oss 100 kroner!
Israels tidligere statsminister Naftali Bennett sa i et intervju som ble lagt ut på YouTube-kanalen hans lørdag at USA og dets vestlige allierte «blokkerte» hans forsøk på å mekle mellom Russland og Ukraina for å få slutt på krigen i dens tidlige dager.
Av Dave DeCamp, Anti-War.
4. mars 2022 reiste Bennett til Russland for å møte president Vladimir Putin. I intervjuet beskrev han sin mekling på det tidspunktet mellom Putin og Ukrainas president Volodymyr Zelensky, som han sa han koordinerte med USA, Frankrike, Tyskland og Storbritannia.
Bennett sa at begge sider gikk med på store innrømmelser under hans meklingsinnsats. Fra russisk side sa han at de droppet «denazifisering» som et krav for våpenhvile. Bennett definerte «denazifisering» som fjerningen av Zelensky. Under sitt møte i Moskva med Putin sa Bennett at den russiske lederen garanterte at han ikke ville prøve å drepe Zelensky.
Den andre innrømmelsen Russland gjorde, ifølge Bennett, er at de ikke ville søke nedrustning av Ukraina. For ukrainsk side «ga Zelensky avkall» på at han ville søke NATO-medlemskap, noe Bennett sa var «årsaken» til Russlands invasjon.
Også andre rapporter på den tida at Russland og Ukraina skulle ha myknet opp sine posisjoner. Med henvisning til israelske tjenestemenn rapporterte Axios 8. mars at Putins «forslag er vanskelig for Zelensky å akseptere, men ikke så ekstremt som de forventet. De sa at forslaget ikke inkluderer regimeskifte i Kiev og tillater Ukraina å beholde sin suverenitet.»
Bennett diskuterte hvordan vestlige ledere så på hans meklingsarbeid, og sa at den daværende britiske statsministeren Boris Johnson tok en «aggressiv linje» mens Frankrikes president Emmanuel Macron og Tysklands kansler Olaf Scholz var mer «pragmatiske». Bennett sa at president Biden vedtok «begge» posisjoner.
Men til syvende og sist motsatte de vestlige lederne seg Bennets innsats. «Jeg vil si dette i vid forstand. Jeg tror det var en legitim beslutning fra Vesten om å fortsette å angripe Putin og ikke [forhandle],» sa Bennett.
På spørsmål om vestmaktene «blokkerte» meklingsarbeidet, sa Bennet: «I utgangspunktet, ja. De blokkerte den, og jeg tror de tok feil.»
Bennett forklarte sin beslutning om å mekle og sa at det var i Israels nasjonale interesse å ikke velge side i krigen, med henvisning til Israels hyppige luftangrep i Syria. Bennett sa at Russland har S-300 luftvern i Syria og at hvis «de trykker på knappen, vil israelske piloter dø».
Forhandlingene mellom Russland og Ukraina stoppet ikke med Bennetts innsats. Senere i mars møttes russiske og ukrainske tjenestemenn i Istanbul, Tyrkia, og fulgte opp med virtuelle konsultasjoner. I følge beretningen til tidligere amerikanske tjenestemenn som snakket med Foreign Affairs , ble de to sidene enige om rammen for en foreløpig avtale. Russiske tjenestemenn, inkludert Putin, har sagt offentlig at en avtale var nær etter Istanbul-samtalene.
Men forhandlingene mislyktes til slutt etter mer vestlig press. Boris Johnson besøkte Kiev i april 2022, og oppfordret Zelensky til ikke å forhandle med Russland. Ifølge en rapport fra Ukrainska Pravda sa han at selv om Ukraina var klar til å signere en avtale med Russland, var ikke Kievs vestlige støttespillere det.
Senere i april sa den tyrkiske utenriksministeren Mevlut Cavusoglu at det var noen NATO-land som ønsket å forlenge krigen i Ukraina. «Etter samtalene i Istanbul trodde vi ikke at krigen ville ta så lang tid … Men etter NATOs utenriksministermøte var det inntrykk av at … det er de i NATOs medlemsland som ønsker at krigen skal fortsette, la krigen fortsette og Russland blir svakere. De bryr seg ikke så mye om situasjonen i Ukraina, sa Cavusoglu.
Noen dager etter Cavusoglus kommentarer, innrømmet forsvarsminister Lloyd Austin at et av USAs mål med å støtte Ukraina er å se Russland «svekket».
