oss 100 kroner!
- Parisavtalen:
I 2015 vedtok 195 land å styrke den globale responsen mot klima-endringstruslene.
- «EU’s green deal»:
I 2020 vedtok Europaparlamentet ulike vekststrategier for å oppnå grønt skifte i Europa.
- Norges grønne skifte:
Handler om åssen Norge skal halvere sine klimagassutslipp samt lykkes med nye grønne industrietableringer. - Mange mener at et grønt skifte er nødvendig dersom vi skal redde kloden fra ytterligere oppvarming.
Ambisiøse mål settes.
I Norge er satsingen på elbiler et synlig tiltak. I løpet av 2025 diskuteres salgsforbud for bensin- og dieselbiler (fossilbiler).
Siden 2015 har det vært momsfritak på elbiler.
I tillegg til momsfritaket fikk elbileierne en rekke andre fordeler: Fri bruk av kollektivfelt, gratis parkering og ladning, ingen bompengeavgift eller årsavgift. Med sånne gulrøtter gikk det som myndighetene håpet: Mange lot seg friste til å kjøpe elbil.
Flere av fordelene har nå blitt redusert eller forsvunnet. Men momsfritaket står der fortsatt. ESA, EU sitt kontrollorgan som skal passe på at norske tiltak ikke bryter med EØS-avtalen, har godkjent momsfritak ut 2024.
Hva som skjer etterpå er usikkert, men noe synes sikkert: Uten subsidiering vil elbil-salget synke drastisk – med mindre det lages lover som forbyr bruk/salg av bensin- og dieselbiler.
For mange betyr det grønne skiftet økte leveomkostninger, omfordeling av verdier og storstilt offentlig subsidiering.
Forsker Geir Bjertnæs ved Statistisk sentralbyrå har eksempelvis beregnet at den eksisterende norske elbilpolitikken, gir staten et inntektsbortfall på 280 milliarder kroner.
Antall elbiler, inkludert hybridbiler, nærmer seg nå en million.
Om vi tenker oss at en million husstander har sånn bil, betyr det at hver elbileier subsidieres med 280.000 kroner.
Dette er penger som kunne gått til helse- og velferd, men som i stedet støtter opp om bilbruken til de velstående blant oss.
Elbiler gir mindre motor-utslipp og mindre støy. Dette er sjølsagt bra for miljøet i for eksempel storbyområder.
Samtidig er det kjent at noe av denne fordelen reduseres gjennom større veislitasje. El-biler er opptil 25% tyngre enn vanlige biler, og gir mer svevestøv.
Det er spesielt batteriet som gjør elbilen tyngre. Batteriene produseres i dag hovedsakelig i Asia, ved hjelp av «skitten» strøm og tonnevis med litium, kobolt, nikkel, kobber, aluminium, stål, plast og vann. Mange av mineralene kommer fra fattige land, der barnearbeid er utbredt. Utvinningen gir store natur-forurensninger og kjemikalieutslipp.
Elbilbranner, som vi har hatt noen av, er vanskelig å slukke, og gir storutslipp av giftstoffer.
Svenske «Teknikens Värld» hevdet allerede i 2017 at produksjonen av et bilbatteri slipper ut en CO2-mengde tilsvarende opptil 150.000 km kjørelengde for en bensin/dieselbil (fossilbil).
Altså: Om elbilen brukes lite, eller om batteriet varer kortere enn denne kjørelengden, gir elbilen i løpet av sin levetid, større utslipp enn en fossilbil med samme levetid.
Om ladningen skjer ved hjelp av skitten kullkraft-strøm, ikke rein «fornybar» strøm, er regnestykket etter disse kilometrene mer usikkert.
En elbil trenger rundt 2 kilowatt-timer for å kjøre ei mil. Hvor mye diesel trengs for å lage disse to kilowatt-timene?
Mine tall varierer fra en liter til 0,2 liter. Noe avhengig av ekspertenes ståsted – av hvilke interesser de tjener.
Regnestykker – iberegnet alle faktorer og av uavhengige forskere – vil her være interessant. I verste fall kan det være sånn at en elbil, samlet sett, forurenser mer enn en drivstoffgjerrig dieselbil.
Klimatrusselen rammer hele verden. Derfor må også de ulike klimatiltak ses i global sammenheng.Det hjelper ingenting om vår hjemlige reduksjon fører til tilsvarende – eller større – temperaturøkning i andre deler av verden.
Vårt høye forbruk skaper ubalanse, og er en viktig årsak til klimaendringene.
Om vi tror disse klimaendringene i hovedsak er menneskeskapte: I så fall vil reduksjon i eget forbruk og økt satsing på gjenbruk, være de beste botemidlene.
Men hvordan samsvarer dette med de vekstmodeller som hele vår markedsliberale økonomi bygger på, som akseleres ytterligere gjennom vår EU/EØS-tilhørighet?
Det henger ikke på greip.
Uansett hvor mange fine papirplaner våre egne og EUs politikere måtte lage, og uansett hvor mange som måtte tro på deres vyer.
Elbil-satsinga i Norge kan virke somen flopp.
Med økte ulemper og utgifter for den jevne mann og kvinne.
Med tvilsom global effekt både når det gjelder bærekraft og lavutslipp.
Jan Christensen
Fra nyhetsbrevet til Drammen NEI til EU 20. mai 2023.
