oss 100 kroner!
De har støttespillerne også. Matproduksjon og sjølforsyning er ikke viktig bare for bønder og småbrukere.
Av Romy Rohmann.
NBS har med seg nye deltakere inn i årets jordbruksforhandlinger. Produksjonen av mat i Norge er ikke en sak bare for bønder. Tre nye navn skal delta under årets jordbruksoppgjør, bekrefter Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Tor Jacob Solberg.
I 70 år har vi gjort jordbruksforhandlingene på samme måte. Skal vi løfte forståelsen av samfunnsoppdraget og hva bra matproduksjon betyr for andre enn bonden, er det viktig med bred alliansebygging, sier Solberg.
De tre navnene er:
Jan Davidsen, tidligere leder av Fagforbundet og nå leder i Pensjonistforbundet. Davidsen har også vært medlem av LOs sekretariat.
Anja Bakken Riise, leder for miljøorganisasjonen Framtiden i våre hender.
Pensjonert generalløytnant Robert Mood. Mood er også tidligere generalmajor i den norske hæren.
Disse tre som på hver sin måte er opptatt av landbruket i Norge blir trukket inn som sakkyndige i landbruksoppgjøret.
På NBS sine nettsider skriver kommunikasjonsansvarlig i NBS, Nora May Engeseth:
Matproduksjon handler om Norges sikkerhet
Tidligere forsvarstopp Robert Mood er opptatt av jordbrukets bidrag i norsk totalberedskap.
– Jordbruksoppgjøret handler om å investere i våre barns fremtidige sikkerhet ved å gi unge bønder trygghet og inspirasjon til å satse i hele landet, sier Mood.
Ifølge ham må Norge kunne stole mer på oss selv og klare oss selv med økt konfliktnivå i verden.
– Det strategisk utsatte og langstrakte Norge kan både bli avskåret, og miste kommunikasjonene nord-syd og øst-vest, legger Mood til.
Fagforeningsveteran synes bonde- og småbrukarvelferden er for dårlig
Fjorårets jordbruksoppgjør skapte under halvparten av den inntektsveksten det ble lagt opp til. Det reagerer leder i Pensjonistforbundet Jan Davidsen sterkt på.
Han mener at samfunnet er dårlig tjent med et så stort gap i inntekt mellom jordbrukere og andre grupper.
– Inntektsvilkårene er for dårlige og velferdsordningene i sektoren gir ikke nødvendig økonomisk trygghet ved pensjon, betaling ved sykdom, barselpermisjon og andre viktige løsninger, sier Davidsen.
– Den personlige risikoen for den enkelte gardbruker er svært stor på grunn av dårlig lønnsomhet, høy gjeld og avhengighet av tilførte innsatsfaktorer, legger Davidsen til.
Handler også om klima og miljø
Anja Bakken Riise, leder i Framtiden i Våre Hender påpeker sammenhengen mellom jordbruket og klima og miljø.
– Vi har slått oss sammen fordi vi vil løfte fram de store spørsmålene om mat og politikk. Jordbruksforhandlingene lager retningen for hele samfunnet. Det handler om matsikkerhet, miljø og sunt forbruk for nordmenn hver eneste dag.
– Vi mener at vi trenger en ny retning for jordbruket i Norge, både for å ta vare på norsk matkultur og for å klare omstillingen hele samfunnet skal gjennom innenfor miljø og klima, sier Riise.
Et enkelt eksempel er å produsere mer norsk mat på norske ressurser, eller at det skal bli enklere for små og mellomstore norske bønder å produsere mer grønnsaker.
– Vi vil engasjere flere i Norge til å løfte stemmen for det norske jordbruket.
Ifølge Riise var det dette Bondeopprøret handlet om. Nå vil hun ta denne ånden videre inn i politikken.
– Framtiden til norsk matproduksjon er for viktig til å foregå bak lukkede dører. Vi må sikre norske bønder en inntekt å leve av – og styrke dem i den omstillingen de skal gjennom for å gjøre norsk matproduksjon mer bærekraftig, legger Riise til.
https://www.smabrukarlaget.no/aktuelt/nyheter/historisk-aapenhet-i-jordbruksforhandlingene/
Nationen har også et oppslag om dette hvor de skriver: Bonde og Småbrukarlaget henter inn nye krefter. Viktig med alliansebygging.
Hans Bårdsgård skriver også i en kommentar i Nationen 18.4: Småbrukarlaget er i ferd med å ta regi i jordbruksoppgjøret.
Her skriver han også at dette er et oppgjør som angår oss alle, han skriver videre:
Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS) har fått nok. Laget har gått i aksjonsmodus.
Først slo fylkeslederne til. De vil tvinge Bondelaget med på å kreve at de såkalte luftpengene i bondens offisielle inntekt omgjøres til reelle penger.
Det er snakk om rentekostnader som bøndene faktisk må dekke, men som forsvinner i et regnskapsgrep som kalles «effekt av finansiering». Det er ikke småpenger: 91.000 kroner per årsverk, over 3,8 milliarder kroner, ifølge Budsjettnemnda for Jordbruket.
Hvis ikke Bondelaget vil være med på dette kravet, krever fylkeslederne at NBS dropper å sette seg ned med Bondelaget på fredag. Da kommer det ikke noe felles krav fra bøndene neste onsdag.
https://www.nationen.no/oppgjor-for-folk-flest/o/5-148-345001
Hør også innslaget på NRK P1 Nyhetsmorgen:
https://radio.nrk.no/serie/nyhetsmorgen/sesong/202304/NPUB32007723#t=1m38s
