oss 100 kroner!
Fagbevegelsen bør sette et kritisk søkelys på personlighetstester i arbeidslivet
Av Harald Øystein Reppesgaard.
Alle store bedrifter i Norge bruker ulike tester for å skille ut søkere til jobber privat som offentlig. I alt mellom 40 og 50 tester. Testingen er en tro på at det meste kan måles. Etter krigen har man fortsatt utvelgelsen av mennesker etter standarder og klassifiseringer utarbeidet av forskere som går i positivismens ærend. Alt skal telles som i fysikken og matematikken. Denne livsanskuelsen under dekke av vitenskap hadde sin glanstid og gjort til praksis før og under den 2. verdenskrig. IQ-testene kunne kvantifisere menneskenes evner, mentale habitus, moral og forventet handlingsmønster. Den førte til psykiatriens bruk av rasehygieniske argumenter for blant annet sterilisering av «mindreverdige» personer som tatere og omstreifere. Positivismen ga tidlig makthaverne sosial kontroll. Denne psykiatriens verste side er brukt til å definere menneskers plass i samfunnet gjennom normer, regler, moral og forventet atferd. Den førte til politisk og økonomisk kontroll av marginale grupper som var «unyttige» og «uproduktive» i samfunnet. De lå til last.
I debatten om bruk av personlighetstester forsikres det at man bare «hjelper» fram evner og egenskaper som kan brukes og videreutvikles til det beste for alle. De skal få fram de beste sider ved personligheten som «passer» til en bestemt jobb. Utsilingen er kalt å finne «egnethet» og å ha «endringskompetanse». Den sier ingenting om personens framtidige utvikling. De som tror det er like vitenskapelige som de som spår i kaffegrut. Bak de fagre ord ligger en helt annen tanke.
De groveste IQ-testene er nok foredlet og nye omfattende tester av personligheten er utviklet. Det er som algoritmer der alle kroker skal gjennomsøkes og oppbevares og brukes etter arbeidsgivers behov. Vi har regler om personvern innen ITK-verdenen, i media og det kreves av sosiale plattformer, men ikke av en som betaler for din arbeidskraft. En ansatt spør aldri sin arbeidsgiver om alle, til dels intime opplysninger, er tatt vare på. Om de er konfidensielle. Hva med de som (mis-)bruker dem til sin fordel; i sin maktposisjon? Har overgrep og misbruk gjennom historien om tester og personlighetsgranskinger, gitt vanlige mennesker noen muligheter til å forsvare seg mot slikt? Kan vi i dag sette inn «jobbsøkerhygiene» istedenfor «rasehygiene» i sorteringsvirksomheten? Målene er de samme. Sosial kontroll. Politisk kontroll.
Arbeidsgiverne bedyrer at man bare er ute etter enkle vurderingen av arbeidsevne og motivasjon. Det gjelder blant annet selskaper som Aker Solutions, Evry, DNV GL (Veritas), Hydro, Posten, Statoil, Telenor, Yara samt bemanningsselskaper som Adecco og Manpower. Hva er de store norske og internasjonale konsernene ute etter? Foruten å kartlegge intelligens, kartlegges holdninger, verdier og motivasjon. Hvilke holdninger og verdier er det som passer for en arbeidsgiver i dag? Holdninger og verdier er basert på den til enhver tid herskende overbygning som kultur, språk, normer, regler, juridiske lover, rettspraksis m.m. i samfunnet. I angloamerikanske tester som vi i tilpasset form bruker i Norge, står disse områdene sentralt i kartleggingsarbeidet av en arbeidssøker. Samfunnskritikere selv med IQ på 120 vil ikke få jobb f.eks. i virksomheter innen økonomi, jus, samfunnssikkerhet, samfunnsvitenskap o.l. dersom de har verdier som går i mot kapitalistiske samfunnsmodeller eller går inn for en politisk praksis som skal avskaffe dem. Å fremme verdier og holdninger som er revolusjonære er som å banne i kirka. Du får ikke jobb i dag innenfor fiskeoppdrett dersom du i en holdningstest avslører at du er for grunnbeskatning av næringa. Slike arbeidssøkere er ikke velkomne og sorteres ut på linje med fortidens behandling av samer, tatere, sigøynere, fattige og mentalt syke. Kommunisme var det samme som å bringe inn pest og kolera i privat og offentlig næringsliv under den kalde krigen. I dag er det nok å påpeke USAs og NATOs ansvar for stedfortrederkrigen i Ukraina for å bli marginalisert, selv om man bedyrer sin fordømmelse av Russland. Den selvpålagte munnkurven om Ukraina, etter press fra arbeidsgiverne til fredsforskere som Julie Wilhelmsen og Cecilie Hellestveit, sier mye om arbeidsgivers krav om å ha de «riktige» verdier og holdninger i jobben.
Når du søker en jobb og må ta tester som du ikke vet er av noenlunde kvalitet eller om brukeren kan det han driver med, så er du i en vanskelig situasjon. En kan ikke nekte å ta testen, og det er vanskelig å så tvil om verdien av testen. Det er et maktovergrep. Det er rett og slett et personovergrep. Men så lenge det er arbeidsledighet eller stor konkurranse om en stilling, vil mange søkere være villige til å svelge den kamelen. Det er helt reelt. Det er flere eksempler på dette. «Jeg er veldig skeptisk til tester, generelt sett. Først og fremst fordi tester har lav treffsikkerhet når det gjelder å forutsi hvem som kommer til å gjøre best mulig jobb. En annen grunn er den sjablongaktige framstillingen av personer. Med en gang du har gitt fra deg et testresultat, så har du fått en merkelapp», sier psykolog og professor William Brochs-Haukedal, dekan ved NHH Executive. Videre: »Men mennesker forandrer seg. Vi vet at hvis du er introvert når du er ung, så vil de alle fleste introverte bli mer ekstroverte i løpet av årene. Dette er noe du kan forandre på. Dermed blir merkelappene ofte feile.»
Professeor Brochs-Haukedals uttalelse er forsiktig og ikke provoserende i noen politisk retning men at hele testmanien i næringslivet er «et maktovergrep». Mellom linjene ligger det implisitt at maktovergrepet mot arbeidssøkeren er å uniformere verdier og holdninger slik at «uroelementer» lukes ut i utgangspunktet. Det kunne finnes mennesker med fordekte politiske holdninger på tvers av arbeidskjøpernes interesser som til og med kunne bli dyktige faglige tillitsmenn de kunne møte på den andre siden av forhandlingsbordet.
Jeg tror norsk fagbevegelse ikke vet nok om, eller har nok vilje til, å rydde opp i denne jobbsøkerhygienen. Dette er en sorteringsvirksomhet som er uten respekt for enkeltmenneskets rett til vern om sin integritet og er levninger fra en rasehygienisk fortid med utvelgelse av de «dyktige» og vraking av de «udyktige», uproduktive.
