oss 100 kroner!
De direkte og indirekte skadene av pandemien var «betydelig, omfattende og vil etterlate en arv av skade for hundrevis av millioner mennesker», går det fram av en stor ny studie.
Ved å gjennomgå og sammenfatte 600 publikasjoner fokusert på virkningen av pandemiresponsen, konkluderte Dr. Kevin Bardosh ved universitetene i Washington og Edinburgh at disse brede og dype samfunnsskadene «bør utfordre den dominerende mentale modellen for pandemisk respons».
Forordet i studien gir en kortfattet oppsummering av de resultatene forskerne er kommet fram til, som for øyeblikket er i pre-print:
Tidlig i Covid-pandemien ble det reist bekymring for at nedstengning og andre ikke-farmasøytiske inngrep ville forårsake betydelig flerdimensjonal skade på samfunnet. Denne artikkelen evaluerer omfattende den globale kunnskapen om disse negative sosiale konsekvensene, med vekt på deres type og omfang i 2020 og 2021. Et skaderammeverk ble utviklet som spenner over 10 kategorier: helse, økonomi, inntekt, matsikkerhet, utdanning, livsstil, intime relasjoner, fellesskap, miljø og styresett. Analysen sammenfatter 600 publikasjoner med fokus på metaanalyser, systematiske oversikter, globale rapporter og flerlandsstudier. Denne kumulative akademiske forskningen viser at sideskadene av pandemisk respons var betydelig,
Mange av de originale spådommene støttes bredt av forskningsdataene, inkludert: en økning i overdødelighet uten Covid, forverring av mental helse, barnemishandling og vold i hjemmet, økende global ulikhet, matusikkerhet, tapte utdanningsmuligheter, usunn livsstilsatferd, sosial polarisering, voldsomt økende gjeld, demokratisk tilbakegang og svekkede menneskerettigheter. Unge mennesker, enkeltpersoner og land med lavere sosioøkonomisk status, kvinner og de med allerede eksisterende sårbarheter ble hardest rammet.
Disse skadene på samfunnet bør utfordre den dominerende mentale modellen for pandemiresponsen: det er sannsynlig at mange politiske Covid-tiltak forårsaket mer skade enn nytte, selv om ytterligere forskning er nødvendig for å adressere mangel på kunnskap og utforske politiske avveininger, spesielt på landnivå. Planlegging og respons for fremtidige globale helsekriser må integrere et bredere spekter av ekspertise for å redegjøre for og redusere samfunnsskader forbundet med statlig intervensjon.
Prosjektet ble støttet av Collateral Global, en britiskregistrert veldedighetsorganisasjon som ble grunnlagt av Jay Bhattacharya, Martin Kulldorff og Sunetra Gupta fra Great Barrington-erklæringen med Carl Heneghan fra Oxford Center for Evidence-Based Medicine , «dedikert til å forske, forstå og kommunisere effektiviteten og sivile virkningene av de obligatoriske NPIene tatt av regjeringer over hele verden som svar på Covid-pandemien.»
Les hele studien her.
Svært alvorlige funn
Her følger noen av de funnene studien har gjort:
Voldsom gjeldsøkning
«Ifølge IMF (2021) ble 18 billioner dollar brukt av regjeringer frem til september 2021 (88 % i avanserte økonomier): 11 billioner dollar i direkte inntekter og 7 billioner dollar til likviditetsstøtte. Bare 8 % av utgiftene (1,5 billioner dollar) ble rettet mot helsesektoren. Den finanspolitiske responsen anslås å ha tilsvart 20 % av BNP i høyinntektsland, 10 % i øvre middelinntektsland og finanspolitisk støtte utløste den største ettårige økningen i global gjeld siden andre verdenskrig. Den steg 30 % i 2020 til 263 % av globalt BNP (Gaspar et al. 2022; Kose et al. 2021)»
Større klasseforskjeller, mer fattigdom
«Den pandemiske resesjonen i 2020–21 snudde den tendensen til utjamning som har pågått de siste tiårene, og økte global ulikhet og formuesgapet mellom land og innenfor land (Adarov et al. 2022; ILO, 2022b, IMF, 2022; Narayan et al. . 2022; Verdensbanken, 2022). Ifølge Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) tapte arbeidere omtrent 6 billioner dollar i direkte inntekt i løpet av 2020–22 sammenlignet med en 2019-grunnlinje. Samtidig ble formuen til milliardærene nesten doblet (Chancel et al. 2022), og økte med anslagsvis 4 billioner dollar ifølge Oxfam (2022a,b).»
Stort tap av arbeidstid og arbeidsplasser
«Et tap på 19% i global arbeidstid skjedde på toppen av de verdensomspennende nedstengningene (ILO, 2021b). Totalt sett estimerte ILO et tap på 9% av den globale arbeidstiden og 114 millioner jobber i 2020, høyere for kvinner og unge arbeidstakere, og i Latin-Amerika og Karibia, Sør-Europa og Sør-Asia (ILO, 2021a). Selvrapporterte undersøkelsesdata fra 80 land (med forbehold om skjevhet) tyder på at sysselsettingen for voksne i arbeidsfør alder var 31% mindre enn nivåene før pandemien i april, juni 2020 (Brunckhorst et al. 2023)»
Den globale medianinntekten falt med 4% i 2020
«Verdensbankens Poverty and Global Prosperity Report (2022) estimerte at den globale medianinntekten falt med 4 % i 2020. Storskala empiriske undersøkelser fant at pandemipolitikken førte til at 30% til 65% av verdens befolkning led økonomisk i 2020 ( Bundervoet et al. 2022; Egger et al. 2021; Khetan et al. 2022). Størrelsen på inntektstapene var betydelige (Miguel og Mobarak, 2022), påvirket uforholdsmessig lavinntektstakere og land (Chen et al. 2022; Khetan et al. 2022), og var assosiert med strengheten i folkehelsepolitikken (Hammond et al. . 2022; Maredia et al. 2022).»
Minst 400 millioner falt under fattigdomsgrensa
«En storstilt studie fra Verdensbanken fant at 64% av husholdningene rapporterte redusert inntekt og 36% sluttet å jobbe under den første bølgen (42% av kvinnene mistet jobben, sammenlignet med 31% av mennene) (Bundervoet et al. 2022). De mest omfattende estimatene ble levert av Verdensbankens Poverty and Shared Prosperity Report 2022. De estimerte at 90 millioner falt i ekstrem fattigdom (167 millioner falt under fattigdomsgrensen på 3,65 dollar (brukt i land med lav mellominntekt) og 152 millioner falt under fattigdomsgrensen på 6,85 dollar (brukt i land med øvre middelinntekt). Dette skulle tyde på at 409 millioner flere mennesker var under en av tre globale fattigdomsgrenser i 2020 på grunn av krisen.»
Sult og matusikkerhet
«Ifølge FNs flaggskiprapport, The State of Food Security and Nutrition in the World (FAO et al. 2022), ble 350 millioner flere mennesker presset inn i matusikkerhet fra 2019 til 2021: 207 millioner ble alvorlig matusikre (spesielt i Afrika) og 143 millioner moderat matusikkerhet. Matusikkerhetstrender økte imidlertid før pandemien. En studie av Balistreri et al. (2022) estimerte at i 2020 var 63% av anslagsvis 263 millioner ekstra matusikre mennesker på grunn av det økonomiske sjokket av pandemien, og konsentrert i Asia (India, Bangladesh, Pakistan), Afrika sør for Sahara og Latin-Amerika og Karibien. Studien estimerte at 174 millioner flere mennesker forble matusikre i 2021.»
Største tap av utdanning i historien
Pandemikrisen har blitt beskrevet som «den mest alvorlige forstyrrelsen av global utdanning i historien», med 1,6 milliarder studenter i 190 land berørt i 2020 og personlig utdanning stengt i 141 dager i gjennomsnitt mellom 2020-2021 (UNICEF, 2022). Anslagsvis 771 millioner barn gikk glipp av 1,5 år eller mer av skolen (Schady et al. 2023). En modellstudie av UNICEF (2022) estimerte en kraftig økning på 13 % i global læringsfattigdom, som steg fra 57 % i 2019 til 70 % i 2022.»
Kommentar: Den råeste klassekrigen fra de rikeste noen gang
De siterte utdragene er bare noen av de viktigste funnene forskerne har gjort. De er tilstrekkelige til å slå fast at lockdownpolitikken og koronatiltakene har vist seg å være den råeste klassekrigen fra milliardærenes side mot resten av verdens befolkning og da særlig mot arbeiderklassen, kvinnene, de fattige og barna.
Voldsom formuesoverføring til de rikeste, voldsomme tap i lønn, familieinntekt og utdanning. Og voldsom gjeldsøkning for fattige land til finansinstitusjonene. Det høres ikke ut som en typisk venstrepolitikk. Likevel ble alt dette entusiastisk støttet av alle venstrepartiene i Norge og de fleste venstrepartiene i Europa.
Og på toppen av det hele har det ikke latt seg påvise at noen av disse tiltakene har hatt noen effekt for å stanse spredninga av et luftveisvirus. Og det visste man allerede våren 2020 at de ikke ville ha.
