oss 100 kroner!
Mange fagmilitære i USA er kritiske til den USA-ledede krigen i Ukraina. En av dem er oberstløytnant Daniel Davis som skriver for magasinet 19fortyfive. I en av sine nyere artikler skriver han at Russland har lært av de feilene landet gjorde under den første delen av krigen, og at endringene i taktikk og operasjonsmåte nå gjør at Russland sakte, men sikkert er i ferd med å vinne krigen.
Daniel Davies: Sad Reality: The Ukraine War Is Now Going Russia’s Way
Vi gjengir her et utdrag av artikkelen.
Tidslinje
I løpet av de nå 15 månedene med krig har Ukraina kjempet og tapt fire store urbane kamper mot Russland, og lidd gradvis verre tapsnivåer i hver: Severodonetsk, Lysychansk, Soledar og sist Bakhmut.
Da Russland ble møtt med bykamper – Kyiv, Kharkiv City og Kherson City – valgte de å forlate hver av dem mens de etablerte mer forsvarlige forsvarsposisjoner andre steder. Ukraina, derimot, valgte å kjempe for sine storbyer. Resultatene er talende.
Ved å trekke seg tilbake fra Kiev og Kharkiv i den første krigsmåneden og fra Kherson City i fjor høst, var Russland i stand til å flytte styrken sin til posisjoner som det var mye lettere å forsvare, og reddet sitt personell fra smeltedigelen til en utmattende defensiv kamp i urbant terreng. Ukraina, på den annen side, valgte å kjempe om store byer og har nå mistet et svimlende antall soldater – men de mistet også selve byen (Bakhmut, o.a.) til slutt. Beslutningen til den ukrainske generalstaben om å forsvare Bakhmut til slutten kan få alvorlige følger for resten av krigen.
Så langt tilbake som i desember var det klart at Ukraina ikke ville klare å beholde Bakhmut. Når russiske tropper avanserte rundt flankene av byen og tok alle veiene som støttet garnisonen under artillerikontroll, falt sjansene for å holde byen til nesten null. Det Ukraina kunne og burde ha gjort er å følge det russiske eksemplet i Kherson og trekke seg tilbake til neste forberedte forsvarsposisjon i nærheten av Kramatorsk eller Slavyansk.
Fra disse stedene ville ukrainerne igjen ha hatt alle fordelene: de ville ha godt forberedte kampposisjoner, ubegrensede skuddfelt for å angripe innkommende russiske styrker og uhindrede forsyningsruter bak seg. Det ville ha vært langt dyrere for Russland å prøve å innta disse posisjonene enn det var å kjempe fra kort hold mot ukrainerne i Bakhmut, spesielt når russerne kunne og gjennomførte alvorlige slag på daglig basis mot forsyningslinjene.
Som et resultat av dette har Ukraina mistet bokstavelig talt titusenvis av drepte og sårede, sammen med enorme mengder utstyr og ammunisjon, i disse fire bykampene. Basert på en sannsynlig ildkraftoverlegenhet på 10-til-1 på russisk side, led Ukraina uten tvil betydelig flere tap i disse kampene enn russerne. Men selv om kostnadene hadde vært like, har Russland flere millioner menn å hente flere nye rekrutter fra og en stor innenlandsk industriell kapasitet til å produsere all ammunisjonen de måtte trenge.
Enkelt sagt, Ukraina har ikke personell eller industriell kapasitet til å erstatte deres tapte menn og utstyr sammenlignet med russerne. Dessuten har Russland lært av sine mange taktiske feil og bevisene tyder på at de forbedrer seg taktisk samtidig som de utvider sin industrielle kapasitet. Enda større enn mangelen på ammunisjon og utstyr for Ukraina, er imidlertid antallet trente og erfarne personell som de har mistet. Mange av disse dyktige soldatene og lederne kan ganske enkelt ikke erstattes i løpet av bare måneder.
Ukraina står nå overfor et dilemma i verdensklasse: Skulle de bruke sin siste offensive kapasitet i et siste gisp i håp om at de påfører russerne som forsvarer seg i de okkuperte områdene et alvorlig sår eller bevare dem i tilfelle Russland starter en egen sommeroffensiv? Det er alvorlige risikoer forbundet med begge alternativene. Jeg vurderer at det foreløpig ikke er noen sannsynlig vei for Ukraina for å oppnå en militær seier. Å fortsette å kjempe i det håpet kan perverst føre til at de mister enda mer territorium.
Kommentar:
Legg merke til at oberstløytnant Daniel Davis i har sympati med Ukraina og er kritisk til Russland. Men i likhet med oberst Macgregor er han kommet til at dette er en krig Ukraina ikke kan vinne og at videre krig bare vil ødelegge Ukraina enda mer og føre til at enda mange titusener av unge ukrainere vil komme til å dø for en feilslått strategi.
De som heier fram Ukraina til å føre enda mer krig og sender enda flere våpen dømmer egentlig et ufattelig antall ukrainere til å dø. Og det bør legges til: skrivebordskrigerne på norsk venstreside risikerer ingenting personlig. De har ikke sjøl tenkt å trekke i uniform for å dø i kamp mot Russland. Men de vil gjerne at ukrainerne skal blø enda mer for en tapt sak.
