oss 100 kroner!
Det hadde noe uunngåelig over seg da Vietnams president Nguyen Xuan Phuc trakk seg for fjorten dager siden. Mediene var fulle av spekulasjoner i flere uker som involverte Phucs nære familiemedlemmer i korrupsjonsskandaler.
Av M. K. Bhadrakumar.
Flere dusin tjenestemenn, inkludert to visestatsministre, ble tidligere fjernet fra sine stillinger i store skandaler med prisfiksing og tvilsomme provisjoner for Covid-19-testsett, samt bestikkelser for seter på charterfly som returnerte vietnamesiske statsborgere til landet under pandemien.
Det tiår gamle anti-korrupsjonsarbeidet til det vietnamesiske kommunistpartiets (KPV) generalsekretær, Nguyen Phu Trong, skjøt fart de siste årene og ser ut til å være motivert av bekymringer som er slående like de som Det kinesiske kommunistpartiet (KKP) og Xi Jinping har gitt uttrykk for. Fundamentalt sett er drivkraften bak det hele KPVs legitimitet som regjerende parti.
KPVs prioriteringer har endret seg etter tiår med imponerende økonomisk vekst. Vietnam er nest etter Hong Kong og Singapore når det gjelder økonomisk dynamikk i regionen. Hvis man skal ha en økonomi som er sterkt avhengig av handel og utenlandske investeringer, er det å fremme et sunt miljø for bedrifter ved å dempe utbredt korrupsjon en presserende nødvendighet for å tiltrekke utenlandske investorer. Ikke minst gjelder dette i en tid da globale produsenter har forsøkt å finne alternativer til Kina for sine forsyningskjeder.
Dessuten kan problemer i økonomisk utvikling føre til misnøye blant folk og påvirke sosial stabilitet, bremse økonomisk vekst og til slutt føre til tap av folks tillit til KPVs legitimitet. Den Berlin-baserte tenketanken The 2021 Corruption Perceptions Index av Transparency International rangerte Kina som nummer 66 blant 180 land og Vietnam på 87. plass, men i score sikret Kina bare 45 poeng av 100 og Vietnam 39.
Merkelig nok listet den felles erklæringen ut etter Trongs besøk i Beijing i november opp «forebygging og kontroll av korrupsjon og negative fenomener» blant samarbeidsområder mellom Vietnam og Kina. Dette var det første besøket på høyt nivå fra Kina etter partikonkongressen i oktober. KPV tar i bruk Kinas anti-korrupsjonskampanjer, og har angivelig bedt Kina om å trene sine kadrer til å gjennomføre anti-korrupsjonsundersøkelser.
Kinesisk styringspraksis er også tilstede i Vietnam – økende kontroll over internett, styrking av partiets makt, større statlig tilstedeværelse i økonomien og svekkelse av den utbredte innflytelsen fra næringslivet. I fjor ble 539 partimedlemmer tiltalt eller «disiplinert» for korrupsjon og «bevisste forseelser», inkludert ministre, topptjenestemenn og diplomater, mens politiet etterforsket 453 korrupsjonssaker, en økning på 50 prosent fra 2021.
I sitt nyttårsbrev for det nye måneåret for to uker siden skrev Xi Jinping til Trong: «Kina og Vietnam er et fellesskap med en felles fremtid som har strategisk betydning.» Trong svarte på sin side at han er «klar til å samarbeide med generalsekretær kamerat Xi Jinping for å… gjennomføre strategisk kommunikasjon om teorier og praksiser for begge lands respektive sosialistiske utvikling, og kartlegge kursen og lage strategiske planer for å sikre at relasjonene mellom to partier og to land utvikler seg kontinuerlig og når nye høyder.»
Motivasjonen bak anti-korrupsjonssatsingen i både Kina og Vietnam er i utgangspunktet å sikre at kommunistpartiet fortsetter å ha folkets støtte, og dermed befeste partiets sentrale rolle i landets politikk. KPV ser på sin «storebror» KKP for å søke en retning i neste fase av økonomisk fremgang som en «moderne og utviklet sosialistisk makt» (målet som ble satt på partikongressen til KPV i 2021.)
Det kan ikke være tilfeldig at ledende partifolkene som har blitt avsatt hovedsakelig representerte den «vestlige» fraksjonen eller den såkalte teknokratiske fløyen, noe som tyder på at Trong også er bekymret for partiets ideologiske og moralske integritet. Trong har angivelig en sterk avsky for de politiske klientnettverkene i partiet (klient her i betydning av korrupte relasjoner, o.a.).
Phuc som tidligere statsminister (2016-2021) er mye kreditert for å satt i verk reformer til fordel for forretningslivet. En kommentar i Deutsche Welle beskrev Phuc som en «vestorientert leder.» Den sa: «Han blir sett på som en av de viktigste teknokratene i det regjerende kommunistpartiet, og han hadde utviklet nære forbindelser med vestlige hovedsteder i løpet av sin tid i embetet. Omstillingen forventes å sementere makten til landets sikkerhetselite.»
Dette synet deles ofte av vestlige analytikere. Deutsche Welle-analysen beklaget: «Vietnams forretningsmessige og politiske forhold til vestlige stater har blitt enormt forbedret de siste årene… Men vietnamesiske kommunistiske apparater forblir skeptiske til vestlige intensjoner. Mange av dem frykter at vestlige demokratier sikter mot regimeskifte i ettpartistaten, og de reagerer på utenlandske organisasjoner som foreleser for regjeringen om menneskerettigheter …
«Det fremadstigende offentlige sikkerhetsapparatet er uten tvil mest på vakt mot samhandling med vestlige demokratier. Samtidig mister utenlandske diplomater raskt sine mest pålitelige kanaler i partiet, den typen tjenestemenn som uformelt gir informasjon og støtte.»
Noen vestlige analytikere sammenligner Trongs konsolidering av sin autoritet med konsolideringen av makten i Kina under Xi Jinping. Bill Hayton, den velkjente Vietnam-overvåkeren og forfatteren (Vietnam: The Rising Dragon) ved Chatham House (senteret for britisk overvåking og strategi, o.a.) bemerket sardonisk at Vietnams ledere ser på KKP «som en venn i deres kamp for å opprettholde kontrollen over Vietnam».
Hayton slo hardt: «Jeg tror det er en advarsel om at disse menneskene faktisk ikke skynder seg for å omfavne USA som en alliert eller noe sånt, men at de står vakt om sin egen autonomi, sine egne måter å gjøre ting på, og og at de faktisk de ser på Kina mer som en ideologisk partner enn USA. Og derfor vil Kina og Vietnam komme til å prøve å balansere sine relasjoner for alltid. Vietnam vil ikke komme løpende til USA.»
En slik paranoia stammer sannsynligvis fra frustrasjonen over at Vietnam er i ferd med å drive bort fra USAs Indo-Stillehavsstrategi på et tidspunkt da det i maktdynamikken i Asia-Stillehavsregionen kunne ha vært en «vippestat» for å begrense Kina. Vesten var trygg på sitt stadig større nettverk med fraksjoner innenfor den regjerende eliten i landet.
Phuc hadde ledet et press for å forbedre forholdet til USA, møtte ofte toppledere og var regelmessig tilstede på World Economic Forum i Davos. Likevel er paradokset at Vietnams økonomiske politikk neppe vil endre seg fundamentalt under partisjef Trongs ledelse. Den virkelige bekymringen til vestlige ledere er at maktbalansen i KPV og regjeringen nå kan utvikle seg mer til fordel for Kina og Russland.
Avsettelsen av Phuc kan ha en enklere forklaring: KPV-ledelsen har mistillit til ledere som er mer direkte involvert i næringslivet, og korrupsjon utgjør en eksistensiell trussel mot partiets integritet og legitimitet.
KPV-sentralkomiteens kunngjøring om Phucs avgang ga Phuc stor ros. Men den insisterte på at «han bærer lederens politiske ansvar for å la mange tjenestemenn, inkludert to visestatsministre og tre statsråder begå urett og feil som har fått svært alvorlige konsekvenser… Phuc, som er tydelig klar over sitt ansvar overfor partiet og folket, har sendt inn sin søknad om å få trekke seg fra sine posisjoner, slutte å jobbe og gå av med pensjon…»
Vi merker oss at den amerikanske regjeringsfinansierte Radio Free Asia inneholdt en kritisk kommentar som konkluderte med at «omstillingen setter scenen for mer indre maktkamp i oppkjøringen til valg av partileder i 2026 … Phuc ble sett på som en betryggende figur for vietnamesisk næringsliv og utenlandske investorer, og avsettelsen av ham avslører sprekker i toppen av det kommunistiske partiet.» Kanalen avslører sin irritasjon over at de best lagte planene for å oppfordre til et regimeskifte kan ha blitt forpurret. BBC la også på en lignende linje:
«Å lese vietnamesisk politikk er alltid vanskelig – kommunistpartiet tar sine beslutninger bak lukkede dører. Men generalsekretær Nguyen Phu Trong som er kjent for sin harde linje fikk en enestående tredje periode på fjorårets partikongress, og ser ut til å konsolidere sin autoritet ved å fjerne høytstående embetsmenn som blir sett på som mer vestlig og pro-business. Offisielt skjer alt dette i navnet til å bekjempe korrupsjon, men det er en indikasjon på en maktkamp i toppen av partiet… den sannsynlige forfremmelsen av flere sikkerhetsfokuserte tjenestemenn til toppen av partiet vil være dårlige nyheter.»
Trong har veltet Vestens spill. Betydningsfullt nok gjorde han dette etter at han kom tilbake fra et vellykket besøk til Beijing i oktober-november, hvor Trong og Xi Jinping bestemte seg for å styrke og utdype det omfattende strategiske samarbeidet og partnerskapet i den nye epoken.
Denne artikkelen ble først publisert på bloggen til M. K. Bhadrakumar:
