Av Jan Christensen.
Hvor ofte hører du at vi har tørrår? At lite regn tørker ut våre vannmagasiner? At Norge i sånne år er helt avhengig av å importere kraft gjennom våre utenlandskabler?
Tørrår brukes som argument både for å bygge ut mer kraft og for vår egen forsyningssikkerhet. Ikke minst av statsminister Jonas Gahr Støre.
For han er det viktig å få fram at vi ikke kan stå alene, og at vi også på energiområdet må knytte oss nærmere til Europa. Både med overføringskabler og politiske avtaler. Når tørrår sånn som i 2021 og 2022 er vi avhengig av å importere strøm for å unngå strøm-mangel. Vi må være lojal mot det «europeiske energisystemet» som har tjent oss så godt i alle år, sier han.
Den ideelle organisasjonen Faktisk.no stiller seg tvilende til Støres påstander om tørrår. Det var verken tørrår i fjor eller året før. Ifølge NVE, Norges Vassdrags- og Energivesen, var 2010 det året vi sist hadde tørrår i Norge.
Noen fakta er verdt å ta med seg:
- Våre vannmagasiner – hvorav flere er såkalte «flerårsmagasiner» – har en lagringskapasitet på nærmere 90 TWt. Det er 2/3 av vår årlige vannkraftbaserte strømproduksjon.
- Om vi ser på statistikk for siste 50-års-periode, har vi aldri hatt tørrår to år på rad. For framtida spår ekspertene både «våtere, varmere og villere» klima. Jamfør fjorårets klimafestival i Bergen.
- I den siste 20-års-perioden har våre vannmagasiner i gjennomsnitt fått et årlig vann-tilsig på 137 Terrawatt-timer (TWt).
Selv om tilsiget i 2010 var på et lavmål, 99 TWt, og vi valgte å nettoimportere 7,5 TWt, var det langt fra noen strømkrise. Også da hadde vi nok vann i våre magasiner til å være selvforsynt.
- Vår årlige vannkraftbaserte strømproduksjon, er i gjennomsnitt den samme som tilsiget, 137 TWt.
I 2021 netto-eksporterte vi 18 TWt av vår totale strømproduksjon.
- Anslag over fremtidig strømbehov er like usikre som ekspertenes spådommer om strømprisene. Mye vil også avhenge av energiøkonomisering og i hvilken grad det satses på «grønne» – ofte tapsbringende – prosjekter.
I fjor brukte husholdningene – som står for 30% av innenlands kraftforbruk – 8 TWt mindre strøm.
Altså:
1. Selv uten strømsparing og strømrasjonering har vi – og har vi hatt – nok vann til å dekke eget strømbehov. Både i normalår og i tørrår.
2. Kraftutveksling med andre land er i dagens Norge ingen nødvendighet, selv om det noen ganger kan være fordelaktig.
I dag går det i gjennomsnitt nær dobbelt så mye strøm ut av Norge som inn til Norge.
«Samfunnsøkonomisk» tjener vi på eksport når strømprisene er høye, og på import når det er overskudd av billig vind-kraft på kontinentet. Kraftutveksling bør innebære at det er balanse i strøm som eksporteres og strøm som importeres. Dessverre er dette, i de aller fleste år, fjernt fra virkeligheten.
Noe kan skyldes profittorienterte kraftprodusenter og EU-vennlige politikere som ønsker færrest mulig restriksjoner på eksport. Det eksporteres mer enn hva som er forsvarlig. Fyllingsgraden i vannmagasinene blir for lav.
Annet kan skyldes et EU/ACER-regelverk som vil tvinge oss til å eksportere over tredjeparten av den strøm vi produserer.
EØS-avtalen hindrer oss i å ta politisk og nasjonal kontroll over vår strømpolitikk og våre strømpriser. Vi er underlagt EU/ACER når det gjelder strømstyring og -prising, noe som ytterligere forverres dersom innføring av EUs energipakke 4. Selv bidrar vi med kostbare «grønne» prosjekter, ofte tvilsomme i global utslipps-sammenheng.
Dermed øker også faren for tomme vannmagasiner, kraftmangel og import av «skitten» og dyr EU-strøm. Uansett hvor langt unna vi er «tørrår».
Jan Christensen
Faktisk.no er organisasjon eid av VG, Dagbladet, NRK, Polaris Media og Amedia. Organisasjonens formål er å faktasjekke samfunnsdebatten og det offentlige ordskiftet i Norge. Faktisk.no virker mest opptatt av «konspirasjonsteorier».
I august i fjor gjorde de noe så sjeldent som å faktasjekke påstander fra Jonas Gahr Støre om at vår strømpriskrise skyldes tørrår, se denne artikkelen:
Støre skyldte på tørrår, men det har det ikke vært ifølge NVE
Jan Christensen er leder i Drammen Nei til EU. Han skriver ukentlige nyhetsbrev som står for hans mening. Dette er brevet fra 25. februar 2023.