Det er en klar indikator på at friheten forsvinner fra våre såkalte vestlige demokratier at Sy Hersh uten tvil den største nålevende journalisten ikke kan få denne monumentale avsløringen på forsiden av Washington Post eller New York Times, men må selvpublisere på nettet.
Av Craig Murray.
Hersh forteller historien om USAs ødeleggelse av Nordstream-rørledningene i rettsmedisinsk detalj, og gir datoer, klokkeslett, metode og militære enheter involvert. Han skisserer også det viktige poenget at det norske forsvaret jobber sammen med den amerikanske marinen i operasjonen.
Et poeng Sy ikke stresser mye, men det er verdt å si mer om, er at Norge og USA selvfølgelig er de to landene som har tjent økonomisk i enorm grad på å sprenge rørledningen.
De to landene har ikke bare fått enorme eksportoverskudd av hoppet i gassprisene, men Norge har direkte erstattet russisk gass for rundt 40 milliarder dollar per år. Fra 2023 vil USA komme på denne listen på andreplass bak Norge, etter åpningen de siste to månedene av to nye Liquefied Natural Gas-terminaler i Tyskland, bygget for å erstatte russisk gass med forsyninger fra USA og Qatar.
Så Russland tapte massivt økonomisk på ødeleggelsen av Nordstream og hvem tjente på det? USA og Norge, de to landene som sprengte rørledningen.
Men selvfølgelig har denne krigen ingenting med penger eller hydrokarboner å gjøre og handler om frihet og demokrati…
For å komme tilbake til Hershs beretning, spesielt interessant er rekken av avgjørelser tatt for å unngå klassifisering av operasjonen på forskjellige måter som ville kreve at den rapporteres til kongressen. Når det gjelder USAs historie, burde dette være en stor sak.
Når den utøvende makta begår det som er en krigshandling uten godkjenning fra lovgiverne er det grunnleggende grunnlovsstridig. Men det er en av de sjarmerende restene av demokrati som den nyliberale elitekonsensusen stille kan omgå i dag.
Hersh beskriver den velkjente bakgrunnen i overbevisende detaljer, inkludert det faktum at amerikanerne, fra Biden og ned, helt åpent og effektivt kunngjorde hva de skulle gjøre.
Men det som bekymrer meg mest med hele historien er mainstreammedienes enstemmige medvirkning til å ignorere det helt åpenbare.
Medielinja som her ubarmhjertig ble etterapet av BBC og de korporasjonenes medier var at russerne sannsynligvis sjøl hadde sprengt rørledningen som de hadde brukt så store ressurser og tre tiår med intens diplomatisk aktivitet på, og som skulle være nøkkelen til Russlands mest verdifulle inntektskilde for de neste 40 årene.
Dette var alltid bokstavelig talt utrolig. Du må være sinnsforvirret for å tro det.
Det lærte meg faktisk ikke bare at vi virkelig er i totalitarismens og den store løgnen, men jeg lærte noe veldig viktig om hvordan den store løgnen fungerer.
Hemmeligheten er ikke at folk virkelig tror på en opprørende påstand. Hemmeligheten er at folk virkelig tror at de er i en kamp mellom det gode mot det onde og det er nødvendig å akseptere fortellingen som fremmes for å bekjempe det onde.
Ikke still spørsmål, bare følg etter. Hvis du stiller spørsmål, fremmer du ondskap.
Jeg er sikker på at det er slik det fungerer.
Statens og korporasjonenes stenografjournalister er faktisk intelligente individer. Hvis de tenkte seg om, ville de innse at fortellingen om at Russland sprengte sin egen rørledning er det reneste vrøvl.
Men de er overbevist om at det er moralsk feil å tenke på det.
Det er grunnen til at ingen av dem utfordret de like ville påstandene om at Russland gjentatte ganger bombet sine egne styrker som okkuperte atomkraftverket Zaporizhzhia, og det var faktisk grunnen til at ingen av dem utfordret den fullstendig latterlige offisielle versjonen av Skripal-historien.
Jeg fortalte tidligere anekdoten fra da jeg jobbet i Foreign and Commonwealth Office (FCO) og spurte en god venn om han virkelig trodde på feilinformasjonen om irakisk masseødeleggelsesvåpen som han var involvert i.
Han svarte med å referere til videospillet Championship Manager (nå omdøpt til Football Manager), som vi pleide å spille sammen. Han sa at da han var med i kampen, var det oppslukende, han var manager for Liverpool, og det opptok ham fullt ut.
På samme måte, da han gikk gjennom portene inn til FCO var verdenen av etterretningsrapporter oppslukende og Irak hadde disse masseødeleggelsesvåpenene inne i den verdenen. Han jobbet i «virkeligheten» til FCO. Med en gang han dro derfra om kvelden,levde han i en annen virkelighet, verdenen sammen med oss på puben.
Jeg vet om en eller to journalister som er flinke nok til å løsrive sitt faglige resultat fra det de egentlig tenker på en lignende måte. (Jeg hadde en gang en samtale i denne retningen med Jeremy Bowen i Tasjkent.)
De fleste tenker imidlertid ikke slik. De mener rett og slett at alle retttenkende mennesker støtter den historiske kampen mot de onde russerne, så da må det være riktig å lese opp propagandaen uten å tenke for mye over det.
De av oss som er kritiske til den aggressive promoteringen av krig i Europa er ikke bare utestengt fra alle mainstreammedier og begrenset til små nisjer i internettet, og selv da sterkt undertrykt på sosiale medier (det er grunnen til at Sy Hershs artikkel ikke har nådd ut til millioner av lesere slik den fortjener).
Vi kan ikke engang oppnå forsamlingsfrihet.
To etablerte venstreorienterte arenaer har kansellert Nato-møtet nr. 2 jeg skal tale i London 25. februar. Conway Halls grunner for kansellering inkluderte trusler mot finansiering og frykt for sikkerheten til ansatte.
Vi er nå redusert til et geriljamøte, hvor stedet i London sentrum ikke vil bli annonsert før kvelden før.
Er dette virkelig et demokrati, hvor det ikke er mulig for meningsmotstandere å holde et folkemøte uten hemmelighold og utflukter og hvor man må gjemme seg for tilhengere av staten?
Jeg oppfordrer deg til å møte opp på dagen, uansett hva du synes om emnet, for å støtte retten til ytringsfrihet.
Jeg har et annet syn enn kanskje alle de andre foredragsholderne fordi jeg ikke ser på Russlands invasjon av Ukraina som legitim.
Men jeg er også imot NATO-utvidelsen som er en underliggende årsak til krigen, og er også fullstendig imot NATO.
NATO er en krigsmaskin som suger ressurser fra arbeidende mennesker til fordel for det militærindustrielle komplekset og som utløser ødeleggende katastrofer i utviklingsland som ikke stiller sine naturressurser til rådighet for vestlige milliardæreliter.
Dette er også et grunnleggende redskap i propagandaapparatet som manipulerer og kontrollerer samfunnet vårt. Spesielt gjelder dette ettersom motfortellinger og dissidenttanker nå er strengt og systematisk utelukket.
Det er ikke lenger et Overton-vindu med tillatt debatt. (Overtonvinduet) er den bredde av idéer som tolereres som en del i den offentlige diskursen, o.a.). Det har blitt smalere og mindre og bør døpes om til Overton brevsprekken.
En av de små vanskelige rett nede i bunnen av døren. Med en veldig kranglete åpningsmekanisme og snerrende bikkjer som vokter den.