Kakhovka – en perfekt forbrytelse

0
Stille strømmer Dnepr: Vann renner gjennom et brudd i Nova Kakhovka hydroelektriske demning, Kherson, Ukraina, 6. juni 2023

Ødeleggelsen av Nova Kakhovka-demningen ved Dnepr-elven i krigsherjede Ukraina tirsdag er uten tvil en katastrofe av kolossale proporsjoner, en veritabel økologisk og menneskelig katastrofe som kan overleve selve krigen. 

Av M. K. Bhadrakumar.

Det slående med reaksjonen fra Det hvite hus på hendelsen fra John Kirby, koordinator for strategisk kommunikasjon ved National Security Council, er imidlertid at han taktfullt unngikk å støtte Ukrainas president Vladimir Zelenskys anklagende pekefinger mot russerne. 

Kirby sa: «Vi har sett rapportene om at Russland var ansvarlig… Vi gjør så godt vi kan for å vurdere disse rapportene. Og vi jobber med ukrainerne for å samle inn mer informasjon. Men vi kan ikke si definitivt hva som skjedde på dette tidspunktet …» 

Kirby ville ikke bli trukket inn på en bane som bare tosker braser inn på, men der engler frykter å trå. Og interessant nok ligner kommentaren hans svært mye på det Storbritannias statsminister Rishi Sunaks sa: «det er for tidlig å si definitivt.» Sunak, som var på vei til Washington 6. juni, sa at den britiske militære etterretningen skal «undersøke grundig» med sikte på å fastslå hvem som var ansvarlig for katastrofen. 

Selvfølgelig er det fullt tenkelig at Storbritannia til slutt vil finne en metode for på en eller annen måte å legge skylden på Russland. Men foreløpig har de ikke noe konkret i hånden for å baktale Moskva.   

Det som faktisk kompliserer saken er at ut fra den klassiske latinske cui bono (til hvem sin fordel?) om å identifisere kriminalitetsmistenkte, kan både Ukraina og Russland betraktes som «vinnere» eller «tapere». Dette må forklares. 

Se Washington Post.

Ta Ukraina først. Det er en vinner ettersom Russland tilsynelatende skjøt seg selv i foten ved å ødelegge demningen, siden topografien på stedet er slik at det er den nedre østsiden av Dnepr i Kherson-regionen, som russerne holdt, som er mer påvirket av flommen. For det andre har flommen vasket bort minefeltene og mye av festningsverkene som russerne møysommelig hadde forberedt for å forhindre en storstilt ukrainsk offensiv. De ukrainske styrkene vil nå uten tvil få en åpen vei når flommen avtar. 

For det tredje er det et stort propagandastunt for Kiev med dyktig hjelp fra paukeslagene til vestlige medier, at russere begikk en krigsforbrytelse. Zelensky skrev på Facebook: «Russiske terrorister. Ødeleggelsen av Kakhovka vannkraftverksdemning bekrefter bare for hele verden at de må drives ut fra hvert hjørne av ukrainsk land. Ikke en eneste meter skal overlates til dem, for de bruker hver meter til terror. Det er bare Ukrainas seier som vil gi sikkerhet. Og denne seieren kommer. Terroristene vil ikke være i stand til å stoppe Ukraina med vann, missiler eller noe annet.» 

Denne store psykologiske seieren faller også sammen med lanseringen av Kievs forventede «våroffensiv». Dessuten er Kiev en stor vinner hvis ødeleggelsen av Kakhovka-demningen påvirker kjølesystemet til reaktoren(e) i Zaporozhye kjernekraftverk (som vil gjøre det til en europeisk krise av første rang) og/eller sette vannforsyningen til Krim-halvøya i fare (noe som kunne påvirke russisk opinion). Likeledes var Kakhovka-demningen et vannkraftverk, og det kan bli strømmangel i de russisk-kontrollerte områdene.   

Men den største «vinn-vinn» for Kiev vil være at det ikke er noe som stopper dets fremtidige amfibieangrep i den strategiske Kherson-regionen når vannet synker, siden Russland allerede i så fall har brukt trumfkortet med flom fra Kakhovka-demningen for å vaske bort de ukrainske landgangsstyrkene på den østlige bredden av Dnepr. 

På den annen side, når det kommer til Russland, er det store spørsmålet som ber om svar: Hvorfor skulle landet ønske å ødelegge demningen når det alltid hadde det lettere alternativet å skape enorme flommer for å drukne de ukrainske utplasseringene ved ganske enkelt å åpne slusene på et hvilket som helst tidspunkt? 

I en sjelden uttalelse av sitt slag ga den russiske forsvarsministeren Sergej Sjoigu en forklaring om at etter å ha lidd svært store tap i løpet av de første 2-3 dagene av den pågående ukrainske offensiven i Donetsk-retningen, har Kiev et presserende behov for å «omplassere enhetene og utstyr fra Kherson-retningen til dets offensive område» i nord og ty til terrorhandlingen for å oversvømme regionen «for å forhindre Russlands offensive handlinger.» 

Det er en logisk forklaring, men det er en motsigelse i den etter som at ved å tynne ut utplasseringen i Kherson-fronten, spesielt posisjonene inne på de myrlendte øyene i Dnepr-elven hvor styrkemultiplikatorer som dronelinkstasjoner og kommunikasjonspunkter var utplassert, har ukrainske styrker plassert seg i en klemme, som russisk side alltid kan dra nytte av når flommen har lagt seg. 

Det er klart at Russland er vinneren hvis det bestemmer seg for å krysse Dnepr i Kherson Oblast og frigjøre den historiske Odessa-regionen (og knytte seg like utenfor med de russiske troppene isolert i Transnistria, Moldova), nå som det ikke lenger er noen demning som den ukrainske siden kan oversvømme regionen med for å hindre den russiske marsjen vestover!

For det andre er det en nettogevinst for russerne at flommene har senket alle ammunisjonslagrene ukrainerne hadde bygget opp i Kherson for en offensiv i den sørlige regionen. For det tredje forhindrer de nåværende flommene amfibiske angrep fra ukrainske styrker, noe som gjør det mulig for det russiske militæret å ta øynene bort fra Kherson-fronten og i stedet konsentrere seg om nordfronten hvor hovedangrepet i den ukrainske offensiven ser ut til å utvikle seg. 

I mellomtiden, ifølge russiske medier som siterer ekspertuttalelser: 

  • Masseevakuering av byen Novaya Kakhovka på grunn av ødeleggelsen av demningen vil ikke være nødvendig, ettersom hoveddelen av befolkningen hadde forlatt byen på høsten under omgrupperingen av tropper fra Kherson-retningen. 
  • Vannstanden forventes å synke til normalt innen 72 timer.
  • Vannstanden i den nordlige Krim-kanalen er ikke påvirket på noen måte, takket være ytterligere reservoarer som ble bygget i perioden 2014–2022 da Kiev hadde innført en «vannblokade» av Krim. 
  • Russiske militære hadde forutsett de nåværende hendelsene i Kherson og hadde forberedt lagdelte forsvarsfestninger som troppene nå posisjonerer seg bak.   

En russisk militærekspert, oberst Vitalij Kiseljov sa på TV: «Våre folk, våre eksperter, forutså risikoen for at ikke bare Kakhovka-reservoaret, men også Kiev og noen andre kan være utsatt for eksplosjoner og sabotasje… Når det gjelder endringer i vår defensiv festningsverk, ja, til en viss grad må de flyttes. Men dette er ikke kritisk. Det er heller ikke kritisk at fienden kan prøve å angripe i dette området.» 

Utrolig som det kan virke, i en omhyggelig, innsiktsfull «post mortem» av Kakhovka-demningen, tilbyr den kjente bloggeren Simplicius the Thinker en ny «naturlig teori, som er at demningen kollapset av seg selv». 

Her er en demning som allerede hadde fått så mye juling fra ukrainske og russiske militære styrker gjennom det siste året og som var i alvorlig forfall, med satellittbilder i dagene frem til innbruddet som allerede viste at den lekket massivt i det sentrale området. Kanskje demningen som hadde sett strålende dager i sovjettiden, ikke orket mer. Bruddet «ser faktisk ut som et rent brudd.» 

Det negative momentet for Kiev, som kontrollerer flere andre demninger oppover elven – for eksempel et vannkraftverk i Zaporozhye by og i Dnipro by – er at de også begynte å manipulere med vannstanden der og fylle opp Kakhovka-reservoaret, noe som la et enormt press på en 67 år gammel dam. Det vil si, «demningen kollapset av seg selv i stedet for direkte ild eller sabotasje av eksplosiver, men den ble fortsatt presset til å kollapse av direkte handlinger fra Kiev-regimet.» Les den mesterlige analysen her.


Denne artikkelen ble publisert på bloggen til M. K. Bhadrakumar:

Kakhovka dam breach is a perfect crime

Forrige artikkelNATO har ikke noe i Asia å gjøre
Neste artikkelRiksrevisjonen kritiserer Norges milliardbistand til Syria
M. K. Bhadrakumar er en pensjonert indisk karrierediplomat. Han har blant annet tjenestegjort i Sovietunionen, Pakistan, Iran og Afghanistan. Han skriver Indian Punchline, der han analyserer verdensbegivenhetene sett fra et indisk perspektiv.