oss 100 kroner!
Rødts leder Bjørnar Moxnes skriver på Facebook 3. mai 2023:
– Rødt deler Forsvarskommisjonens syn om at Norge må ta større ansvar for egen sikkerhet, med en kraftig styrking av Norges nasjonale forsvarsevne. Rødt er blant partiene som i statsbudsjettet for 2023 foreslo høyest bevilgninger til Forsvaret og mer enn regjeringa.
– Vi må styrke Forsvaret med langt flere soldater for å doble Hæren, styrke Heimevernet, reetablere Sjøheimevernet og styrke luftvernet kraftig. Dette har vi foreslått på Stortinget, og det vil være i tråd med løftene kommisjonen anbefaler, å vedta dette.
– Rødt er åpen for et forsvarsforlik, gitt at det målrettet styrker Norges nasjonale forsvarsevne. De siste 20 årene har skiftende regjeringer bygd ned invasjonsforsvaret til fordel for deltakelse i krigsoperasjoner i utlandet. De neste 20 årene må vi ta Forsvaret hjem og prioritere styrking av nasjonal forsvarsevne.
– Vi må unngå å sette nødvendige velferdstilbud for folk opp mot forsvaret av befolkningen. Velferd for befolkningen forutsetter at vi kan forsvare Norges territorium, frihet og selvråderett.
Illusjonen om nasjonalt forsvar innenfor NATO
Her gjentar Moxnes den illusjonen som ledende kretser i Rødt har bygd opp, nemlig at det angivelig er mulig å «ta Forsvaret hjem og prioritere styrking av nasjonal forsvarsevne» så lenge vi er medlemmer av NATO.
Enhver som vet noe som helst om NATO vet at «alliansen» er et redskap for USA, er kommandert av USA og at hele det militære systemet er totalt integrert. Det gjelder innkjøp, forvaltning av ressurser, datasystemer, styringssystemer, opplæring, styrkefordeling, våpenstyring og til sjuende og sist kommando i krig.
Du får ikke tatt ut en patron fra et våpenlager i Norge uten at dette registreres og godkjennes i det integrerte systemet. Det finnes ikke noe «norsk forsvar» i dag. Det finnes en imperialistisk krigsmaskin styrt av USA. Å «styrke det norske forsvaret» så lenge vi er medlemmer av NATO er å styrke NATO og dermed USA.
Med minst fire baser på norsk jord og massive forhåndslagre av våpen har USA full militær kontroll. Norge har ingen mulighet til å forsvare seg mot USAs kontroll over Norge, og har dermed ikke noe nasjonalt forsvar.
Forsvarskommisjonens innstilling betyr den største militariseringa av Norge noensinne
Forsvarskommisjonen vil prioritere krig foran alt annet. NOU 2023: 14 Forsvarskommisjonen av 2021 kan du laste ned her: Forsvarskommisjonen av 2021.
Dette handler ikke om hvordan Norge skal forsvare sin sjølråderett mot enhver trussel. Det handler om hvordan Norge skal bli en framskutt militær plattform for USAs kriger mot Russland og Kina for å bevare sitt hegemoni. Dette «forsvaret» vil ikke kunne forsvare oss mot USA for eksempel. USAs kontroll over vårt territorium, vår oppgivelse av suverenitet og sjølstyre til Washington er tatt for gitt.
Det som skal styrkes er vår evne til å være den arktiske basen for krig om Nordkalotten.
Eller som det heter i kommisjonsrapportens kapittel 13:
Operativt samarbeid mellom nordiske land- og luftstyrker har allerede kommet langt. Bindende folkerettslige forpliktelser i rammen av NATO vil gjøre at de nordiske styrkene kan organiseres og disponeres friere over et langt større område. Dette skaper muligheter for felles avdelinger og økt effekt av de nordiske landenes militærmakt. Ambisjonsnivået må være realistisk og baseres på det enkelte lands interesser og NATOs behov.
Ved en styrking av Forsvarets egenevne som kommisjonen tar til orde for, kan Norge ta initiativ til en rekke konkrete tiltak i nordisk ramme. Det er naturlig at Forsvaret innrettes for å ta en lederrolle blant nordiske forsvar på Nordkalotten, i Barentshavet og langs norskekysten.
Vanvittige beløp
Forsvarskommisjonen mener det bør gjennomføres en omfattende satsing på forsvaret av Norge. Regjeringen bør invitere Stortinget til en bred politisk avtale som sikrer robust finansering over tid. Forsvarsbudsjettet bør løftes med 30 milliarder kroner fra gjeldende nivå, kombinert med at ytterligere 40 milliarder kroner blir satt av til investeringer i sikkerhet, forsvar og beredskap hvert år i en tiårsperiode. Etter perioden med ekstraordinære avsetninger for å løfte forsvarsevnen er over, anbefales det at de 40 milliardene avløses av et permanent tillegg på 10 milliarder kroner. I kombinasjon med de første 30 milliardene vil det sikre at den omfattende styrkingen av Forsvaret dette innebærer, ikke leder til langsiktig ubalanse mellom investeringer og drift.
I 2030 er det altså meningen at vi skal betale mer enn det dobbelte av det vi betaler i 2023 for «forsvaret», faktisk over 120% mer, og det skal vi fortsette med ut hele 2030-tallet.
Moxnes sprer illusjonen om at dette ikke vil gå på bekostning av «nødvendige velferdstilbud for folk»
Hvor naiv går det an å være? En partileder for et «revolusjonært parti» har i alle fall ikke lov til å spre slike vrangforestillinger til velgerne sine. Enhver vanlig arbeier, sjukepleier eller småbonde vet umiddelbart og intuitivt sannheten: «Dette vil gå foran helse, skoler, veier, boliger, velferd, pensjoner, kort alt annet. Og det vil skjære djupt inn i de offentlige kassene.«
Med vår beste vilje klarer vi ikke å tro at ikke også Moxnes vet dette. Og i så fall taler han mot bedre vitende.
Og han sier seg villig til å underordne Rødt under dette «forsvarsforliket». Han skryter til og med av at «Rødt er blant partiene som i statsbudsjettet for 2023 foreslo høyest bevilgninger til Forsvaret og mer enn regjeringa.»
Det Moxnes gjør er å stille seg bak borgerskapets og NATOs plan om å gjennomføre den største militariseringa av Norge noensinne. Og dette vil med lovmessig nødvendighet gå på bekostning av alt annet på statsbudsjettet uansett om Moxnes prøver å få folk til å tro det motsatte.
De som vil tjene på det er først og fremst kapitalinteressene i det militærindustrielle komplekset. Dette er planer for Kongsbergruppen, Raytheon, Lockheed Martin osv. og for BlackRock, State Street og Vanguard, som eier denne industrien.
Denne politikken har en klassekarakter, og det er ikke arbeiderklassens, for å si det forsiktig.
Men med dette har Moxnes gjort Rødt spiselig som en framtidig juniorpartner i ei regjering av Arbeiderpartiet, og han sjøl er en åpenbar kandidat til en ministerpost i ei slik regjering.
Seieren følger våre faner!
