oss 100 kroner!
Det er under 1 prosent av legene og 0,5 prosent av annet helsepersonell som jobber i private helsetjenester.
I 2019 var det i overkant av 530 000 personer i alderen 15-74 år som har helse- og sosialfaglig utdanning i Norge, ifølge statistikken Helse- og sosialpersonell. Av disse er det 345 000 som er sysselsatte i helse- og sosialtjenester. Rundt 100 000 med helse- og sosialfaglig utdanning er utenfor arbeidsstyrken.
https://www.ssb.no/helse/artikler-og-publikasjoner/sa-mye-helsepersonell-har-vi-i-reserve
Vi får ikke bukt med krisa i helsevesenet ved å tro vi kan presse disse inn i det offentlige.
Dette skreiv vi på Steigan.no i juli 2022: (Beredskap og helse)
Norge står i en konstant mangel på helsepersonell, ikke bare sykepleiere og helsefagarbeideremen også legespesialister. Disse leies inn gjennom vikarbyråer til store kostnader. Hvert år bruker helseforetakene en milliard kroner på innleie.
De private vikar- og bemanningsbyråene har i mange år før pandemien og nedstenginga basert seg på innleie fra utlandet. Når nedstenginga og grensene blei stengt utløste dette ei bemanningskrise i hele landet. Dette fikk store konsekvenser både for drifta ved store sjukehus i byer og små sjukehjem på landet.
På sin nettside skriver Norsk Sykepleierforbund noe om hva som må til for å dekke dette behovet.
«Den store sykepleiermangelen i Norge utfordrer både pasientsikkerhet og målet om et likeverdig helsetilbud i hele landet. For å dekke pasientenes og samfunnets behov må sykepleiere ha attraktive lønns- og arbeidsvilkår. Dette vil sikre rekruttering, mobilisere arbeidskraftreserven, og gjøre at helsetjenesten beholder kvalifisert personale. Sykepleiere må derfor tilbys heltidsstillinger, helsefremmende arbeidstidsordninger og konkurransedyktig lønn.»
Vi veit også at 1 av 5 utdanna sjukepleiere ikke jobber i helsesektoren. En undersøkelse gjort av Sykepleien i 2021 viser også at 72% av sykepleierne i kommunene har vurdert å slutte.
En bemanning som ikke er i samsvar med behovene samt lønn, er begrunnelsene som kommer fra sykepleierne.
I tillegg til mangelen på sykepleiere har vi også en legemangel, fastlegemangelen er stor og i mars 2022 sto 150.000 nordmenn uten fastlege.
Fastlegene har lenge rapportert om hvor dårlig avtalene for fastlegene er og at dette er utslagsgivende for rekrutteringen og grunnen til at mange slutter. Først 30. juni ble partene enige om årets normaltariff. Normaltariffen regulerer økonomien og rammevilkårene innenfor fastlege- og avtalespesialistordningen.
Men situasjonen i fastlegeordningen er fortsatt helt avhengig av en ekstraordinær satsing.
«Finansieringen som er nødvendig for å løse krisen i fastlegeordningen kommer ikke i normaltarifforhandlingene, men er et politisk ansvar som må resultere i økte bevillinger i statsbudsjettet for 2023. Den kritiske situasjonen i fastlegeordningen er likevel en faktor som har spilt inn i forhandlingene. Det har gjort at oppgjøret har vært krevende og trukket ut i tid,» forklarer Anne Karin Rime, president i den Norske Legeforening.
Men også i spesialisthelsetjenesten er det problemer. Det store flertallet av sykehusene forteller om vansker med å rekruttere psykiatere det siste året, med ubesatte stillinger og dårligere pasientbehandling til følge. Det meldes også om rekrutteringsvansker og legemangel innen anestesi, gynekologi og radiologi, og det rapporteres om utstrakt bruk av dyre vikarordninger for å opprettholde et minimumsnivå av helsetjenester.
Hva har vært gjort siden? Svært lite!
Det er ei systemkrise i helsevesenet som i mange av våre «velferdstjenester»: skole, barnevern, NAV, eldreomsorg, beredskap, ja vi kunne fylt på med det meste av tjenester vi burde ha på stell i et land som liker å titulere seg som «et av verdens beste».
Det beste man kan si om dette er at da må det stå veldig dårlig til i land «vi pleier å sammenlikne oss med» dersom våre tjenester er av de beste.
Bare i min nære krets har jeg mange eksempler på hvordan krisa i vårt helsevesen kan slå ut:
- Ei som må vente så lenge på en operasjon, at hun ar i samarbeid med NAV har iverksatt søkeprosessen med AAP i tilfelle ventetida går over et år.
- Ei som har venta så lenge på ulike utredninger at hun antakelig bikker 25 og tida da å få utføretrygd som ung ufør er over, noe som gir henne en trygd det «ikke går an å leve av» da hun aldri har hatt inntekt.
- En 5 uker gammel baby som ble satt på venteliste 6 -8 uker hos en øre/nese/hals lege da hun ikke fikk i seg nok melk og ikke gikk opp i vekt, på grunn av et så enkelt «inngrep» som et snitt i tungebåndet.
Dette er bare litt av det jeg veit fra i min nære krets de helt siste ukene.
Er det virkelig slik vi skal ha det? Hvorfor er det ingen vilje til å løse bemanningsproblemene i helsevesenet.
Nå har det seg også slik at jeg også kjenner helsepersonell som jobber i privat helse, i bemanningsbyråer og som ikke jobber som helsepersonell i det hele tatt. Det som er felles for disse er at de ikke ville satt sine bein innafor det offentlige helsevesenet slik det er i dag.
Regjeringspartiet AP har hatt Landsmøte og satt krisa i helsevesenet på agendaen.
Situasjonen er nå så kritisk for å få tak i helsepersonell at vi må bruke sterkere virkemidler for å sikre pasientene nødvendig helsehjelp også i fremtiden, uavhengig av geografi og lommebok, sier Cecilie Myrseth (AP) til NRK.
For Arbeiderpartiets del handler det om å forsøke å verne om den utsatte arbeidskraften. Partiet frykter at private kan lokke til seg fagfolk fra det offentlige, til helsetilbud som ikke er like presserende som ved, for eksempel, et offentlig sykehus.
Trygghet for helsehjelp til alle er så viktig at vi er helt nødt til å ha bedre kontroll med fremveksten av private klinikker, mener Myrseth.
I praksis vil det bety at det regionale helseforetaket kan si nei til etablering av et privat selskap, for å beskytte «beredskapen» i et område.
Forslaget blei vedtatt på Aps landsmøte, noe som gjør at AP vil si nei til etableringen av private sykehus, fødeklinikker eller annet privat innafor området helse i områder der det offentlige mangler helsepersonell, noe som i realiteten er overalt i landet.
Nå er det ikke slik at verken jeg, eller de jeg kjenner som har helseutdanning foretrekker et privat helsevesen eller private velferdstjenester, tvert imot. Vi ønsker oss et godt likeverdig velferdstilbud over hele landet, finansiert over skatteseddelen. Det er derimot forhold som ligger på systemnivå, lønn og arbeidsforhold ellers som ikke gjør det til en ønska arbeidsplass.
Med dette vedtaket løser AP ingenting annet enn at de som har penger til det, som løser sine helseutfordringer utafor det offentlige også vil stå i samme kø som resten av befolkninga med det resultatet at køene blir enda lengre. For noen er kanskje den typen glede god, at vi alle får det like ille uansett lommebok, men det løser ikke helseutfordringene i landet vårt.
https://www.nrk.no/norge/vil-stoppe-private-helsetilbud-1.16399808
Dette vedtaket får også kritikk av lederen for Norsk Sykepleierforbund.
Utfordringene med bemanning i helsesektoren kan og bør løses på andre måter enn å gi vetorett mot å etablere privat virksomhet, sier Lill Sverresdatter Larsen til NRK.
Larsen påpeker at 17.000 sykepleiere ifølge SSB jobber helt utenfor helsetjenesten. Det er det største problemet, mener hun.
Hun sier at hun kjenner til at private aktører tilbyr lønn, arbeidstidsordninger og andre goder som oppleves som mer attraktivt enn hva som blir tilbudt i det offentlige. Svaret er å tilby tilstrekkelig lønn i det offentlige, mener lederen av sykepleierforbundet.
Hadde Arbeiderpartiet ønsket å løse helseutfordringene ville det vært en god idé å slutte å drive helseforetak, sykehus og helsetjenester som om de var «produksjonsbedrifter» og gitt ansatte ei skikkelig lønn og arbeidsforhold som de kunne holde ut i uten å ofre egen helse.
AP og regjeringa har gjort det sammen med skole, stramma inn på etableringa av privatskoler, ikke med samme begrunnelse, men har det resultert i satsing på en bedre skole eller satsing på å få en større andel med utdanna lærere i den offentlige skolen? Nei – de klør seg bare i hodet og lurer på hvorfor så få søker seg til lærerutdanning eller hvorfor ferdig utdanna velger å jobbe innafor noe annet enn skole. Ganske snart vil vi vel også oppleve at ennå flere velger å slutte å produsere den maten vi også trenger. Jordbruksoppgjøret er snart klart.
Helt utrolig at vi har ei regjering som ikke evner å løse de utfordringene vi har med våre velferdstjenester. Det mangler ikke på innspill fra de som «har skoa på», så det er kanskje ikke evnen, men viljen det skorter på.
