oss 100 kroner!
Ingen kan gjøre akkurat som de vil. Det gjelder deg og meg, og det gjelder mellom stater. Eller for å si det på en annen måte: hvis du opplever at jeg oppfører meg på en måte som er truende eller farlig for deg eller andre, er du i din fulle rett til å si STOPP og eventuelt si ifra om mulige konsekvenser.
Det var det Russland gjorde da de i 1994 skjønte at NATO hadde planer om å bryte løftet fra 1990 om ikke å ekspandere østover, noe NATO da lovte av hensyn til Sovjetrusslands sikkerhet. NATOs erkjente altså at dette var viktig for Russland! Men det var da og ikke nå.
The Atlantic Alliance and European Security in the 1990s
“This will also be true of a united Germany in NATO. The very fact that we are ready not to deploy NATO troops beyond the territory of the Federal Republic gives the Soviet Union firm security guarantees”.
Da Jeltsin i 1994 ble kjent med at NATO likevel planla å ekspandere ble han RASENDE. Men det stanset ikke NATO. Etter å ha brutt løftet en rekke ganger, ved å ta inn i alt 10 land, sa NATO i 2008 at de også skulle ta inn Ukraina og Georgia. Da sa Russland STOPP. Nok er nok. Hvis NATO går over denne røde linjen vil vi gjøre det som er nødvendig for å hindre det, sa Putin.
Men NATO fortsatte, også etter at Russland seinere i 2008 hadde vist at de kunne sette militærmakt bak kravene, etter et georgisk angrep på Sør-Osettia, sannsynligvis oppmuntret av løftet om NATO-medlemskap. Og i 2014 klarte USA med hjelpere å installere et marionettregime i Ukraina, som i løpet av noen måneder begynte å bombe den russiske befolkningen i øst fra lufta, fortsatt med NATOs støtte. Og NATOs støtte til denne krigføringen, samt væpning av Ukraina til formålet, fortsatte helt fram til desember 2021, da Russland kom med en kravliste til NATO som inkluderte en garanti mot at Ukraina skulle bli medlem i ‘forsvarsalliansen’.
Men NATO med Jens Stoltenberg fortsatte å provosere, med løfter om å hjelpe Ukraina inn i NATO, uten vilje til det minste kompromiss. Det enkleste NATO kunne ha gjort var å garantere at Ukraina ikke skulle bli med i NATO. Men ikke en gang det ville NATO gjøre. Mye tyder derfor på at beslutningstagerne i USA/NATO ønsket opptrapping av krigen gjennom å få Russland til å invadere. For ellers hadde de rett og slett ført en annen politikk.
NATO-utvidelsene følger omtrent samme mønster som da USA presset restene av USAs urbefolkning sammen på stadig færre og mindre reservater, etter å ha brutt en lang rekke løfter til samme befolkning (uten sammenligning forøvrig, grunnet Russlands kolossale størrelse, men Amerikas urinnvånere hadde også opprinnelig enorme områder til sin disposisjon). Det samme mønsteret så russerne i løpet av 1930-tallet, da flere og flere land i Europa, og Japan, lagde avtaler med Hitler istedenfor med dem. Russerne kjenner altså lusa på gangen.
Da Russland invaderte 24. februar i fjor hadde i tillegg rundt 15.000 blitt drept i krigen i Øst-Ukraina, de fleste på den russiske siden, og bortimot en million hadde flyktet til Russland, mens NATO hadde væpnet Ukraina til tennene, nettopp med tanke på krig mot Russland. Men det er kun Russland som har skylda for krigen, blir vi fortalt. Skyldes dette uvitenhet eller uærlighet?
