; kunngjøre konkurransedyktige påvirkningsstrategier fokusert på spesifikke forsvarsspørsmål, som styrer underordnet planleggingsinnsats for gjennomføring av påvirkningsrelaterte aktiviteter; og fylle eksisterende hull i politikk, tilsyn, styring og integrasjon knyttet til innflytelse og oppfatningshåndtering. [IPMO]… gir nødvendig støtte til Nasjonal forsvarsstrategi … for å adressere det nåværende strategiske miljøet for konkurranse mellom stormakter.»

Ikke desto mindre er referanser til «avsløre og skjule» og «styring av innflytelse og oppfatning» fristende til det ekstreme. Det samme er IPMOs posisjon i USAs nasjonale sikkerhetsstruktur og kontorets fungerende direktør, som er nært knyttet til Pentagons skumleste operasjoner.

Til tross for den lavmælte utrullingen, ser IPMO ut til å bli et nytt og enormt innflytelsesrikt byrå i forsvarsdepartementet i fremtiden, som fører ustanselig informasjonskrig i inn- og utland. Det som gjør den nye satsingen desto mer uhyggelig er at slike virksomheter ikke er noe nytt; Pentagon har hatt flere lignende, om ikke identiske, operasjoner tidligere, og fortsetter å ha det, til tross for betydelig kontrovers og offentlig tilbakeslag.

Faktisk har forsvarsdepartementets offisielle ordbok en dedikert definisjon av «styring av oppfatning», som knytter praksisen til «psykologiske operasjoner», som er definert som handlinger som er ment å påvirke «følelser, motiver, objektivt resonnement og til slutt oppførselen» til regjeringer i søkelyset, organisasjoner, grupper og enkeltpersoner:

‘’Handlinger for å formidle og/eller nekte utvalgte opplysninger og indikatorer til utenlandske målgrupper for å påvirke deres følelser, motiver og objektive resonnementer, samt til etterretningssystemer og ledere på alle nivåer for å påvirke offisielle estimater, noe som til slutt resulterer i utenlandsk atferd og offisielle handlinger som er gunstige for opphavsmannens mål. På ulike måter kombinerer styring av virkelighetsoppfatningen sannhetsprojeksjon, operasjonssikkerhet, dekning og bedrag og psykologiske operasjoner’’.

Dette reiser selvfølgelig spørsmålet om hvorfor en ny inkarnasjon av det som kom før og aldri forsvant, nå blir innviet av det amerikanske forsvarsetablissementet. Som vi skal se, kommer det ingen betryggende svar.

«Signaturreduksjon»

Til tross for mangelen på et offentlig papirspor, ble et notat som skisserte IPMOs måter å operere på, gravd fram av Klippenstein. Den tilbyr et hypotetisk scenario der Pentagon «ønsker å påvirke land A’s ledere til å slutte å kjøpe et våpensystem fra land B» fordi de mener at salget «kan sette forsvarsdepartementets militære fordel, på en eller annen måte, i fare hvis USA noen gang måtte engasjere seg i væpnet konflikt med land A.»

«Forutsatt at IPMO har jobbet for å etablere ønsket atferdsendring, hvordan kan nøkkelpåvirkere som har svingt over disse ledernes tankeprosesser, tro, motiver, resonnementer osv. identifiseres (inkludert å fastslå deres typiske kommunikasjonsmåter og metoder)?» Notatet lyder. «Deretter, forutsatt at en påvirkningsstrategi er utviklet, hvordan kan DIE [Defense Intelligence Estimate] eller IC [Intelligence Community] avgjøre om forsvarsdepartementets innflytelsesaktiviteter fungerer (bortsett fra å vente og se at land A til slutt forhåpentligvis slutter å kjøpe det aktuelle våpensystemet fra land B)?»

Dokumentet ble signert av IPMO-direktør James Holly, tidligere direktør for spesialprogrammer for US Joint Special Operations Command (JSOC). I løpet av denne tiden drev han spionasjeoperasjoner for en ikke-navngitt paramilitær organisasjon i Irak og var etterretningsoffiser for en kombinert felles innsatsstyrke i Afghanistan.

Nøyaktig hva disse rollene innebar, er ikke sikkert. Men at han tok spranget fra JSOC til IPMO er slående, gitt at kommandoen er kjernen i alle Pentagons skumleste og mest sensitive operasjoner. Divisjonen når svært sjelden nyhetene, men når den gjør det, er historiene alltid bemerkelsesverdige og urovekkende. For eksempel, i mai 2021 avslørte Newsweek hvordan kommandoen opererer «den største undercover-styrken verden noensinne har kjent» under et program kalt «Signature Reduction». I alt er 60.000 mennesker, «mer enn ti ganger størrelsen på de hemmelige elementene i CIA», en del av denne hemmelige hæren, «mange arbeider under maskerte identiteter og i lav profil». De arbeider både hjemme og utenlands, og utfører hemmelige oppdrag ved hjelp av sivilt dekke «i det virkelige liv og på nettet, noen ganger gjemmer de seg i private virksomheter og konsulentfirmaer, noen av dem i de mest kjente selskaper».

«Dusinvis av lite kjente og hemmelige regjeringsorganisasjoner støtter programmet, deler ut klassifiserte kontrakter og overvåker offentlige, ikke-anerkjente operasjoner. Til sammen trekker selskapene inn over 900 millioner dollar årlig for å betjene den hemmelige styrken, og gjør alt fra å lage falsk dokumentasjon og betale regninger og skatt for enkeltpersoner som opererer under  falske navn til produksjonsforkledninger og andre enheter for å hindre oppdagelse og identifikasjon, til å bygge usynlige enheter for å fotografere og lytte på aktivitet i de mest avsidesliggende hjørner av Midtøsten og Afrika».

En serie bilder fra Signature Reduction-programmet gitt til Newsweek av William Arkin | Redigering av MintPress News

Denne kappe-og-dolk-militsen beveger seg helt i skyggene og kan være i strid med amerikanske lover, Genève-konvensjonene, grunnleggende standarder for ansvarlighet og ulike koder for militær oppførsel. Fremst blant de sistnevnte er det langvarige prinsippet om at militæret ikke utfører skjulte operasjoner på amerikansk jord. Likevel har JSOC omgått denne begrensningen helt siden grunnleggelsen i desember 1980, og opererer under et slør av nesten totalt offisielt hemmelighold, ofte i tospann med CIA i hele denne perioden.

I juni 1984 skisserte The New York Times hvordan JSOC i realiteten ignorerer regler og raskt utviklet seg langt utover sitt opprinnelige mandat om å «samle etterretning for å planlegge for spesielle militæroperasjoner» til «en nattlig operasjon, med egne våpenanskaffelser og forskning, så vel som kommunikasjoner».

To måneder tidligere fortalte en høytstående tjenestemann i Pentagon demokratisk valgte lovgivere at kommandoen ikke var «et organ av interesse for kontrollkomitéen for etterretning» og nektet å svare på spørsmål om dens aktiviteter.

Ikke desto mindre tilbød Times en kort oversikt over hva som var kjent om JSOCs aktiviteter de fire foregående årene. I tillegg til å bistå den ulovlige invasjonen av Grenada, hadde kommandoen gitt omfattende assistanse til CIAs kappe-og-dolk-operasjoner i Mellom-Amerika. Spesielt støttet partiet fascistpartiet Contras i Nicaragua, og hjalp byrået med å omgå Kongressens restriksjoner i sine brutale bestrebelser for å velte den valgte venstreorienterte Sandinist-regjeringen.

«Forbudt, skjult propaganda»

JSOCs involvering i CIAs skitne krig er spesielt bemerkelsesverdig gitt at denne perioden ga opphav til selve konseptet om «håndtering av virkelighetsoppfatning» som en legitim form for psykologisk krigføring som skal føres av CIA, Pentagon og andre regjeringsorganer, mot den innenlandske befolkningen.

Det overordnede målet med dette fremstøtet fra Reagan-administrasjonen, var falskt å male de morderiske Contras som heroiske frihetskjempere. I virkeligheten angrep Contras, med CIA-ledelse, finansiering og våpen, bevisst sivil infrastruktur, inkludert skoler og sykehus, prester, nonner, arbeideraktivister, studenter, bønder og urbefolkninger.

I sin tur ble de sosialdemokratiske sandinistene forvandlet til ondskapsfullt undertrykkende autokrater, som styrte Nicaragua med jernhånd og forvandlet landet til et «brohode» for sovjetisk invasjon av USA. All denne aktiviteten, hvis fulle omfang kanskje aldri blir kjent, representerte skjerpende brudd på Smith-Mundt-loven fra 1948, som legger strenge restriksjoner på den innenlandske formidlingen av statspropaganda.

Ta for eksempel Office of Public Diplomacy, en dedikert pro-Contras enhet for propaganda, drevet av Reagans øverste rådgiver i Det nasjonale sikkerhetsrådet, Oliver North, som samtidig jobbet med kokainsmuglere for å bevæpne de nicaraguanske «opprørerne». Enheten ble funnet å ha brutt en rekke amerikanske lover ved separate offisielle undersøkelser av Iran-Contras-skandalen. U.S. Comptroller General, for eksempel, konkluderte med at kontoret engasjerte seg i «forbudt, skjult propaganda … utenfor rekkevidden av akseptabel offentlig informasjonsvirksomhet.»

En annonse plassert av Young Republicans under kjennskap til Office of Public Diplomacy, 20. mars 1985. Kreditt | NSA Arkiv

Likevel, til tross for slike fordømmende funn, gikk ikke teknikkene for «persepsjons-håndtering», som ble finpusset av disse forskjellige enhetene, og mange av de formelle og uformelle strukturene som samtidig ble opprettet for å spre propaganda fra CIA, Pentagon og Det hvite hus, noe sted.

To tiår senere, i kjølvannet av 9/11-angrepene, kom Pentagon under Donald Rumsfelds ledelse, på den lyse ideen om å skape Office of Strategic Influence for bevisst å plante «villedende» svart propaganda i utenlandske medier, som deretter ville bli plukket opp av amerikanske medier.

I en pervers vri ble nettopp denne strategien brukt av det britiske MI6, etterretningstjenesten for utenlandet, så langt tilbake som i 1998, for å legge grunnlaget for Irak-krigen. Under «Operation Mass Appeal» sirkulerte byrået tvilsom eller til og med fabrikkert «etterretning» til redaktører og journalister på sin lønningsliste over hele verden, og påvirket produksjonen fra ledende internasjonale nyhetskilder. Spøkelsene søkte å «forme den offentlige opinion om Irak og trusselen som WMD utgjør».

Office of Strategic Influence opererte i hemmelighet fra lanseringen i oktober 2001, til februar året etter, da mainstream media fikk nyss om dens eksistens. På grunn av intenst ramaskrik, bare en uke senere, ble det offisielt stengt på Rumsfelds forespørsel. Men på en pressekonferanse i november 2002, kom forsvarsministeren med ubevoktede bemerkninger som tydelig indikerte at OSI levde videre etterpå:

‘’Kontoret for strategisk innflytelse. Det husker du kanskje. Og ‘herregud  er det ikke forferdelig, høne pøne, himmelen kommer til å falle ned.’ Jeg gikk ned den neste dagen og sa fint, hvis du vil kveste denne tingen, fint, jeg skal gi deg liket. Det er navnet. Du kan ha navnet, men jeg kommer til å fortsette å gjøre hver eneste ting som må gjøres. Og det har jeg’’.

Om tredje verdenskrig og UFOer

Det Klippenstein-sikrede notatet antyder at IPMO er involvert i identiske propagandaoperasjoner som de som er beskrevet her. Det bemerker at kontoret «har til oppgave å utvikle bred tematisk meldingsveiledning og spesifikke strategier for gjennomføring av forsvarsdepartementets aktiviteter designet for å påvirke utenlandske forsvarsrelaterte beslutningstakere til å oppføre seg på en måte som er gunstig for amerikanske interesser.»

Gitt at Washington igjen er sterkt engasjert i en Nicaragua-aktig stedfortrederkrig i Ukraina, ville en medfølgende propagandaenhet være til enorm nytte. Tross alt, til tross for vestlige mediers beste innsats for å hvitvaske saken, forblir nazistiske sympatier hos soldater og militære enheter hardnakket åpenbare.

Fenomenet med tatoveringer av hakekors og krigere som bærer militære nazisymboler på uniformene, er så rikelig at New York Times tidligere denne måneden ble bedt om å publisere en artikkel som beklaget hvordan en slik nasjonalsosialistisk ikonografi etterlater «diplomater, vestlige journalister og støttegrupper i en vanskelig posisjon». På den ene siden risikerer det å «rette oppmerksomhet mot ikonografien å spille inn til russisk propaganda», på den andre siden «å ikke si noe tillater det å spre seg». Det større spørsmålet om hvorfor så mange ukrainske nasjonalister ivrig velger å stille ut slike emblemer, forble uutforsket.

Passende nok publiserte også den uavhengige journalisten Jack Murphy i desember 2022, en undersøkelse som hevdet at CIA «brukte spiontjenesten til en europeisk NATO-alliert for å gjennomføre en skjult sabotasjekampanje inne i Russland under byråets ledelse», der JSOC var en sentral aktør. Kommandoen støtter angivelig disse operasjonene «med målrettet informasjon fra etterretnings-, overvåkings- og rekognoseringsplattformer, som droner, som kan se og høre dypt inn i Russland».

Ytterligere ledetråder om det plutselige presset for formelt å kodifisere hva Pentagon har gjort med total straffrihet så lenge, kan også sørges for av online-registrene til det private sikkerhetsselskapet Sancorp Consulting, som tilbyr «løsninger mot innside- trusler, kunstig intelligens og maskinlæring, IT-løsninger, identitets- og dataaktiviteter, etterretning og løsninger for kontraspionasje» til privat sektor og statlige kunder.

En indeks over Sancorps «tidligere resultater» for kunder lister opp «spesialiserte og sensitive administrative, sikkerhets-, policy-, operasjons- og analytiske støttetjenester» til ingen ringere enn IPMO. Siden slettede poster fra selskapets nettside indikerer at det også regner Pentagons All-domain Anomaly Resolution Office (AARO) som en klient.

Denne avdelingen i forsvarsdepartementet er ansvarlig for å undersøke UFOer og andre uforklarlige luftfenomener. Pentagon har i det siste vist en uttalt interesse for flygende tallerkener, akkurat som de gjorde under den kalde krigen. Da var hensikten å forvirre og besette publikum mens de ga dekning for eksperimentelle amerikanske militære innovasjoner, fly og testing. Det er liten grunn til å tro at forsvarsdepartementets motiver har endret seg i dag.

Nedgraderte dokumenter viser at marinekontoret til visesjefen for marineoperasjoner for informasjonskrigføring, kjent som N2N6, i årevis utøver full kontroll over spredningen av UFO-relatert informasjon til amerikansk publikum på vegne av Pentagon. Dette strekker seg til å lede Pentagon-avdelinger til å svare på mediehenvendelser og forespørsler under Freedom of Information Act, fra journalister og offentligheten, og hvordan de skal svare på spørsmål.

Kanskje Pentagon har bestemt seg for å flytte dette ansvaret hjem. Tilfeldigvis, den 6. juni, gikk en veteran fra luftvåpenet og tidligere medlem av National Geospatial Intelligence Agency, offentlig ut med påstander om at utenomjordiske fartøy rutinemessig blir gjenfunnet i hemmelighet av den amerikanske regjeringen.

Denne sjokkavsløringen kunne ikke ha kommet på et bedre tidspunkt. Etter hvert som den nye kalde krigen øker, og stadig mer truende teknologi uunngåelig blir testet på himmelen over Area 51 og andre skyggefulle militære installasjoner i USA og andre steder, er det nødvendig å omdirigere offentlig oppmerksomhet bort fra det kjente til det ukjente og ubegripelige. I mellomtiden snakker amerikanske militærsjefer regelmessig og åpent om å føre krig mot Kina i nær fremtid, noe som gjør det enda mer hensiktsmessig å på forhånd bygge et dedikert propagandakontor.


Denne artikkelen ble først publisert av MintPress:

Exposed: Disturbing Details of New Pentagon “Perception Management Office”

Funksjonsfoto | Illustrasjon: MintPress News

Kit Klarenberg er en undersøkende journalist og MintPresss News-bidragsyter som utforsker etterretningstjenestenes rolle i å forme politikk og oppfatninger. Hans arbeid har tidligere dukket opp i The Cradle, Declassified UK og Grayzone. Følg ham på Twitter @KitKlarenberg.

Oversatt for Steigan.no av Espen B. Øyulvstad

Forrige artikkelDe pengene som brukes på Ukrainakrigen kunne løftet alle ut av fattigdom i Norge
Neste artikkelSkolefraværet i 1–9 klasse er skremmende høyt, men eksakte tall mangler
Kit Klarenberg
Kit Klarenberg er en undersøkende journalist som gransker etterretningstjenestenes rolle i utformingen av politikk og oppfatninger.