oss 100 kroner!
Det offisielle besøket til den kinesiske statsråden og forsvarsministeren general Li Shangfu i Russland 16.–19. april understreket prima facie (umiddelbart, o.a.) de to landenes økende behov for å utdype sin gjensidige militære tillit og tette koordinering på bakgrunn av forverrede geopolitiske spenninger og nødvendigheten av å opprettholde global strategisk balanse.
Av M. K. Bhadrakumar.
Besøket viderefører de sentrale avgjørelsene som ble tatt under de intensive en-til-en-samtalene mellom Russlands president Vladimir Putin og Kinas president Xi Jinping i Moskva i dagene 20.–21. mars. I et brudd med protokollen ble general Lis 4-dagers besøk startet med et «arbeidsmøte» med Putin – for å sitere Kreml-talsmann Dmitrij Peskov. (her and her)
Li er ikke fremmed i Moskva, etter å ha tidligere hatt ansvaret for utstyrsutviklingsavdelingen i Central Military Commission som ble sanksjonert av USA i 2018 for kjøp av russiske våpen, inkludert Su-35 kampfly og S-400 overflate-til-luft missilsystemer.
Song Zhongping, fremtredende kinesisk militærekspert og TV-kommentator, spådde at Lis reise ville signalisere det høye nivået av bilaterale militære bånd med Russland, og føre til «flere gjensidig fordelaktige utvekslinger på mange felt, inkludert forsvarsteknologi og militærøvelser.»
Sist onsdag kunngjorde det amerikanske handelsdepartementet innføring av eksportkontroll på et dusin kinesiske selskaper for å «støtte Russlands militær- og forsvarsindustri». The Global Times var ukuelig i sin tilbakevisning da de skrev at «ettersom Kina er en uavhengig stormakt, så er Russland det også. Det er vår rett til å bestemme hvem vi vil gjennomføre normalt økonomisk og handelsmessig samarbeid med. Vi kan ikke akseptere USAs advarende pekefinger eller noen form for økonomiske tvang.»
Putin sa på møtet med Li første påskedag (etter ortodoks kalender, o.a.) at militært samarbeid spiller en viktig rolle i forholdet mellom Russland og Kina. Kinesiske analytikere sa at Lis besøk også er et signal som er sendt av Kina og Russland i fellesskap om at deres militære samarbeid ikke vil bli påvirket av USAs press.
Putin avslørte i oktober 2019 at Russland hjalp Kina med å lage et tidlig missilvarslingssystem som drastisk ville styrke Kinas forsvarskapasitet. Kinesiske observatører bemerket at Russland var mer erfaren i å utvikle og drive et slikt system, som er i stand til å identifisere og sende advarsler umiddelbart etter at interkontinentale ballistiske missiler er avfyrt.
Et slikt samarbeid viser et høyt nivå av tillit og krever en mulig integrasjon av russiske og kinesiske systemer. Systemintegrasjonen vil være gjensidig fordelaktig; stasjoner lokalisert i Nord- og Vest-Russland kan gi Kina advarselsdata, og Kina kan i sin tur gi Russland data samlet på deres østlige og sørlige stasjoner. Det vil si at de to landene kan lage sitt eget globale rakettforsvarsnettverk.
Disse systemene er blant de mest sofistikerte og sensitive områdene innen forsvarsteknologi. USA og Russland er de eneste landene som har vært i stand til å utvikle, bygge og vedlikeholde slike systemer. Helt klart vil tett koordinering og samarbeid mellom Russland og Kina, to atomvåpenmakter, bidra dypt til verdensfreden under de nåværende omstendighetene ved å begrense og avskrekke USAs hegemoni.
Det kan ikke være tilfeldig at Moskva beordret en plutselig kontroll av styrkene til Stillehavsflåten den 14.–18. april, noe som overlappet Lis besøk. Inspeksjonen fant sted på bakgrunn av forverringen av situasjonen rundt Taiwan.
I begynnelsen av april ble det faktisk kjent at det amerikanske hangarskipet USS Nimitz nærmet seg Taiwan. 11. april startet USA en 17-dagers militærøvelse på Filippinene som involverte over 12.000 soldater. 17. april kom nyheter om at 200 amerikanske militærrådgivere var sendt til Taiwan.
US Global Thunder 23 strategiske øvelser ved Minot Air Base i Nord-Dakota, (som er US Air Force Global Strikes Command) startet forrige uke hvor det ble gjennomført en trening for å laste kryssermissiler med atomstridshode på bombefly. Bildene viste B-52H Stratofortress strategiske bombefly som ble utstyrt av flyteknisk personell på basen med AGM-86B kryssermissiler som er i stand til å bære atomstridshoder under vingene!
Igjen har øvelser av amerikanske luftfarts- og flåtestyrker i økende grad blitt lagt merke til i umiddelbar nærhet av russiske grenser eller i regioner der Russland har geopolitiske interesser. Den 5. april sirklet B-52 Stratofortress over den koreanske halvøya angivelig «som svar på atom- og missiltrusler fra Nord-Korea.» Samtidig gjennomførte Sør-Korea, USA og Japan trilaterale marineøvelser i farvannet i Japanhavet med deltagelse av hangarskipet USS Nimitz.
Russisk sikkerhetsrådssekretær Nikolai Patrusjev henledet nylig oppmerksomheten på Japans økende evne til å gjennomføre offensive operasjoner, som, sa han, utgjorde «et grovt brudd på et av de viktigste resultatene av andre verdenskrig». Japan planlegger å kjøpe rundt 500 Tomahawk-kryssermissiler fra USA, som direkte kan true det meste av territoriet til det russiske fjerne østen. Mitsubishi Heavy Industries jobber med å utvikle Type 12 landbaserte antiskipsmissiler «for å beskytte de avsidesliggende øyene i Japan.»
Japan utvikler også hypersoniske våpen designet for å utføre kampoperasjoner «på avsidesliggende øyer», som russere ser på som forberedelser til Japans mulige erobring av de sørlige Kurilene. I 2023 vil Japan ha et militærbudsjett på over 51 milliarder dollar (på nivå med Russlands), som er beregnet til å øke til 73 milliarder dollar.
Under den siste overraskelsesinspeksjonen gjorde skipene og ubåtene til Russlands stillehavsflåte overgangen fra sine baser til det japanske hav, Okhotskhavet og Beringhavet. Forsvarsminister Sergei Sjoigu sa, «i praksis er det nødvendig å finne måter å forhindre utplassering av fiendtlige styrker til det operativt viktige området i Stillehavet – den sørlige delen av Okhotskhavet og for å motstå landsetting på Kuriløyene og Sakhalinøya i den sørlige delen av havet.»
‘Høyt i det stille …
Yuri Lyamin, russisk militærekspert og seniorstipendiat ved Senter for analyse av strategier og teknologier, en ledende tenketank i det militærindustrielle komplekset, sa til avisen Izvestia:
«Med tanke på at vi ikke har løst det territorielle spørsmålet, gjør Japan krav på våre Sør-Kuriler. I denne forbindelse er kontroller svært nødvendige. Det er nødvendig å øke beredskapen til våre styrker i Fjernøsten…
«I sammenheng med den nåværende situasjonen, må vi styrke forsvarssamarbeidet med Kina ytterligere. Det dannes faktisk en akse mot Russland, Nord-Korea og Kina: USA, Japan, Sør-Korea, Taiwan, og så går den til Australia. Storbritannia prøver også aktivt å delta… Alt dette må tas i betraktning og samarbeid bør etableres med Kina og Nord-Korea, som, kan man si, er våre naturlige allierte.»
I svært betydningsfulle kommentarer under møtet med Sjoigu og Li Shangfu i Kreml 17. april bemerket Putin at de nåværende prioriteringene til Russlands væpnede styrker er «først og fremst fokuserer på det ukrainske sporet … (men) operasjonsteatret i Stillehavet er fortsatt relevant» og det må tas i betraktning at «styrkene til (Stillehavs-)flåten i dens individuelle komponenter absolutt kan brukes i konflikter i alle retninger.»
Dagen etter sa Sjoigu til general Li, «I en ånd av ubrytelig vennskap mellom nasjonene, folkene og de væpnede styrkene i Kina og Russland, ser jeg frem til det nærmeste og mest vellykkede samarbeidet med deg …» Den russiske forsvarsdepartementets referat sa :
«Sergei Sjoigu understreket at Russland og Kina kan stabilisere den globale situasjonen og redusere potensialet for konflikt ved å koordinere sine handlinger på den globale scenen. «Det er viktig at landene våre deler det samme synet på den pågående omformingen av det globale geopolitiske landskapet… Møtet vi har i dag vil etter min mening bidra til å styrke det strategiske partnerskapet Russland-Kina på forsvarsområdet ytterligere og muliggjøre en åpen diskusjon om regionale og globale sikkerhetsspørsmål.»»
Beijing og Moskva synliggjør at USA, etter å ha unnlatt å «viske ut» Russland, retter oppmerksomheten mot Asia-Pacific-teatret. Lis besøk viser at virkeligheten i forsvarssamarbeidet mellom Russland og Kina er komplisert. Det militærtekniske samarbeidet mellom Russland og Kina har alltid vært ganske hemmelighetsfullt, og hemmeligholdsnivået har økt etter hvert som begge land engasjerer seg i mer direkte konfrontasjon med USA.
Den politiske betydningen av Putins uttalelse fra 2019 om i fellesskap å utvikle et tidlig varslingssystem for ballistiske missiler strakte seg langt utover dens tekniske og militære betydning. Den demonstrerte for verden at Russland og Kina var på randen av en formell militærallianse, som kan utløses hvis USAs press gikk for langt.
I oktober 2020 foreslo Putin muligheten for en militær allianse med Kina. Det kinesiske utenriksdepartementets reaksjon var positiv, selv om Beijing avsto fra å bruke ordet «allianse».
En fungerende og effektiv militær allianse kan raskt dannes hvis behovet oppstår, men deres respektive utenrikspolitiske strategier gjorde et slikt grep usannsynlig. Imidlertid kan reell og overhengende fare for militær konflikt med USA utløse et paradigmeskifte.
Denne artikkelen ble først publisert på bloggen til M. K. Bhadrakumar:
