oss 100 kroner!
Av M. K. Bhadrakumar.
Den russiske dagsavisen Nezavisimaya Gazeta publiserte en rapport på tampen av toppmøtet mellom Kina og Sentral-Asia i Xi’an med tittelen «Kina endrer formatet for samarbeid med Sentral-Asia.» Den forutså at de seks statsoverhodene som samlet seg i Xi’an 18.-19. mai skulle diskutere «opprettelsen av en ny mekanisme for samarbeid på forskjellige felt og signere viktige politiske dokumenter».
Rapporten minnet om at Xi’an-toppmøtet burde sees i sammenheng med et møte mellom president Vladimir Putin og de fem overhodene for sentralasiatiske stater i Moskva 9. mai (Russlands Seiersdag). Avisen understreket ekspertoppfatningen om at «en ny ‘5+2’-akse blir dannet (Sentral-Asia pluss Kina og Russland).» Selv om Putin ikke var til stede ved arrangementet i Xi’an, er det åpenbart tatt hensyn til Russlands interesser.
Den nye «5 Plus 2-aksen» som dannes vil ha sine egne mekanismer og prognoser, som skiller seg fra Shanghai Cooperation Organization (SCO) eller Belt and Road Initiative og Eurasian Economic Union-samfunnet. Toppmøtet i Xi’an vurderte muligheten for å institusjonalisere Sentral-Asia-Kina-formatet gjennom et sekretariat «for omfattende å fremme samarbeid … og funksjonen til de relevante mekanismene.» Gitt den ovenfra-og-ned-beslutningsmåten som er karakteristisk for de sentralasiatiske statene, vil mekanismen for de rådgivende møtene for statsoverhodene i formatet Kina-Sentral-Asia (som holdes vekslende år) være en nøkkelfaktor for å sikre sikkerhet, stabilitet og bærekraftig utvikling i regionen.
Det er fullt tenkelig at i en tid da SCO har hatt en tendens til å bli mer og mer «abstrakt» etter at India ble med i gruppen og begynte å vingle hit og dit, er det naturlig at Kina og de sentralasiatiske statene og Russland følte at behov for å skape mer effektive mekanismer og planer i deres felles rom for å gi en ny kvalitet på samarbeidet, og supplere SCO hvis behovet oppstår.
Et element av rivalisering har sneket seg inn i SCOs funksjon. Spesielt India trenger å gjøre litt sjelegransking her. Dette var absolutt ikke hva Kina og Russland hadde i tankene i 2005 da de satte sammen Shanghai Five i 2005 (som senere ble omdannet til SCO.) Konsensus i beslutningstaking ble vedtatt som et kjerneprinsipp i SCO, men i det siste, har det sneket seg inn en konkurranse om å skåre poeng i saker som handler om bilaterale forskjeller og tvister. SCO-utenriksministrene som møttes i Delhi var nylig vitne til en bitter kamp mellom India og Pakistan som sviktet «Shanghai-ånden», selv om de sentralasiatiske statene og Russland og Kina betraktet dette i taushet.
Det er det tragiske eksemplet på SAARC (South Asian Association for Regional Cooperation, o.a.) som led et lignende traume i løpet av det siste tiåret som til slutt gjorde det i koma klar for begravelse. Men Russland og Kina har ikke råd til å la en så tragisk skjebne å hjemsøke SCO. USAs doble innringingsstrategi mot Russland og Kina og NATOs forestående ekspansjon til Asia gjør det kritisk viktig at en sammenhengende, motivert og godt koordinert regional samarbeidsprosess er tilgjengelig i deres felles rom i Sentral-Asia.
Så langt har Russland vært engasjert i å styrke politisk integrasjon, mens Kina systematisk og kraftig har samhandlet med regjeringene i sentralasiatiske land for utvikling av energi- og infrastrukturprosjekter innenfor rammen av en fullverdig økonomisk ekspansjon. Den arbeidsdelingen fungerte ganske bra, men så har det regionale sikkerhetsmiljøet endret seg dramatisk i det siste.
For eksempel har det blitt viktig for Moskva i sammenheng med bruddet på Russlands energibånd med Europa å omdirigere olje- og gasseksporten til det kinesiske markedet, og det krever sentralasiatisk infrastruktur i transittmodus – en helt ny idé. Det er nødvendig med en stor grad av harmonisering og synkronisering av de nasjonale planene til de sentralasiatiske landene. Foreløpig er det ingen avtalte felles strategier i den sentralasiatiske regionen, som har en befolkning på 75 millioner. Belte- og veiprosjektet tar ikke tilstrekkelig hensyn til Russlands interesser, og grensesnittet med prosjektene i Den eurasiske økonomiske union kan heller ikke gi et tilstrekkelig nivå av interaksjon på grunn av systemiske svakheter.
I forkant av Xi’an-toppmøtet forberedte lederne av sentralasiatiske land seg nøye på begivenheten og har presentert en betydelig pakke med forslag. Byggearbeidet på den svært strategiske jernbanen Kina-Kirgisistan-Usbekistan, som skal forbinde Xinjiang og Sentral-Asia med Afghanistan, Pakistan og Iran, er nå klar til å begynne etter en forsinkelse på rundt 20 år på grunn av en krangel om bredden på skinnegangen! (Sporbredden i Russland og postsovjetiske stater er tradisjonelt 1,435 meter, mens den europeiske er 1,52 meter, o.a.)
Ikke overraskende, bortsett fra regional sikkerhet, var spørsmålet om tilkobling det ene temaet som fikk størst oppmerksomhet på Xi’an-toppmøtet, noe som innebærer å forbedre transportinfrastrukturen langs rutene Kina–Sentral-Asia og Kina–Europa gjennom Sentral-Asia, samt å øke kapasiteten på grensekontrollene, som alle har som mål å legge forholdene til rette for å øke gods- og passasjertrafikken.
En positiv faktor er at Kasakhstans engasjement med Belt and Road Initiative (BRI) blir dypere. Kina og Kasakhstan implementerer effektivt en liste over 52 BRI-investeringsprosjekter med et samlet beløp på mer enn 21 milliarder dollar, som dekker transport og logistikk, industri og landbruk, energi, turisme og andre felt. To av de seks BRI-korridorene går gjennom Kasakhstan og forbinder Kina med henholdsvis Europa og Iran og Vest-Asia. Disse BRI-korridorene er viktige for de fleste av de sentralasiatiske økonomiene som Kina tilbyr den nærmeste havnen. Det igjen gjør Kasakhstan til et potensielt knutepunkt for tilgang til Sentral-Asia.
Toppmøtet i Xi’an bemerket også viktigheten av å lansere den kasakhisk-kinesiske jernbanen Ayaguz – Tacheng og ba om fremskyndet bygging av den fjerde linjen i gassrørledningen Turkmenistan-Kina. Det er mange typer mineralressurser og store reserver i Tacheng-området – kull, granitt, gull, kobber, jernmalm og andre mineralressurser i området der jernbanen under bygging krysser.
På sidelinjen av Xi’an-toppmøtet holdt Kinas president Xi Jinping møter med hver av de fem lederne i den sentralasiatiske regionen. På tampen av toppmøtet i Xi’an kalte kinesiske medier Sentral-Asia «inngangsporten» for Belt and Road-prosjektet, som Xi opprinnelig hadde avduket fra Kasakhstan i 2013. Det har vært mye skremselspropaganda om Belt and Road fra USA og India, men det ser ikke ut til å ha påvirket de sentralasiatiske statene. Det er symbolsk at Beijing tok initiativet til å holde det første toppmøtet mellom Kina og Sentral-Asia på 10-årsjubileet for Belt and Road Initiative.
På samme måte håper Kina å knytte Pakistan og Afghanistan til BRI-infrastrukturprosjektene i Sentral-Asia. Som et første skritt ble Kina og Pakistan nylig enige om å utvide Kina-Pakistan økonomiske korridor til Afghanistan. Dette var hovedresultatet av ministermøtet Pakistan-Afghanistan-Kina som ble holdt i Islamabad 5. mai, fjorten dager før toppmøtet mellom Kina og Sentral-Asia i Xi’an. Ganske åpenbart vil fremdriften til Kina-Sentral-Asia-formatet ikke være optimal med mindre Kina også fordobler sitt engasjement med Taliban-regjeringen i Kabul.
Denne artikkelen ble først publisert på bloggen til M. K. Bhadrakumar:
