oss 100 kroner!
– Dramatiske tall, siterer Forskning.no om effekten av mRNA-vaksiner i en sponset artikkel. Studien det vises til er en modelleringsstudie.
Av Julia Schreiner Benito, redaktør i hemali, 2. februar 2023.
I en artikkel kalt «mRNA-teknologien har fungert ekstremt godt» publisert 26.1. hevder Forskning.no at vaksinene har spart 19.8 millioner liv. Sitat:
«Det er nylig gjort en grundig undersøkelse av dette, som ble publisert i det medisinske tidsskriftet Lancet Infectious Disease. Her har forskere modellert hva vaksinene har betydd i praksis. Resultatene viser at allerede det første året med vaksineringer, ble 19,8 millioner dødsfall unngått. Dette betyr at nesten to tredjedeler av alle Covid-dødsfall ble unngått, sammenlignet med en situasjon uten vaksiner. Det er dramatiske tall.»
En modelleringsstudie er bare så god som dataene du fôrer den med.
Forskning.no og mange andre viser til overnevnte «grundige» studie for å vise til vaksinenes effekt, men en modelleringsstudie er bare så god som dataene du fôrer den med. Her har modellen blitt matet med tall som sterkt overdriver mRNAs effekt og dødelighet av covid. Samtidig som bivirkninger av mRNA-vaksinene blir undervurdert.
-Annonse-
Studien er et eksempel på en nye måte for modellering, helt ulik kohortstudier og randomiserte kontrollerte studier. I studien har en tatt globale tall hvor PCR-testen med sine begrensninger brukes ukritisk, og en trekker konklusjoner fra disse.
Sponset av SINTEF som tar oppdrag for en vaksinefabrikk
På slutten av artikkelen fra Forskning.no får vi vite at den er sponset og skrevet av SINTEF, et privat forskningsinstitutt som tar oppdrag fra private selskap. Nå tar SINTEF oppdrag som omhandler mRNA.
ECAM Norway, som eier Norges eneste vaksinefabrikk, signerte i 2021 en intensjonsavtale med SINTEF om utvikling av en plattform for produksjon av mRNA-vaksiner.
Her skriver altså SINTEF en artikkel på bakgrunn av et oppdrag fra en kommersiell aktør.
Omtrentlig om bivirkninger
Artikkelen fra Forskning.no konkluderer også om bivirkninger av mRNA-vaksinene:
«Det viktigste her er at det ikke er oppdaget noen nye, alvorlige bivirkninger – og det er egentlig ganske fantastisk, når en tenker på det ekstremt høye antallet personer som har tatt vaksinene», siteres forsker Sven Even Borgos fra SINTEF.
Her overser forskerne at vi ser ser 14 ganger mer bivirkninger enn dem som svineinfluensavaksinen ga. I artikkelen hevdes det også at det ikke er oppdaget nye, alvorlige bivirkninger. Nedenfor ser du side én av ni fra Pfizers analyse av mulige bivirkninger av deres mRNA-vaksine. At en ikke finner nye bivirkninger utover disse, skal mye til.
Norsk professor: – Eksperimentell genterapi og mangelfull forskning.
Derfor er utsagnet om at det er «ganske fantastisk at en ikke her oppdaget noen nye, alvorlige bivirkninger» tynt. Dessuten er en rekke bivirkninger nå oppdaget, men ennå ikke registrert.
Vaksineskader
I oktober 2021 var det produsert over 100 fagfellevurderte artikler om vaksineskader. Det ble blant annet rapportert om forekomst av hjertemuskelbetennelse, hjerteposebetennesle og kombinasjonen av disse. Dette er tilstander som forekommer meget sjelden i befolkningen generelt, men slike er nå rapportert fra alle land, beskrevet i medisinsk vitenskapelige artikler fra hele verden.
Fra arbeidet til en tysk patologgruppe har en også økt forståelse for hva som kan forklare den urovekkende økningen av plutselig dødsfall (Sudden Death Syndrome- SDS).
Siste rapport fra legemiddelverket begynner å bli gammel
Den siste rapporten om bivirkninger fra Statens legemiddelverk er datert 22.11.2022. Det er da meldt til sammen 268 dødsfall knyttet til covid-19 vaksinasjoner. De meldes her til sammen 7373 alvorlige bivirkninger hvorav 59 prosent er yngre en 60 år og 20 prosent er under 40 år. Da det ikke oppgis aldersfordelingen på vaksineassosierte dødsfall, kan vi ikke vite hvordan disse er fordelt i de forskjellige aldersgruppene.
Hvorfor publiserer ikke Statens legemiddelverk data for hver aldersgruppe for vaksinedødsfall slik man gjør med assosierte covid-19 dødsfall?
Betydelig overdødelighet
Data fra den europeiske overvåkning ww.euromomo.eu viser klart at den betydelige overdødeligheten som tilkom i 2021 var knyttet tidsmessig til tiden hvor man begynt med vaksinering. Dette vises klarest i aldersgruppen 15 til 44 år.
Tall for covid-19-assosierte dødsfall i Dødsårsaksregisteret i 2021 – FHI viser forholdsmessig veldig få assosierte dødsfall under 60 år og ubetydelig antall under 40 år og ingen dødsfall under 30 års alder.
Tidligere forsøk på vaksine mot koronavirus feilet
Tidligere forsøk på å utvikle en vaksine mot koronavirus feilet på grunn av organskader i dyreforsøk – såkalt «antistoff avhengig forsterkning». Det var derfor overraskende at en raskt skulle få en slik vaksine på markedet. Denne anvender en ny genteknologi som aldri har vært brukt for vaksiner, men bare prøvd i fase 2-studier i genterapi hos terminale kreftpasienter.
I videoen under forklarer den tidligere nasjonale forskningsdirektøren i Frankrike – Alexandra Henrion Caude – hvorfor mRNA-teknologien i vaksinesammenheng er prematur og hvorfor rapporterte meldinger om bivirkninger er alarmerende:
Den siste artikkelen publisert gjennom Cochrane-samarbeidet som ser på vaksiner mm fra 29. januar 2018 konkluderer:
«Usikkerheten om årsak og opprinnelse til ILI – influenzalike illness – dens lunefulle natur og den svake korrelasjonen mellom immunitet og beskyttelse, peker på mulige årsaksfaktorer eller samtidige faktorer i opprinnelsen til både ILI og influensa. Med andre ord kan virussmitte bare være én av nødvendige faktorer for at et tilfelle av influensa eller ILI skal manifestere seg. Vi avventer å se om noen har interesse eller mot til å utvikle effektive måter å kontrollere øvre respiratoriske virussyndromer. I mellomtiden vil våre vurderinger forbli et vitnesbyrd om den vitenskapelige svikten i industrien og regjeringer for å belyse de viktigste kliniske resultatene for pasienter.»
Dette er altså gruppen som har gjennomgått all litteratur som er publisert rund influensa og vaksiner de siste 23 år.
Denne artikkelen ble først publisert av magasinet hemali.
