America’s Central Intelligence Agency, CIA, kjører konstant hemmelige operasjoner i andre folks land. Det å ha en dekkhistorie er viktig i tilfelle man ikke lykkes. Mye går nemlig ikke som planlagt.
Cuba – et svært tragisk og litt komisk eksempel
Våren 1962 organiserte USA en særdeles mislykket invasjon i Grisebukta. Lærte de av fadesen? Ikke i det hele tatt. Stormakta benytter konsekvent udemokratiske metoder når de forsøker å endre andre lands regimer.
Etter 2. verdenskrig hatet amerikanerne alt som luktet kommunisme. Ei tid etter at Castro og Che Guevara gikk i land på Cuba med 12 utmattede menn, klarte de å jage den USA-vennlige diktatoren. Den 1. januar 1959 rømte Batista landet, men fikk rasket med seg millioner av dollar i gull og kontanter, kunst og smykker. Dermed startet Castro og kompisen med fire tomme hender. Med dem stykket de amerikanske plantasjer opp og delte dem ut til fattige bønder. Dette var selvsagt utålelig. USA ville ha regimeskifte og satte straks igang.
Siden Cuba var avhengig av olje, innførte USA full eksportstans. De hadde ikke regnet med at russerne skulle komme cubanerne til unnsetning og selge dem råolje til en langt billigere penge. Denne måtte raffineres. Uten kompetanse ville oljen være ubrukelig, resonnerte amerikanerne, men nei. Castro nasjonaliserte de amerikanske og britiske raffineriene, og sovjet sendte ekspertise. I 1960 kuttet USA all import av cubansk sukker og påla sine allierte å gjøre det samme. Den cubanske økonomien skulle kveles, tenkte de og tok atter feil. Få dager senere erklærte Sovjet at de ville kjøpe alt det cubanske sukkeret til en høyere pris enn USA hadde betalt. Deretter beslagla Castro de amerikanske selskapene, som ikke allerede var nasjonalisert.
Krisemøte i «Det Hvite Hus». Hva nå? Kennedy overtok etter Eisenhower. Begge var enige i at det cubanske styret måtte skiftes ut. Det ble sendt inn sabotører, som sprengte fabrikker og svei av sukkerplantasjer. Tanken var å vende folket mot landets ledere. På ny bommet de kraftig. Den nye regjeringa hadde enorm støtte. Gjerningsmennene ble avslørt og tatt.
Var amerikanernes sjofle virkemidler brukt opp? Slett ikke. Hva med leiemordere? I neste omgang fikk mafiaen i Chicago et fristende tilbud: Likvider Fidel og Che så skal dere få monopol på all gambling og prostitusjon i Amerikas østlige stater. Mafiaen forsøkte med gift i maten, i tannpastaen, i dykkerdrakta til Castro, med snikskyttere og små, fjernstyrte bomber, dette ifølge frigitte CIA-dokumenter. I siste forsøk planla de nevnte invasjon. CIA fikk i oppdrag å trene en hær i Guatemala. Disse veltrente, velutstyrte mennene gikk i land i Grisebukta 17. april 1961 og regnet med kjapp seier. Etter tre dager var kampen over. Cubanere satt igjen med 12000 krigsfanger, som de nødig ville fø på. Det endte med at de fikk byttet krigsfangene med mat og medisiner til en verdi av 53 millioner dollar.
Siden har USA opprettholdt sanksjoneringen mot Cuba samt truet land med lignende skjebner hvis de brøt boikotten. En kan undre seg over den innbitte viljen til straff samt den manglende evnen til annerledes handling. USA har fortsatt ikke lyktes i å kaste hverken det cubanske, iranske, venezuelske, nord-koreanske, syriske eller russiske styret. Innbyggerne på Cuba og andre land har lidd av mat- og medisinmangel. Mange lider fortsatt, men ikke faen om sanksjonene skal bort.
Under pandemien, da omtrent 2000 kubanske leger og sykepleiere hjalp til i 23 land, blant annet i fattige, brasilianske favelaer, bestemte USA at de, som tok imot slik hjelp, skulle straffes økonomisk. Uten mandat innvilger de seg retten til å benytte mange ondsinnede metoder.
Militært maktbruk kontra samhandel
De nevnte fadesene, som hadde til hensikt å innsette lydige ledere på Cuba, gir assosiasjoner til nåtidige hendelser. Ikke alt har vært like vellykkede som maktkuppet i Kiev, og mange aksjoner er fortsatt ikke avslørt, så som sprengningen av russernes Nordstreamledninger i Østersjøen.
USA har bygget sitt globale imperium ved hjelp av militær overlegenhet og arrogant oppførsel, straff, tvang, splitt og hersk, boikott og bestikkelser. Kina derimot har satset på økonomi, samarbeid og handel. «I løpet av det siste tiåret har landet vårt brukt billioner på å bombe veier, havner, broer og flyplasser. Kina brukte tilsvarende på å bygge det samme i mange utviklingsland», sier Robert F. Kennedy Jr., sønn av Robert F. Kennedy og nevø av president John F. Kennedy. Han har bestemt seg for å stille som uavhengig kandidat ved det kommende presidentvalget i USA.
Mye går ikke som tenkt
Kan hende fordi den amerikanske tenkemåten ikke duger på sikt. USA, det frie markedets foregangsland, arbeider aktivt for å motvirke Kinas vekst. På grunn av pandemien oppsto det en knapphet på databrikker. Verden har blitt avhengig av slike. En moderne bil har eksempelvis rundt 1400. På dette feltet har USA vært verdensledende og startet en chips-krig. De mistok sin posisjon og ville tyne Kina. Som vanlig påla de sine allierte å gjøre som dem, stanse eksport av brikker til Kina. I likhet med at boikott av russisk gass og olje rammet Europa hardt, rammet denne bestemmelsen spesielt produsenter i Sørøst-Asias som Japan, Sør-Korea og Taiwan. Hva gjør kineserne? De setter i gang med storstilt egenproduksjon. Også EU snakker om å satse på selvforsyning.
Jo mer de har forsøkt å isolere Russland, jo mer har de isolert seg selv og sine allierte En konsekvens av å benytte økonomisk straff, er at dollar som reservevaluta og petrovarianten taper terreng. I februar 2022 beslagla det kollektive Vesten 300 milliarder dollar av russisk utenlandsvaluta. Dette har skjedd før med andre land. Dermed begynte mange å frykte for egne utenlandsreserver. Som konsekvens har dollarandelen av verdens globale reserver minsket. I fjor var den på 47% og kurven er nedadstigende.
Sanksjonering er et mislykket verktøy, som har forårsaket mye nød. Men USA slutter ikke. Tvert om fortsetter de med handlinger, som samler ikke-vestlige land i nye, sterke allianser. «Det er en risiko når vi bruker økonomiske sanksjoner som er knyttet til dollarens rolle at det over tid kan undergrave dollarens hegemoni», sa USAs finansminister på CNN i midten av april. Russland, land i Asia, Afrika, Latin-Amerika og Karibia har knyttet vennskapelige bånd og samarbeider om å avvikle amerikanernes dollardominans.
Store endringer har lenge vært på gang, og mye skjer hurtig for tida. Mens vår vestlige blokk, av «uvennlige» stater, følger USA og satser forblindet på økt militær makt, ypper stormakta også mot Kina. I verste fall blir vi dratt inn nye tragedier. Jeg har ikke stort til overs for arrogante politikere som Macron. Men han har rett i henhold til Taiwan. Vi bør ikke å blande oss i nok en konflikt som ikke er vår.
Jeg benytter begrepet bumerangeffekt. Faren ved å føre moralske dobbeltnormer kan undergrave eget fundament. Risikoen ved å straffe de ulydige, er at man i lengden straffer seg selv. Splitt og hersk er en mye brukt hersketeknikk. Nå er USA et splittet land. Uansett hvem som vinner neste valg.
Signerte leserinnlegg står for forfatterens regning og gjenspeiler ikke nødvendigvis redaksjonens oppfatninger.