oss 100 kroner!
Av Alan MacLeod, 14. april 2023.
Midt i et nasjonalt hysteri som hevder at den populære videodelingsappen er en kinesisk trojansk hest, har en MintPress News-undersøkelse funnet dusinvis av amerikanske eks-tjenestemenn fra utenriksdepartementet som jobber i nøkkelstillinger hos TikTok. Mange flere personer med bakgrunn i FBI, CIA og andre avdelinger i den nasjonale sikkerhetsstaten har også innflytelsesrike stillinger hos sosialmediegiganten, noe som påvirker innholdet som over en milliard brukere ser.
Mens amerikanske politikere krever at appen forbys av nasjonale sikkerhetsgrunner og prøver å tvinge gjennom en internett-overvåkningslov som vil gjøre landet til en orwellsk stat, kommer med uklare uttalelser om hvordan TikTok er farlig fordi den kobles til Wi-Fi, er det mulig at TikTok allerede er mye nærmere Washington enn Beijing.
Medier tilknyttet utenriksdepartementet
I ganske lang tid har TikTok rekruttert tidligere tjenestemenn i utenriksdepartementet til å drive sin virksomhet. Selskapets sjef for offentlig datapolitikk for Europa, er for eksempel Jade Nester. Før han ble rekruttert til den innflytelsesrike rollen, var Nester en høytstående tjenestemann i Washington, og tjenestegjorde i fire år som utenriksdepartementets direktør for offentlig internettpolitikk.
Mariola Janik forlot i mellomtiden en lang og fruktbar karriere i regjeringen for å jobbe for TikTok. Janik begynte ved Bureau of Western Hemisphere Affairs, og ble karrierediplomat i utenriksdepartementet før hun flyttet til Department of Homeland Security. I september forlot hun imidlertid regjeringen for umiddelbart å tiltre stillingen som TikToks tillits- og sikkerhetsprogramleder, en jobb som uunngåelig vil inkludere fjerning av innhold og omforming av algoritmer.
Selv om det ikke er noe som tyder på at Janik er noe annet enn en mønsteransatt, bør det faktum at en amerikansk regjeringsagent gikk inn i en så innflytelsesrik posisjon hos den sosiale mediegiganten være grunn til bekymring. Hvis for eksempel en høytstående kinesisk tjenestemann ble ansatt for å påvirke hva den amerikanske offentligheten så på sine sosiale medier, ville det sannsynligvis være midtpunktet i TikTok-furoren som for tiden griper om seg i Washington.
Janik er imidlertid ikke den eneste tidligere sikkerhetsfunksjonæren som jobber med TikToks tillits- og sikkerhetsteam. Mellom 2008 og 2021 nøt Christian Cardona en fremragende karriere i utenriksdepartementet, tjenestegjorde i Polen, Tyrkia og Oman, og var midt i den amerikanske intervensjonismen i Midtøsten. Mellom 2012 og 2013 var han assistent for USAs ambassadør i Kabul. Han forlot senere denne rollen for å bli politisk og militær leder for Iranske saker.
Sommeren 2021 gikk han rett fra toppjobben i utenriksdepartementet til å bli produktpolitisk sjef for tillit og sikkerhet i TikTok, en stilling han på papiret fremstår som helt ukvalifisert for. Tidligere i år forlot Cardona selskapet.
En annen innflytelsesrik person på TikTok er rekrutteringskoordinator Katrina Villacisneros. Men før hun skulle velge hvem selskapet skulle ansette, jobbet Villacisneros ved utenriksdepartementets kontor for menneskerettigheter og humanitære saker. Og frem til 2021 var hun en del av Army Cyber Command, den amerikanske militærenheten som overvåker cyberangrep og informasjonskrigføring på nettet.
Andre TikTok-ansatte med lang historie i den amerikanske nasjonale sikkerhetsstaten inkluderer: Brad Earman, global leder for kriminelle og sivile etterforskninger, som tilbrakte 21 år som spesialagent i Air Force Office of Special Investigation og også jobbet som programleder for antiterrorisme i utenriksdepartementet; og Ryan Walsh, leder for eskaleringsledelse for tillit og sikkerhet i TikTok, som frem til 2020 var regjeringens seniorrådgiver for digital strategi. En sentral del av Walshs jobb i utenriksdepartementet, bemerker hans egen CV, var å «fremme støttende fortellinger» for USA og NATO online.
Ryan Walsh er illustrerende for bølgen av statsansatte som forsøker å manipulere det globale, digitale torget og som flytter til privat sektor.
Walsh illustrerer derfor en bredere bølge av individer som har beveget seg fra regjeringer som forsøker å manipulere det globale torget til private selskaper der de er betrodd å holde offentligheten trygg fra akkurat den typen statsstøttede påvirkningsoperasjoner deres tidligere kolleger orkestrerer. Kort sagt, så er dette systemet, der nylig pensjonerte regjeringstjenestemenn bestemmer hva verden ser (og ikke ser) på nettet, ett skritt unna fra statlig sensur på globalt nivå.
Til tross for alt snakket om digitale påvirkningsoperasjoner som kommer fra Russland eller andre amerikanske motstandere, er USA sikkert den verste lovbryteren når det gjelder å manipulere opinionen på nettet. Det er for eksempel kjent at forsvarsdepartementet sysselsetter en hær på minst 60.000 mennesker hvis jobb er å påvirke den offentlige sfæren, hvorav de fleste tjener som «tastaturkrigere» og troll som tar sikte på å fremme amerikanske myndigheter eller militære interesser. Og tidligere i år avslørte Twitter Files hvordan sosialmediegiganter samarbeidet med Pentagon for å bidra til å drive påvirkningsoperasjoner online og falske nyhetskampanjer rettet mot regimeendring i Midtøsten.
Ikke kødd med Project Texas
Tilstrømningen av tjenestemenn i utenriksdepartementet til TikToks øverste rekker er en konsekvens av «Project Texas», et initiativ selskapet startet i 2020 i håp om å unngå å bli helt utestengt fra USA. I løpet av sin tid i embetet ledet utenriksminister Mike Pompeo anklagen om å stenge ned plattformen, og kalte den ofte en «spioneringsapp» og et «propagandaverktøy for Det kinesiske kommunistpartiet».
Det ble mye rapportert at den amerikanske regjeringen hadde tvunget salget av TikTok til Walmart og deretter Microsoft. Men i slutten av 2020, da Project Texas begynte, falt disse avtalene mystisk gjennom, og retorikken om farene ved TikTok fra tjenestemenn fordampet.
Project Texas er en sikkerhetsoperasjon til 1,5 milliarder dollar for å flytte selskapets data til Austin. Dermed annonserte de at de samarbeidet med teknologigiganten Oracle, et selskap som MintPress har rapportert om, er CIA i alt annet enn navnet.
Les: Den åpent pro-israelske teknologigruppen har nå kontroll over Storbritannias mest sensitive nasjonale sikkerhetsdata
Oracle, hvis administrerende direktør Larry Ellison har problematiske bånd til Israel, signerte nettopp en avtale om å lagre Storbritannias mest sensitive militære data.
Tydeligvis inkluderte Project Texas også i hemmelighet å ansette alle slags amerikansk nasjonalt personell fra sikkerhetsstaten, for å overvåke selskapets virksomhet og ikke bare fra utenriksdepartementet. Rebecca Pober, for eksempel, flyttet rett fra sin stilling i strategi og politikk i Pentagon, for å bli en amerikansk policysjef i TikTok.
En rekke innflytelsesrike TikTok-ansatte er tidligere mangeårige CIA-agenter. Alex S., selskapets tidligere leder for tillit og sikkerhet/global innholds-integritet, var tidligere ledelsesanalytiker ved byråets hovedkvarter i Langley, VA, i nesten ni år. Før CIA jobbet hun for utenriksdepartementet og US Pacific Command.
Casey Getz tilbrakte i mellomtiden nesten 11 år i CIA, og steg til å bli avdelingssjef, før han senere ble ansatt av TikTok for å jobbe med datasikkerhet og sikkerhetsintegrasjon. Han var også tidligere direktør for cybersikkerhet ved Det nasjonale sikkerhetsrådet i Det hvite hus.
Og ifølge CV-en til TikTok-tillits- og sikkerhetssjef Beau Patteson, var han ikke bare en CIA-målanalytiker frem til 2020, han er også en for tiden tjenestegjørende militær etterretningsoffiser i den amerikanske hæren, mens han jobber ekstra på sosiale medier.
Faktisk er praktisk talt alle grener av den nasjonale sikkerhetsstaten til stede på TikTok. Før hun ble selskapets tillits- og sikkerhetssjef, tilbrakte Kathryn Grant mer enn tre år i Det hvite hus før hun flyttet til Det nasjonale sikkerhetsrådet og deretter Department of Energy. Hennes TikTok-tillits- og sikkerhetskollega Victoria McCullough, har en lignende statstung bakgrunn, og jobbet to år ved Department of Homeland Security, før hun slo følge med Grant i Det hvite hus, hvor hun var assisterende direktør i Office of Public Engagement. Og TikTok-krisesjef Jim Ammons fungerte i mer enn 21 år som enhetssjef i FBI.
I mellomtiden beskrev en MintPress-studie fra 2022, det de kalte en «NATO-til-TikTok-rørledning», der dusinvis av tjenestemenn fra militæralliansen også hadde fått jobber innen nøkkelfelt i selskapet. Kanskje den mest oppsiktsvekkende av disse ansettelsene var Greg Andersen, hvis egen LinkedIn-profil bemerket at han jobbet med «psykologiske operasjoner» for NATO, umiddelbart før han gikk over til å arbeide i sosiale medier.
Hvordan var TikTok i stand til å unnslippe den amerikanske regjeringens vrede? Ved å fylle staben med NATO- og nasjonalt sikkerhetspersonell, ifølge en ny undersøkelse av Alan Macleod.
Tidligere statlige tjenestemenn blir i overveldende grad utnevnt til politisk sensitive stillinger som sikkerhet og tillit, i stedet for mer nøytrale avdelinger som kundeservice og salg. Selv om denne artikkelen ikke spesifikt argumenterer for at noen av personene som er oppført her, er uverdige til vurdering for jobbene sine, sett under ett, sammen med dusinvis av andre agenter, spioner og mandariner som ikke er profilert her, er det vanskelig å forstå dette fenomenet annet enn som et maktspill fra den amerikanske staten, for å prøve å etablere kontroll over et av verdens mest populære og raskest voksende sosiale medier.
Politisk teater
TikTok er et enormt innflytelsesrikt medium som former hvordan verden forstår seg selv, spesielt for yngre generasjoner. En studie fra 2021 viste at 31% av personer mellom 18 og 24 år over hele verden hadde brukt appen den siste uken, og 9% brukte den som en primær nyhetskilde.
Dette er uten tvil noe av grunnen til at amerikanske tjenestemenn er så opptatt av det. I forrige måned ble TikTok-sjef Chew Shou Zi, ført frem for Kongressen og utfordret på selskapets forbindelser til Folkerepublikken Kina. Selv om TikTok er et datterselskap av det kinesiske firmaet ByteDance, insisterer det på at det opererer som en uavhengig enhet, og at det aldri har delt noen brukerdata med Beijing.
Likevel fortsetter spørsmål om appens praksis og sikkerhetsfunksjoner. Dessverre ble muligheten til å forhøre Chew om mer substansielle spørsmål overtatt av politisk brusing med fjærene fra folkevalgte, som virket uinteressert i svarene hans og mer opptatt av å score politiske poeng eller oppnå siterbare soundbites.
Det var også mer enn en undertone av fremmedfrykt gjennom hendelsene, med Chew som ved flere anledninger måtte minne sine utspørrere om at han faktisk ikke var kinesisk, bare for at de skulle ignorere ham og fortsette å insinuere at han var det. Den republikanske senatoren Tom Cotton gikk enda lenger og krevde at Chew skulle deporteres og insisterte på at «Vi kan ikke tillate kinesiske borgere, eller noen tilknyttet [Kinas kommunistparti], å eie enda en tomme amerikansk jord», en uttalelse som vekker minner om den kinesiske ekskluderingsloven, en rasistisk innvandringslov som først ble fullstendig avvist på 1960-tallet. Chew er fra Singapore.
«Vi er forpliktet til å tilby en trygg og sikker plattform som fremmer et inkluderende sted for våre fantastiske, mangfoldige samfunn til å kalle et trygt hjem. Det er synd at dagens samtale føltes forankret i fremmedfrykt», skrev TikToks COO Vanessa Pappas.
Chew ble også utsatt for bisarre spørsmål fra politikere som var helt uvitende om hvordan moderne telekommunikasjon fungerer. Kongressmedlem Richard Hudson (R-NC) spurte om TikTok kunne få tilgang til Wi-Fi-nettverk, et spørsmål så åpenbart at det lot Chew anta at han hadde misforstått spørsmålet. I mellomtiden krevde Buddy Carter (R-GA) å vite om appen brukte brukernes telefonkameraer, for å spore utvidelse i øynene deres, slik at de kunne markedsføre sjokkerende videoer mer effektivt til dem. Å se «kunnskapsløse» kongressmedlemmer stille spørsmål om ungdomsgenerasjonens teknologi, var «vanskelig å se på», konkluderte teknologimagasinet Futurisme.
20 år for å se en dansevideo
Likevel lovfester disse uvitende politikerne for tiden et anti-TikTok-lovforslag, som for alltid vil endre internett og vise seg å være et dødsstøt for personvern på nettet.
«HR 1153, DATA-loven, som nylig passerte utenrikskomiteen i Representantenes hus, er nesten surrealistisk i noen av sine implikasjoner,» skrev Institute for Responsible Statecraft. Ikke bare ville TikTok (og muligens andre store kinesiske apper som WeChat) bli utestengt, men å få tilgang til dem ved hjelp av en VPN vil bli et kriminelt, føderalt lovbrudd med strafferamme på 20 års fengsel og en bot på opptil $ 1 million.
Lovforslaget gir også regjeringen makt til i hemmelighet og permanent spionere på enhver person den mistenker for å samhandle med utenlandske motstandere. Mens den navngir disse motstanderne som inkludert Kina, Cuba, Venezuela, Iran, Russland og Nord-Korea, bemerker den også at listen kan endres når som helst. Dermed vil lovforslaget sprenge fra hverandre ytringsfriheten på nettet og innføre noen av de mest drakoniske, autoritære internettlovene, hvor som helst på planeten, langt strengere enn selv den berømt sensurerende, kinesiske regjeringen.
Spioner i vår midte
Noe av furoren over TikToks antatte trussel har blitt kunstig forsterket av rivalene. Facebook er for eksempel kjent for å ha inngått kontrakt med et PR-firma for å gjennomføre en landsdekkende svertekampanje mot TikTok, presentere plattformen som en «trussel mot barn» og plassere artikler som snakker opp farene ved sine konkurrenter, i aviser over hele landet.
Likevel har Facebook selv vært underlagt regjeringens TikTok-behandling. I 2018 ble Zuckerberg halt foran Kongressen og grillet i timevis om farene ved plattformen hans. Folkevalgte diskuterte å bryte opp selskapet eller til og med fengsle Zuckerberg for hans rolle i å fremme feilinformasjon. Hvis målet var å skremme ham til å gi fra seg redaksjonell kontroll over plattformen, så kan det ha fungert. Bare uker etter granskningen, annonserte Facebook at de «inngikk partnerskap» med Atlantic Council, en arm av NATO, der gruppa nå skulle påvirke det milliarder av mennesker så, og ikke så, i sine nyhetsfeeds.
Facebook har inngått partnerskap med det krigerske Atlantic Council, en NATO-lobbygruppe, for å «beskytte demokratiet» og politikontrollere narrativer i sosiale medier.
Atlantic Council har lenge vært blant de mest krigshissende organisasjonene mot Kina og Russland, og har publisert uhyrlige rapporter om omfanget av sistnevntes penetrering av det vestlige samfunnet. Det er også sterk mistanke om at Atlantic Council var involvert i den beryktede «Prop or Not»-gruppa, en skyggefull organisasjon som brennmerket hundrevis av alternative medier (inkludert MintPress News) som sannsynlig russisk propaganda.
Som et resultat av nylige algoritmeendringer, har Facebook-trafikken til alternative nyhetsnettsteder blitt fullstendig strupet, ettersom plattformen sterkt privilegerer etablissementsmedier eller konservative utgivelser. MintPress har for eksempel mistet over 99% av sin Facebook-trafikk. For staten er denne typen korporativ algoritmisk kvelning, langt mer effektiv enn direkte regjeringsforbud; den oppnår praktisk talt de samme undertrykkelsesmålingene, samtidig som den fremprovoserer langt mindre offentlig forargelse.
Facebook selv vrimler av agenter fra den nasjonale sikkerhetsstaten. Aaron Berman, for eksempel, som leder teamet som til syvende og sist er ansvarlig for innholdsmoderering av plattformen, var frem til 2019 et høytstående medlem av CIA, og skrev presidentens daglige orienteringer til han hoppet over til Facebook.
En annen Berman, Deborah, tilbrakte nesten et tiår som etterretningsanalytiker hos Langley. Som Syria-spesialist er det fullt mulig at hun var en del av CIAs pågående skitne krig mot landet, der byrået finansierte, trente og opprettholdt en hær av jihadister for å styrte Assad-regjeringen. Tidlig i 2022 forlot hun imidlertid CIA for å tiltre en stilling som leder for Metas tillits- og sikkerhetsteam.
Bermans er bare to av dusinvis av CIA-agenter som nå driver Facebooks verdensomspennende operasjoner, som ble profilert i en tidligere MintPress-undersøkelse, «Møt eks-CIA-agentene som bestemmer Facebooks innholdspolitikk».
Facebook og TikTok er imidlertid langt fra annerledes. Det er noen ganger vanskelig å finne en senior Google-ansatt som ikke tidligere var medlem av CIA; Twitter har ansatt et alarmerende antall FBI-agenter for å drive sin virksomhet; og Reddit utnevnte på mystisk vis det haukaktige Atlantic Council-medlemmet Jessica Ashooh, til å bli operasjonsdirektør, til tross for at hun hadde liten eller ingen relevant erfaring.
Facebook har rekruttert dusinvis av personer fra CIA til svært politiske sektorer som tillit, sikkerhet og innholdsmoderering.
Rød trussel
Mens landet en gang ble sett på som en endeløs kilde til billig arbeidskraft og en mulig alliert, har Washingtons posisjon overfor Kina i løpet av det siste tiåret endret seg radikalt. Fra og med Obama-administrasjonens «Pivot to Asia» i 2012, begynte USA å forberede seg på å gå til krig mot Beijing for å forhindre landets økonomiske vekst.
Hittil har landet omringet Kina med 400 militærbaser og forsøkt å danne det mange har kalt et «asiatisk NATO», en militærallianse av stater som søker å motvirke Beijing. En villig deltaker er Australia, som nylig har blitt enige om (under betydelig amerikansk press) å kjøpe en flåte av atomubåter, til en kostnad på om lag en kvart billion amerikanske dollar. Alt dette til tross for at Kina er Australias største handelspartner.
USA har brukt sanksjoner og andre økonomiske krigshandlinger i sitt forsøk på å bremse Kinas tilsynelatende uunngåelige vekst. I fjor forbød de kinesiske halvlederbrikker fra amerikanske produkter og blokkerte elektronikkgiganten Huawei fra å operere i USA.
Videre har landet engasjert seg i en massiv propagandakrig mot Beijing, og framstilt landet som en trussel. Innenlands har propagandaen virket; For bare fem år siden hadde et flertall av amerikanerne positive meninger om Kina. I dag har tallet krasjet til et rekordlavt nivå på 15%.
Washington har støttet alle slags separatistgrupper i Kina, inkludert i Xinjiang, Tibet, Hong Kong og Taiwan, og forsøkt å markere Kinas mishandling av sine minoritetsbefolkninger på verdensscenen. Innsatsen har i stor grad falt for døve ører internasjonalt, ettersom land i det globale sør fortsetter å forfølge stadig dypere økonomiske, kulturelle og politiske bånd med den fremvoksende supermakten. Mange land ser at kinesisk samarbeid kommer med relativt få bindinger og ingen trussel om et militært svar, i motsetning til å arbeide med USA.
Enda mer bekymringsfullt for krigsplanleggere i Washington er den raske utviklingen av de-dollariseringstrenden over hele verden. I de siste ukene har land rundt om i verden kunngjort at de beveger seg bort fra å bruke dollaren til internasjonal handel, et trekk som vil drastisk svekke USA økonomisk og redusere muligheten til å bruke sanksjoner som et tvangsmiddel.
Det er i dette lyset vi bør se den siste TikTok-furoren i Kongressen. Et globalt imperium er i tilbakegang og forsøker desperat å opprettholde sitt grep om de verdensomspennende kommunikasjonsmidlene. TikTok registrerer absolutt en alarmerende mengde personopplysninger om brukerne sine, og det må være en debatt om etikken og implikasjonene av slik praksis. Men denne datamodellen er lite annerledes enn konkurrentene.
Med milliarder av brukere over hele verden, har store sosiale medieselskaper langt mer makt til å påvirke den globale opinionen enn selv de største av gamle medieimperier. USA forstår tydelig at den som styrer algoritmen kontrollerer sinnene. I tidligere tiår brukte utenriksdepartementet og CIA formuer på å skape nettverk av hundrevis av betalte informanter i redaksjoner over hele Amerika og til og med i hemmelighet sette opp hundrevis av aviser og magasiner for å plante informasjon (eller feilinformasjon) for å endre den offentlige mening. I dag, for den amerikanske regjeringen, er det imidlertid mye raskere og enklere å plassere noen få operatører i nøkkelposisjoner i store teknologiselskaper, og de kan ha mye større effekt.
Dermed bør amerikanerne ikke frykte at TikTok er en slags kommunistisk kinesisk trojansk hest; den drives allerede av utenriksdepartementet.
Originalens tittel:
TikTok: Chinese “Trojan Horse” Is Run by State Department Officials
Oversatt for Steigan.no av Espen B. Øyulvstad.
Alan MacLeod er Senior Staff Writer for MintPress News. Etter å ha fullført sin doktorgrad i 2017 publiserte han to bøker: Bad News From Venezuela: Twenty Years of Fake News and Misreporting and Propaganda in the Information Age: Still Manufacturing Consent, samt en rekke akademiske artikler. Han har også bidratt til FAIR.org, The Guardian, Salon, The Grayzone, Jacobin Magazine og Common Dreams.
