oss 100 kroner!
Ukrainas president Volodymyr Zelensky erkjente mandag at situasjonen forverres rundt Bakhmut, skriver kanalen CNBC. Kampen om Bakhmut har rast i flere måneder og Zelensky har tidligere sagt at byen skal forsvares for enhver pris.. Mandag hevdet en russisk tjenestemann at russiske styrker nå kontrollerte alle veier inn til Bakhmut, og stoppet ukrainske forsyninger av ammunisjon og styrker inn til byen.
Tjenestemenn i Kiev innrømmet at situasjonen raskt forverres rundt Bakhmut, en beleiret gruveby i Donetsk øst i Ukraina som russiske styrker har kjempet for å erobre i flere måneder.
Ukrainas president Volodymyr Zelensky sa mandag kveld at situasjonen i Bakhmut-området «blir mer og mer vanskelig».
«Fienden ødelegger hele tiden alt som kan brukes til å beskytte våre posisjoner, for å få fotfeste og sikre forsvar,» la han til.
I virkeligheten har det vært klart lenge at Ukraina ikke kunne vinne kampen om Bakhmut. Slaget om byen er blitt det som med et avskyelig uttrykk kalles «ei kjøttkvern» der antakelig titusenvis av ukrainske soldater har blitt most til døde av det overlegne russiske artilleriet.
Slaget har også fortært enorme mengder av våpen og ammunisjon som Vesten har sendt inn i det som egentlig er et NATO-slag mot Russland der NATO stiller våpen og ukrainerne er slaktofre.
Å føre en stillingskrig mot en overlegen motstander er å ofre egne soldater i en meningsløs kamp. Zelensky er blitt heiet fram til å følge denne strategien av ultranasjonalister på hjemmefronten og av krigshissere i vestlig opinion som ikke kan få nok krig.
Hvor mange ukrainske soldater er blitt ofre på NATOs alter? 150.000? Eller kanskje nærmere 250.000? For hva? Krigen kunne ha vært unngått så seint som i januar i fjor hvis USA og NATO hadde gitt Russland sikkerhetsgrantier. Krigen kunne ha vært stanset i april 2022 da det forelå et utkast til forhandlingsløsning i Istanbul. Men det ble effektivt drept av USA og Boris Johnson.
Og om det skulle bli en forhandlingsløsning nå, vil resultatet for Ukrainas bli dårligere enn det de ville ha oppnådd i Istanbul. Og for dette har hundretusener blitt drept og såret.
Amerikansk oberstløytnant: Ikke la pensjonerte generaler dra USA inn i krigen
Det pågår en langt mer opplyst diskusjon om krigen i USA, også blant amerikanske militære enn det som skjer i norsk presse, enn si på den krigsforherligende delen av venstresida. En av dem som har bidratt med nøktern analyse er oberstløytnant Daniel Davis i tidsskriftet 19fortyfive. Davis er kategorisk motstander av den russiske invasjonen og en kritiker av Russland, men han mener også at USAs og Vestens strategi er forfeilet. Vi sakser et utdrag av hans artikkel: Don’t Let Retired Generals Drag America Into the Ukraine War:
(Sitat)
Selv om det ikke er noen hemmelighet at siden 2013 har jeg argumentert for – mange ganger (inkludert forrige måned på disse sidene) – vi stoler for mye på generalene våre og blir for blinde når de har bevist at de tar katastrofalt feil. Med uttalelser og påstander fra en rekke pensjonerte generaler fram mot fredagens ettårsmarkering i Russlands krig med Ukraina, er det imidlertid mer presserende enn noen gang at den amerikanske offentligheten tar det de sier med mer enn litt skepsis.
Hvis våre politiske beslutningstakere følger rådene fra disse tidligere høytstående offiserene, kan USA befinne seg i krig med Russland, sjokkert over et ukrainsk tap – eller verst av alt: sugd inn i en atomutveksling med Russland.
For at noen ikke skal tro at dette er udokumenterte påstander, bør man vurdere følgende påstander og uttalelser fra USAs høyest profilerte generaler på TV i det siste. Hvis man bare lyttet til disse tidligere offiserene og ikke visste hva som faktisk skjedde på bakken, ville man bli tilgitt for å tro at Russland er en brukt styrke, at Ukraina er på god vei til seier, og at den eneste grunnen til at Ukraina ikke gjør det ville være hvis vestlige politikere blir svake og ikke klarer å skaffe nødvendige forsyninger og utstyr.
Tidligere sentralkommandogeneral David Petraeus sa at han trodde Ukraina ville «gjenerobre territoriet Russland har erobret siden 24. februar (2022),» og at det «til og med er tenkelig nå at de kunne gjenerobre Krim og Donbas.» Tidligere general Mark Clark støttet Petraeus’ uttalelse, og la til at å ta Krim «er et konkret, forståelig og oppnåelig militært mål». Den pensjonerte general Ben Hodges gikk videre og hevdet at det var «ganske mulig» at Zelenskys tropper «vil frigjøre Krim innen slutten av (denne) sommeren».
Selv om mange har hevdet at Krim var et stort følelsesmessig problem for Russland – som Putin rett ut har sagt at han kan bruke atomvåpen for å forsvare – avfeide Hodges tilfeldig den ideen. Sjansene, hevdet Hodges kategorisk, «for at Russland vil bruke atomvåpen er nesten ikke-eksisterende.» Og hva er den ben bunnsolide begrunnelsen Hodges legger frem for slik selvtillit?
Han «tror» at Putin godtar at Biden ville gjengjelde med en kjernefysisk reaksjon. At enhver tidligere general så lettvint ville avfeie ideen om at en desperat russisk leder kan ty til atomvåpen, er i seg selv et stort rødt flagg.
Til slutt, som utvider denne tankegangen om at russere så lett kan leses – og avskrives – er tidligere sjef for 1. panserdivisjon, generalløytnant Mark Hertling. Tidligere denne uken i en Washington Post kronikk sa Hertling tydelig at Ukraina «vil vinne krigen». Årsaken til hans deklarative optimisme? Russland vil ikke gjøre de nødvendige endringene for å vinne «rett og slett fordi det ikke kan».
Det russiske militæret, hevdet den tidligere generalen, «reflekterer karakteren og verdiene til samfunnet» som det ble hentet fra, og russerne er ikke i stand til å lære leksjoner. Den gode generalen ser ut til å ha glemt at Russland, da de var tilstrekkelig truet, ødela Frankrikes Napoleon-hærer i 1812 og Tysklands hyllede Wehrmacht i 1945.
Uten tvil har Russland underprestert i denne krigen i et helt år. Men disse generalene klarer ikke engang å vurdere en rekke kritiske grunnprinsipper for krig som ikke støtter ideen om et russisk nederlag og ukrainsk seier. I en eller annen grad har hver av disse generalene basert sine påstander om en uunngåelig ukrainsk seier på levering av moderne NATO-utstyr.
Det er nesten som om de imidlertid ikke er klar over at alt dette lovede utstyret vil ankomme i drypp og langsomt, bokstavelig talt spredt utover året, og i noen tilfeller – som med de amerikanske Abrams-stridsvognene – muligens ikke før tidlig i 2024. Videre vil den siste amerikanske pakken for Ukraina på 2 milliarder dollar ikke inkludere våpen og ammunisjon fra eksisterende lagre som umiddelbart kan leveres til Ukraina, men «kan ta et år eller to å komme til kampfronten,» som rapportert av Associated Press i dag.
De ukrainske styrkene lider voldsomt i Bakhmuts «kjøttkvern» på daglig basis, og mister stridsvogner, artilleristykker og pansrede personellbærere i prosessen. Hvordan en amerikansk general antar at en styrke som forsvarer seg langs en 1000 km lang front, under sterkt press av fienden, og som ikke vil se meningsfulle mengder nytt utstyr før trolig sent på sommeren, kan gå over til offensiven og til og med sette Krim i fare er mildt sagt merkelig.
Det er ingen rimelig måte den ukrainske hæren kan sette i gang et troverdig angrep på i overskuelig fremtid. De vil gjøre det bra dersom de skulle klare å hindre ytterligere russiske fremskritt langs den nåværende fronten. Bortsett fra å unnlate å redegjøre for åpenbare faktorer på slagmarken som ikke støtter en vellykket offensiv, er den større faren som flaggoffiserenes råd utgjør, å oppmuntre amerikanske og NATOs politiske beslutningstakere til å støtte unødvendig risikable handlinger.
På torsdag denne uken publiserer sju tidligere firestjerners generaler, som alle en gang fungerte som den øverste allierte sjefen for NATO.
«Det er høyst sannsynlig,» skriver de sju generalene, «at en vellykket russisk invasjon ville ha oppmuntret Kina til å handle mot Taiwan. Historien lærer, fortsetter de, «at fjerne konflikter i utlandet direkte kan true oss hjemme når vi ikke engasjerer oss.» Med all respekt: det er tull! Kina vil eller vil ikke flytte på Taiwan basert på deres egne beregninger, uavhengig av om Russland er vellykket eller ikke.
Og når vi snakker om det historien lærer, er en langt mer relevant lærdom at de nasjonene som kjemper kriger som verken er nødvendige eller fordelaktige, ofte har resultert i at deres egen sivilisasjon har blitt ødelagt; se også det greske imperiet, det romerske imperiet, det britiske imperiet, alle slått konkurs av keiserlige og militære overanstrengelser.
(Sitat slutt)
Se også analysen til Alexander Mercouris:
Og Military Summary Channel:
