Ikke bare mot Russland, men også mot oss som ikke er på krigsstien. Mot oss som sier at våpenstrømmen til Ukraina må stanse, at fredsforhandlinger må innledes og at krigen er en proxykrig (i tillegg til å være en borgerkrig og en krig mellom Russland og Ukraina).
Bare for å ta det mest elementære først: 21. mars hevdet Bjørgulv Braanen at det ikke er noen prinsipiell forskjell mellom USAs invasjon av Irak i 2003 og Russlands invasjon av Ukraina i fjor. Men det er det i høyeste grad, da USAs krig mot Irak var uprovosert, mot et land i en annen verdensdel, mens Ukrainas ledere siden 2014 har sagt at de fører krig mot naboen Russland, samt at de like lenge har hatt NATO-lands støtte til krigføringen. Det betyr ikke at Russlands invasjon var lovlig. Men det er store forskjeller mellom de to krigene.
I 2016 var USA-senatorene John McCain og Lindsey Graham utsendt til Ukraina, der de lovte president Porosjenko og ukrainske militære all den hjelp de trenger for å slå Russland. «Deres kamp er vår kamp», sa de til ukrainerne.
Både Porosjenko, Merkel og Hollande sa i løpet av 2022 at de saboterte Minsk-avtalene av 2014 og 2015 (som ville ha sikret ukrainsk kontroll over Donbass) for at Ukraina skulle vinne tid til å ruste opp mot Russland, mens Zelenskys rådgiver Arestovich i 2019 sa at en krig mot Russland er uunngåelig, vil komme i løpet av få år og vil sikre ukrainsk NATO-medlemskap.
Da Russland invaderte Ukraina i fjor hadde NATO væpnet Ukraina til Europas nest sterkeste hær etter Russland og det med tanke på krig mot Russland. Forsvarets Karen-Anna Eggen sa for noen uker siden at denne væpningen er årsaken til at Ukraina klarer seg såpass godt mot Russland, sammenlignet med hva for eksempel Tyskland, Frankrike og Storbritannia hadde klart gitt samme type invasjon.
Tross alt dette og mye mer jeg kunne ha nevnt fnyser Braanen av at krigen er en proxykrig (der USA/NATO bruker villige ukrainere som kanonføde). Han kan trøste seg med at han har alle sine kolleger og hele Stortinget med seg. Men ute i verden, utenfor ‘NATO-bobla’ vet folk og ledere bedre. Det er sjølsagt ikke for ingen ting at Kina kaller USA for «sjefsbrannstifteren», bare for å ta ett eksempel.
Ensrettingen i norske medier er nå total. Det eneste av dagsmediene som avviker fra ensrettingen er Steigan.no, som ‘tilfeldigvis’ også er det eneste som ikke får pressestøtte eller andre statlige privilegier, der Klassekampen er blant de mest privilegerte. «Tilfeldigvis» er det også Steigan.no vi blir forsøkt skremt til ikke å bruke, og Klassekampen er en av ‘skremmerne’. Og: kan det være tilfeldig at Norge, som tjener grovt på krigen, er blant de landene som er mest ensrettet for krig?
I flere NATO-land, som Hellas, Tyrkia og Slovakia er det flertall mot å sende våpen til Ukraina, samt at motstanden øker i andre land. Det store paradokset er at vi som vil ha slutt på denne galopperende galskapen, vestlige eliters ‘hellige’ krig mot Russland, må sette vår lit til at Donald Trump blir gjenvalgt i 2024, hvis han ikke blir arrestert. Eller at en lignende type blir president i USA. For faller USAs støtte til krigen faller naturligvis også Norge/NATOs støtte.
USA-strateger som Dick Cheney og Zbigniew Brzezenski har helt siden 1990-tallet snakket om å splitte opp Russland (ala Jugoslavia på 1990-tallet). Når man ser tilbake på politikken USA/NATO/EU har ført siden da er det grunn til å spørre hva som gir russerne grunn til å tro noe annet. Kan Braanen nedlate seg til å svare meg på det?
Kommentar: det ville Braanen ikke, verken på Facebook eller i Klassekampen. Dette til tross for at jeg ganske nylig har skrevet en bok om krigen, Krig, som bestilt? Den ignoreres også av «venstresidas avis».