oss 100 kroner!
I et normalår produserer Norge i overkant av 150 terawattimer (TWt) med strøm. Aller mest fra vannkraft. En mindre, men økende andel, har kommet fra vindkraft. 40 av disse terawattimene går til Norges 2,5 million husstander. Det vil si rundt 16.000 kilowattimer til hver husstand. Resten går i hovedsak til industri, næringsvirksomhet, offentlig forbruk og eksport. Om lag 10% av strømproduksjonen bare «forsvinner». Mest på grunn av tap i overføringsnettet. Til lengre avstand strømmen transporteres, til større tap.
Av Jan Christensen.
Store vannkraftselskaper eies i dag av staten, fylket eller kommunene. Regelverket åpner likevel for at private interesser kan eie inntil 1/3 av det enkelte selskap. På sikt kan det bety at for eksempel kraftkommuner – for å få råd til «presserende» kommunale oppgaver – selger tredjeparten til utenlandske interesser. Eller enda mer – om EU tvinger fram endringer i våre konsesjonsbestemmelser. De offentlig-eide kraftverkene står i dag for nærmere 80% av dagens strømproduksjon.
Alle mindre vannkraftverk – det vil si vannkraftverk med effekt på inntil 10 megawatt (nok strøm til 2.000 husstander) – kan i sin helhet eies av private. Innenlandske som utenlandske. Småkraftverkene står i dag for rundt 8% av den norske strømproduksjonen, men har potensiale til det dobbelte.
All vindkraft kan eies av private. Gjennom «hemmelig» eierskap er det fullt mulig å putte overskuddet i skatteparadis, jamfør «Exit»-serien som vises på NRK i disse dager. Å sette opp vindkraftverk krever riktignok konsesjon og kompensasjon, samt at et mer eller mindre tilfeldig sammensatt kommunestyre gir tillatelse. I dag eies rundt 2/3 av vindkrafta av utlendinger. Om lag 10% av norsk strøm kommer i dag fra vindkraftverkene.
Varmekraftverk og solkraftverk kan eies av private/utlendinger. Varmekraftverkene produserer i dag rundt 2% av strømmen vår. Solkraftverk bare noen promille. NVE (Norges Vassdrags- og Elektrisitetsvesen) anslår at vi innen 2040 kan produsere 50 ganger mer strøm fra solkraftverk.
Når det gjelder overføring og omsetning av strøm, er et økende antall utenlandske interesser involvert. Gjennom EUs ulike energimarkedspakker kreves oppsplitting, konkurranseutsetting, privatisering og samordning over landegrensene.
Vi har fått et hundretalls strømselskaper, det ene ofte mindre seriøst enn det andre. Nordpool-strømbørsen og Norges kobling til det europeiske strømmarkedet er blitt lovfestet. Hovedeier i Nordpool er Euronext, Europas største børsselskap. Dette selskapet er igjen eid av amerikanske Intercontinental Exchange, som også eier de største amerikanske børsene.
Hvert av disse leddene – produksjon, overføring og omsetning – har i dag eventyrlige fortjenester. Det samme har staten, gjennom sitt skatte- og avgiftssystem. Alt oppnådd gjennom skyhøye strømpriser, i gjennomsnitt rundt 15-20 ganger produksjonsprisen. Min påstand er at mesteparten av denne fortjenesten ikke kommer felleskapet til gode, men i stedet havner i lommene på strømbransjens tjenere og spekulanter.
I fjor høst uttalte direktør Frantzen i Nordkraft at han og andre produsenter tjente grovt på de høye strømprisene. Han skjemtes, og foreslo ekstraskatt. I nettavisa E24 kom det fram at de ansatte hos Norges største kraftprodusenter hadde ei gjennomsnittslønn på drøye 920.000 kroner (2021). Det er en halv gang mer enn norsk gjennomsnitt. Statkraft sin direktør, Rynning-Tønnesen fikk i fjor utbetalt i overkant av 7 millioner. Hver eneste av Statkraft sine drøye hundretalls kraftmeglere fikk, i tillegg til ei romslig fastlønn, nærmere 20 millioner kroner i bonus.
Overføringskablene til utlandet er også big bisniss. Disse kablene er ofte eid i fellesskap av norske Statnett og utenlandske interesser. Til større såkalte flaskehalsinntekter – det vil si prisforskjell mellom norsk strøm og utenlandsk strøm – til større fortjeneste. Mindre strøm gjennom kablene, betyr mindre flaskehalsinntekter og dermed mindre fortjeneste. Sånt er neppe i kabeleiernes interesse.
Å eie strømselskap er lukrativt. Derfor har de også grodd opp som paddehatter. Her er lønns- og inntektstforholdene enda mer hemmelige enn i offentlige selskaper. Strømselskapene kjøper oftest strøm til under spotpris, men markedsfører sin prissetting med at det eneste de tjener penger på er noen øre påplussing på kilowatt-timen og et mindre fast månedsgebyr. Vår kanskje rikeste utflytta nordmann, Johan Fredriksen, har store eierinteresser i Fjordkraft. For å tjene eller tape penger?
For 2022 beregnet Dagens Næringsliv at statens strøminntekter i form av skatter og avgifter, inkludert moms, ville beløpe seg til rundt 80 milliarder kroner – eller en femdobling sammenlignet med foregående år. Omkring halvparten av dette ble betalt tilbake i form av strømstøtte.
Strømbransjen går fortsatt gode tider i møte. Samtidig er det i dag fritt fram for utlendinger å eie stadig mer av norsk strømproduksjon. Med økt offentlig «fattigdom», storsatsing på vindkraft, og økt press fra et energihungrig EU, kan vi om få år komme dit at utlendinger både har kontroll og eierskap til de meste. Dermed kan det bli sånn at det som en gang var vårt arvesølv, i stadig mindre grad – også på papiret – eies og kontrolleres av det norske folk.
Dette vil fullstendig ødelegge en fremtidig norsk energipolitikk. Med sterke utenlandske interesser – lokket hit av profittmotiv, stabile forhold og kort-tenkte politikere – er det ingen grunn til å tro at strømprisene vil komme tilbake til tidligere tiders nivå. Med et EU-tilpasset lovverk som tjener utenlandske interesser, får nasjonal motstand trange kår.
Er utenlandske interesser det samme som EUs interesser? Ja, i denne sammenheng. Det er ikke nok bare å si nei til EU, nei til EØS, nei til ACER. Vi må også jobbe for full nasjonal og folkelig kontroll over strømproduksjon, strømoverføring, strømsalg og strømpriser. Uansett hvor trusselen kommer fra. Strømmen må tas tilbake som viktig del av norsk infrastruktur.
Så lenge vi har et felles europeisk strømmarked er norske forbrukere og norsk næringsliv tapere. Tapet kan vendes til seier. Det forutsetter blant annet at høyrebølgen slås tilbake, at det blir rødgrønt stortingsflertall også etter neste valg, og at Europatilhenger Støre snarest mulig forlater statsministerkontoret.
Jan Christensen
Jan Christensen er leder i Drammen Nei til EU. Han skriver ukentlige nyhetsbrev som står for hans mening. Dette er brevet fra 11. mars 2023.
