oss 100 kroner!
De sjokkerende oljeproduksjonskuttene fra mai skissert av OPEC+ 3. april 2023 betyr i hovedsak at åtte viktige OPEC-land bestemte seg for å gå sammen med Russland for å redusere oljeproduksjonen, og meddelte at OPEC og OPEC+ nå er tilbake i kontroll over oljemarkedet.
Intet enkelt oljeproduserende land fungerer som rottefangeren her. Skjønnheten ved det er at Saudi-Arabia og syv andre store OPEC-land helt uventet har bestemt seg for å støtte Russlands innsats og ensidig redusere produksjonen.
Mens de 8 OPEC-landene snakker om en reduksjon på én million fat/dag fra mai til slutten av året, vil Russland for samme periode utvide sin frivillige justering som allerede startet i mars, med 500.000 fat.
Legg nå til dette produksjonsjusteringene som allerede er besluttet av OPEC+ tidligere, og de totale ytterligere frivillige produksjonsjusteringene berører hele 1,6 millioner fat per dag.
Hva har ført til dette? I bunn og grunn, som mange analytikere hadde varslet, skapte de vestlige sanksjonene mot russisk olje forvrengninger og anomalier i oljemarkedet og forstyrret det delikate økosystemet av tilbud og etterspørsel, som ble forsterket av den utrolig risikable beslutningen fra G7, på oppdrag fra USAs finansdepartement, for å innføre et pristak på Russlands oljesalg til utlandet.
På toppen av det viste Biden-administrasjonens provoserende trekk å være en krenkelse av de oljeproduserende landene hvis økonomier er kritisk avhengig av inntekter fra oljeeksport. Trekket gikk ut på å frigjøre olje regelmessig fra den amerikanske strategiske petroleumsreserven i forsøk på å mikrostyre oljeprisene og holde dem unormalt lave av hensyn til den amerikanske forbrukeren, samt å holde inflasjonspresset under kontroll hjemme.
OPEC+ kaller produksjonskuttene «et føre-var-tiltak rettet mot å støtte stabiliteten i oljemarkedet.» I nedstrøms for OPEC+-beslutningen forventer analytikere at oljeprisen vil stige på kort sikt og at presset på vestlige sentralbanker vil øke på grunn av den mulige inflasjonsoppgangen.
Det som skiller seg ut i OPEC+-vedtaket er at Russlands beslutning om å redusere oljeproduksjonen innen utgangen av året har blitt enstemmig støttet av de viktigste arabiske produsentene. Uavhengige, men tidskoordinerte uttalelser ble gitt av Saudi-Arabia, De forente arabiske emirater, Kuwait, Irak, Algerie, Oman og Kasakhstan, mens Russland bekreftet sin intensjon om å forlenge sin egen produksjonsreduksjon til slutten av året med 500.000 fat per dag, som begynte i mars.
Det er bemerkelsesverdig at disse uttalelsene er avgitt nettopp av de største oljeprodusentene i OPEC, som har en historie for å utnytte sin eksisterende kvote fullt ut. Sagt på en annen måte, reduksjonen i produksjonen kommer til å være reell, ikke bare på papiret.
Til dels fikk bankkrisen i USA og Europa OPEC+ til å gripe inn. Selv om Washington vil bagatellisere det, falt Brent-oljeprisen i mars til $70 per fat for første gang siden 2021, midt i konkursene til flere banker i USA og nær-døden-opplevelsen til Credit Suisse, en av de største bankene i Sveits. Hendelsene utløste bekymring for stabiliteten i det vestlige banksystemet og frykt for en resesjon som ville påvirke oljeetterspørselen.
Det er stor sannsynlighet for at spenningen kan øke mellom USA og Saudi-Arabia ettersom høyere oljepriser vil presse inflasjonen opp og gjøre det enda vanskeligere for den amerikanske sentralbanken å finne en balanse mellom å heve styringsrenten og opprettholde finansiell og økonomisk stabilitet. På samme måte må Biden-administrasjonen være rasende over at det praktiske samarbeidet fortsatt fortsetter mellom Russland og OPEC-landene, spesielt Saudi-Arabia, til tross for Vestens pristak på russisk olje og Moskvas beslutning om ensidig å kutte produksjonen i mars.
Imidlertid har Biden-administrasjonen bare et begrenset utvalg av alternativer for å svare på OPEC+s overraskende trekk: en, gå for enda et utslipp av olje fra den strategiske petroleumsreserven; to, presse amerikanske produsenter til å øke innenlandsk oljeproduksjon; tre, støtte lovgivning som ville tillate USA å ta det dramatiske skrittet å saksøke OPEC-nasjoner; eller fire, begrense USAs eksport av bensin og diesel.
Uten tvil strider produksjonskuttet til OPEC+ mot den vestlige etterspørselen etter å øke oljeproduksjonen selv om det ble innført sanksjoner mot russisk olje- og gasseksport. På den annen side bidro avbruddet i oljeforsyningen fra Russland til den økende inflasjonen i EU-landene.
USA ønsket at de arabiske gulfstatene skulle gå inn og øke oljeproduksjonen. Men sistnevnte forpliktet seg ikke fordi de følte at det ikke var nok økonomisk aktivitet i Vesten, og det mot forventning var klare tegn på resesjon.
Som et resultat av sanksjonene mot Russland står Europa derfor overfor den komplekse situasjonen med inflasjon og nesten resesjon kjent som stagflasjon. I virkeligheten leste det tilpasningsdyktige og smidige OPEC+ situasjonen riktig og har vist at det er villig til å handle i forkant av begivenhetene. I en tid hvor verdensøkonomien sliter med å vokse i et sunt tempo, vil etterspørselen etter olje være relativt mindre, og det er fornuftig å kutte oljeproduksjonen for å opprettholde prisbalansen.
Alt de vestlige lederne kan klage på er at OPEC+-kuttet i oljeproduksjonen har kommet på et upassende tidspunkt. Men problemene til vestlige økonomier kan ikke legges foran døren til OPEC+ ettersom det er iboende problemer som nå kommer til overflaten. For eksempel viser de store protestene i Frankrike mot pensjonsreformen eller de omfattende streikene i Storbritannia for høyere lønn at det er dype strukturelle problemer i disse økonomiene, og myndighetene virker hjelpeløse til å takle dem.
I geopolitiske termer kom OPEC+-trekket etter et møte mellom Russlands visestatsminister Alexander Novak og Saudi-Arabias energiminister prins Abdulaziz bin Salman i Riyadh 16. mars som fokuserte på oljemarkedssamarbeid. Derfor blir det mye sett på som en forsterking av båndet mellom Russland og Saudi-Arabia. I mai, når de største medlemmene av OPEC slutter seg til Russland i sin ensidige reduksjon, vil kvotebalansen og forholdet mellom markedsandeler mellom og blant deltakerne i OPEC+-avtalen gå tilbake til nivået som ble satt da den ble inngått i april 2020.
Det store spørsmålet er hvordan Moskva kan tjene på OPEC+-beslutningen. Økningen i råoljeprisen kommer spesielt Russland til gode. Enkelt sagt vil produksjonskuttene stramme opp oljemarkedet og dermed hjelpe Russland til å sikre bedre priser på råoljen de selger. For det andre bekrefter de nye kuttene også at Russland fortsatt er en integrert og viktig del av gruppen av oljeproduserende land, til tross for de vestlige forsøkene på å isolere landet.
For det tredje er konsekvensene av søndagens avgjørelse desto større fordi, i motsetning til de tidligere kuttene fra OPEC+-gruppen på høyden av pandemien eller i oktober i fjor så er momentumet for global oljeetterspørsel i dag opp, ikke ned – med en sterk bedring som forventes i Kina.
Det vil si at den overraskende OPEC+-reduksjonen konsoliderer den saudi-russiske energialliansen ytterligere, ved å justere produksjonsnivåene deres, og dermed plassere dem på lik linje. Det er et slag i ansiktet på Washington.
Ikke misforstå dette. Det er nok et signal om en ny æra hvor saudierne ikke lenger er redde for USA, ettersom OPECs «innflytelse» er på Riyadhs side. Saudierne gjør bare det de trenger å gjøre, og Det hvite hus har ikke noe å si i saken. Det er tydelig at en omarbeiding av den regionale og globale dynamikken som har blitt satt i gang i det siste, tar fart.
Fremtiden til petrodollar virker stadig mer usikker.
Denne artikkelen ble først publisert på bloggen til M. K. Bhadrakumar:
