oss 100 kroner!
Det er en amerikansk og alliert stedfortrederkrig mot Russland som siden 24. februar 2022 har herjet på slagmarkene i Ukraina, og hvert eneste aspekt av den har så langt feilet. (Ukraina-Russland-krigen er faktisk en USA-Russland krig, fordi USA har kontrollert Ukrainas regjering helt siden februar 2014)
Av Eric Zuesse – 3. februar 2023
Militært har konsensusen blant eksperter i de amerikanske og allierte landene endret seg fra at Russland tapte krigen i 2022 da russiske styrker trakk seg tilbake fra Kharkiv på våren og Kherson på høsten, til at det er de amerikanske og allierte styrkene (disse er ukrainske soldater som er utstyrt med amerikansk og alliert finansiering og våpen) som nå taper krigen mens NATO går tom for våpen og ammunisjon til å sende dit, og likevel fortsetter Russland uavbrutt å levere nye våpen og ammunisjon og sakte, men sikkert tar ny mark i Ukraina. Denne utmattelseskrigen går veldig dårlig for Vesten (den amerikanske imperiale regjeringen og dens utenlandske ‘allierte’ eller kolonier — spesielt de i Europa: EU og NATO).
Økonomisk sier ekspertuttalelser i Vesten i økende grad at sanksjonene deres som var ment å kvele Russlands økonomi så langt har vært en massiv og slående fiasko, som sannsynligvis har gjort mer skade på USAs europeiske ‘allierte’ enn på Russland. Hvis dette viser seg å være sant, vil hele trossystemet som har stått bak Vestens anti-Russland-sanksjoner (som faktisk begynte med Obama-tidens Magnitsky Act-sanksjoner i 2012) kollapse.
Den 31. januar hadde New York Times overskriften «Russland omgår vestlige straffer med hjelp av venner: En økning i handel med Russlands naboer og allierte gir én grunn til at økonomien forblir så motstandsdyktig etter omfattende sanksjoner». Avisen rapporterte videre:
Russisk handel ser i stor grad ut til å ha returnert til der den var før invasjonen av Ukraina i februar i fjor. Analytikere anslår at Russlands import allerede kan ha kommet seg til førkrigsnivå, eller vil snart gjøre det, avhengig av modellene deres.
Delvis kan det skyldes at mange nasjoner har funnet det vanskelig å slutte å operere i Russland. Nyere undersøkelser viste at færre enn 9 prosent av selskapene basert i EU og G7-landene hadde solgt noen av sine russiske datterselskaper. Og maritime sporingsfirmaer har sett en økning i aktiviteten til handelsflåter som kan hjelpe Russland med å eksportere sin energi, og tilsynelatende omgå vestlige restriksjoner på disse salgene. …
Noen selskaper, inkludert H&M, IBM, Volkswagen og Maersk, stanset operasjoner i Russland etter invasjonen, med henvisning til moralske og logistiske grunner. Men den russiske økonomien har vist seg overraskende motstandsdyktig, og har reist spørsmål om effektiviteten til Vestens sanksjoner. Land har hatt vanskeligheter med å redusere avhengigheten av Russland for energi og andre grunnleggende råvarer, og den russiske sentralbanken har klart å støtte opp verdien av rubelen og holde finansmarkedene stabile.
Mandag sa Det internasjonale pengefondet at det nå forventer at den russiske økonomien vil vokse med 0,3 prosent i år, en kraftig forbedring fra det tidligere anslaget som var en sammentrekning på 2,3 prosent. …
Matthew Klein, en økonomiskribent og medforfatter av «Trade Wars Are Class Wars», er en [av de pro-amerikanske ekspertene som synes dataene er urovekkende]…. Global eksport til Russland har mest sannsynlig hentet seg inn fullt ut i desember, selv om mange land ennå ikke har publisert sine handelsdata for måneden, sa han.
«Det meste av denne oppgangen har samlet sett vært drevet av Kina og Tyrkia», sa Klein.
Det er uklart hvor mye av denne handelen som bryter med sanksjoner pålagt av USA og Europa, men mønstrene er «mistenkelige», sa han. «Det ville være i samsvar med ideen om at det er måter å omgå noen av sanksjonene».
Silverado Policy Accelerator, en ideell organisasjon i Washington, publiserte nylig en lignende analyse som anslo at verdien av russisk import fra resten av verden hadde oversteget nivåene før krigen i september.
Samsung og Apple, tidligere store leverandører av russiske mobiltelefoner, trakk seg ut av det russiske markedet etter invasjonen. Eksporten av populære kinesiske telefonmerker, som Xiaomi, Realme og Honor, falt også i utgangspunktet da selskaper slet med å forstå og takle nye restriksjoner på sending av teknologi eller internasjonale betalinger til Russland.
Men etter en «tilpasningsperiode» begynte kinesiske merker å ta av i Russland. … Den samlede kinesiske eksporten til Russland nådde rekordhøyde i desember, og bidro til å oppveie et bratt fall i handelen med Europa. … Forsendelser til Russland av andre produkter, som personbiler, har også tatt seg opp igjen. Og Kina har økt eksporten av halvledere til Russland, selv om Russlands totale brikkeimport forblir under førkrigsnivået. …
Ami Daniel, administrerende direktør i Windward, et maritimt dataselskap, sa at han hadde sett hundrevis av tilfeller der folk fra land som De forente arabiske emirater, India, Kina, Pakistan, Indonesia og Malaysia kjøpte fartøyer for å prøve å sette opp et ikke-vestlig handelsrammeverk for Russland.
«I utgangspunktet har Russland forberedt seg på å kunne handle utenfor regelverket», sa han.
New York Times er en av den amerikanske regjeringens fremste propagandister, så alle ekspertene som den intervjuet for artikkelen var de som den amerikanske regjeringen godkjenner og de er ikke på noen av CIAs, Googles eller andres lister over personer som ikke skal kunne intervjues. For eksempel: påstanden om at «Russland har i bunn og grunn forberedt seg på å kunne handle utenfor regelverket» er usann, fordi for at en internasjonal sanksjon skal være i samsvar med, og en del av internasjonal lov, må den sanksjonen først godkjennes av FNs sikkerhetsråd. En artikkel fra 2013 med navn «Effectiveness Of Economic Sanctions: Empirical Research Revisited» (også her), publisert av Clute Institute, gir en god oppsummering av den folkerettslige statusen til sanksjoner; og på denne artikkelens fjerde side står det:
[FNs] Sikkerhetsråd er et av de seks hovedorganene i FN, og dets fullmakter inkluderer etablering av «sanksjoner» som et tiltak som skal tas mot en stat for å fremme internasjonal fred og sikkerhet. Sett artikkel 41 og 25 i kapittel VII samlet, skal alle økonomiske sanksjoner godkjent av Sikkerhetsrådet bli obligatoriske for alle medlemmer.
Hvis ikke, er de ikke «obligatoriske», men bare frivillige. Ingen amerikansk sanksjon mot Russland (og begge nasjonene er blant de fem permanente medlemmene av Sikkerhetsrådet) har noen gang blitt «godkjent av Sikkerhetsrådet». Følgelig var den setningen i NYTs artikkel en løgn – den internasjonale handelen mellom Russland og andre nasjoner er ikke «handel utenfor regelverket». Det er bare utenfor USAs lov (og disse sanksjonene begynte å bli pålagt av USA under Obama i 2012, på grunnlag av løgner, selv på den tiden), men USA er ikke en internasjonal organisasjon og har ingen autorisasjon til å opptre som om det er FN; så ingen nasjon har noen internasjonal juridisk forpliktelse til å følge det som i hovedsak er tvang fra det amerikanske regimet. NYTs uttalelse om at dette er «handel utenfor lov og rett» er løgn.
Til tross for at NYT er et amerikansk propagandaorgan og dermed tidligere har kjørt hardt på at Russland taper krigen i Ukraina, retter avisen seg nå for de nye instruksjonene den har fra agenter for sin regjering, og disse instruksjonene ser ut til å være å klargjøre den amerikanske befolkningen for nederlag i Ukraina. Det vil ikke være som nederlagene USA har opplevd på steder som Vietnam, Irak, Libya, Jemen, Venezuela og Afghanistan, for dette vil helt klart være – hvis det skjer i det hele tatt – et nederlag mot Russland, nasjonen som den amerikanske regjeringen har forsøkt å beseire siden 24. februar 1990. Et nederlag av en slik størrelsesorden vil være et vendepunkt i verdenshistorien.
Denne artikkelen ble publisert av The Duran:
All aspects of the U.S.-and-allied war against Russia are now failing
Oversatt til norsk for steigan.no av Runar B.
Eric Zuesse er skribent for nettmagasinet The Duran.
