oss 100 kroner!
Jeg har fått en ny guilty pleasure (etter at jeg brøt med Kardashians, trengte jeg rett og slett en ny). Og det som nå gir meg great pleasure i livet, er å lese folks bio. Jeg vil ikke si jeg ler avdem. Fortrinnsvis ler jeg med dem. Det eneste minuset, selvfølgelig, er at jeg ikke helt vet om de ler selv. Og så er det ikke det at det er så mye å le av, for tiden. For all del, ikke. Men vi må vel le der vi kan, antar jeg. Jeg må le der jeg kan. Og Facebook Bio er rett og slett en gullgruve. Et unikum. Et skattekammer av dimensjoner. Det er fornøyelsespark. Markjordbær. Det er rekreasjon i hektiske tider.
Dessuten er det som med andre guilty pleasures. Det er vondtgodt. Det er mye godt og gøy, – men så er det litt vondt og. Og iblant har jeg tatt meg i å ønske og ringe folk. «Ja, hei du, er det Glenn-the warrior?» (hvorpå han svarer bekreftende ja). «Yes … ehm … Nei, altså, jeg bare tenkte litt på det du sier. Med at du er warrior og sånn. Eller, skriver da. Og det tviler jeg jo ikke på. At du er warrior, liksom. Absolutt ikke. For du har ikke tenkt på om du ville snudd det på hodet, litt. Fokusert mer på kjærlighet, på en måte. Ehm … nei …». Så ville jeg lagt på. Jeg har jo ikke sagt at det ville gått bra hver gang. Men jeg ville selvfølgelig prøvd igjen.
«Ja, hei du. Jeg ser jo at du har så mye bra på hjertet for tiden. Og det er jo kjempebra. Men så tror jeg kanskje at det Lord of Lords, da, kanskje kan bli litt mye for folk. Misforstå meg rett, altså. Jeg skjønner jo hvorfor du gjør det og sånn. Virkelig. Men … jeg lurer kanskje bare på om du kanskje kunne nådd flere, da, om du på en måte … droppet det».
Det er jo ikke til å stikke under en stol at vi konspirasjonsteoretikere har til dels tung tematikk å formidle. Og det er vel ingen overdrivelse å si at vi kunne trengt en kommunikasjonsrådgiver iblant. Men der har vi det altså. Det er forskjell på fiffen og oss. Men det er aldri så gærent at det ikke er godt for noe.
«Warrior. Love and light»
«Frihetskjemper og gamle biler»
«Anita- frihetsgudinne. På vei inn i ny dimensjon»
«Wisdom to the people»
«Jeg er en mann som er 45 år og som er født i juni og som er glad i antikke møbler. Våken»
Så har du de med tro på seg selv.
«I am the change you want to see in the world. Join me»
«Fixing the world, comment by comment». Det er jo nesten som jeg skulle skrevet fixing the world, text by text, det. Det er klart det er fristende. Men det er jo ikke sikkert det er innafor.
Samtidig innser jeg at det er litt flott og. Folk gir en god dag i hvordan de fremstår. Hva folk tenker. Som er ganske befriende og. Det er jo ikke sikkert det er så tillitsvekkende, alltid. At det gir så mange lesere, lyttere og seere, selvsagt. Men det er heller ikke alt i livet, -og selv gode budskap må vike iblant. For selvet. Egoet. For å bjuda på seg sjøl. Være tro mot seg sjøl. Eller i alt det mørke, gi andre noe å le av.
Så da 1.april stod for døren, for noen uker siden, bestemte jeg meg for å endre bio. I en slags kollektiv sympati med andre. For å ha det litt gøy på selve tøysedagen. Dessuten; hvilken mulighet til å få teste egoet! Om så kun for en dag (jeg jobber for øvrig med egoet for å kjøre en snarlig dag nummer to). Om så, kun på tøysedagen. Biografien var av svært kortfattig størrelse, riktignok, men hvis ord og innhold gir enorme implikasjoner og komplikasjoner, for undertegnede. Potensielt. Jeg kjenner meg allerede sterkere.
